- Jeg er enig i at TT- kjøring ikke har levd opp til det vi skal forvente, sier sosialbyråd Julianne Ferskaug (V).Foto: Arnsten Linstad
Sosialbyråden om Ruters TT-kollaps: - Jeg skjønner frustrasjonen til Ane (19) og alle som har problemer
Ett år etter at Ruter fikk 50 millioner for å rydde opp i rotet rundt TT-kjøring, opplever brukere igjen at drosjene ikke henter eller leverer til avtalt tid. En av de som rammes er 19 år gamle Ane, som ofte kommer for sent på skolen.
Foran utgangsdøra hjemme har foreldrene til Ane Feyling (19) satt en ørelappstol.
Da slipper i det minste eleven ved Nydalen videregående skole å stå ute i kulda og vente på TT-drosjen, som ofte ikke kommer til oppsatt tid.
Anes mor, Elisabeth Bjaanes, forteller at klokkeslettene som er bestilt allerede før skolestart på høsten, endres nærmest vilkårlig.
Får ikke hjelp fra Ruter
Dermed er det ofte umulig for 19-åringen å komme tidsnok til undervisning.
– Av og til får vi et estimert hentetidspunkt om morgenen, som er langt senere enn normalt hentetidspunkt. Altså planlegges det for at Ane skal komme for sent på skolen alt dagen i forveien, sier mor Elisabeth Bjaanes.
– Det får konsekvenser for Ane (19) og for skolen, som må betale overtid for assistenter som må vente sammen med henne. Det får også konsekvenser for oss foreldre, sier mor Elisabeth Bjaanes (til h.).Foto: Privat
Hun legger til at det hender TT-bilen på samme tur i tillegg må hente en annen elev som også skal rekke undervisning.
– Når jeg ringer Ruter med en gang, altså kvelden før og prøver å endre estimert hentetid til normalt tidspunkt, sier Ruter at de prøver, men det skjer ikke noe, sier Bjaanes.
Det er Ruter som har ansvaret for TT-kjøring i Oslo. Det fylkeskommunalt eide selskapet overtok ansvaret fra private Oslo Taxi i 2022. Kort tid etter at Ruter overtok TT-ansvaret, startet kaoset.
Nytt byråd - nytt TT-kaos
Skoleelever som er avhengig av TT-kjøring ble levert til feil sted på feil tid. Rullestolbrukere var ikke forsvarlig sikret og veltet inne i drosjene. Og det var timelange telefonkøer av fortvilte foreldre og foresatte.
Ane Feyling (19) er så vant til at TT-drosjen er kraftig forsinket at mor og far har satt en lenestol til henne ved utgangsdøren.Foto: Privat
Nå har Oslo fått et nytt, borgerlig byråd, som må håndtere en ny krise i TT-kjøringen. Ruter bekrefter selv at det er alt for dårlig punktlighet. Ifølge Ruters egne tall har hver fjerde TT-kjøring et avvik på 15 minutter eller mer.
Den ansvarlige byråden for TT-kjøring, sosialbyråd Julianne Ferskaug (V), sier hun vil følge opp TT-rotet som igjen har oppstått.
– Setter inn tiltak der det er mulig
– Jeg skjønner frustrasjonen til Ane og alle andre som har hatt problemer med transporttilbudet i vinter, sier Ferskaug til VårtOslo.
– Jeg er enig i at TT og kollektivtransporten ikke har levd opp til det vi skal forvente. Det har vært store utfordringer med været i januar, men Ane og alle andre som er avhengig av tilrettelagt transport fortjener bedre, sier sosialbyråden.
Ferskaug sier hennes byrådsavdeling har fulgt situasjonen for TT-brukere tett i vinter, og at Ruter blir fulgt opp fra Rådhuset.
– Vi har hatt daglig kontakt med Ruter når det har stått på som verst. Ruter har selv hatt kontakt med de ulike operatørene som gjennomfører selve transporten, og det settes inn forbedringstiltak der det er mulig, sier Julianne Ferskaug.
– Uholdbart og kan ikke fortsette
– Nå må vi og Ruter sette oss ned for å se hva vi kan gjøre for at TT - brukere i minst mulig grad opplever dette i fremtiden, avslutter sosialbyråden.
Svarene fra sosialbyråd Julianne Ferskaug får imidlertid ingen applaus fra Arbeiderpartiets sosialpolitiske talsperson i bystyret, Jon Reidar Øyan.
Jon Reidar Øyan (Ap) ber sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) svare skriftlig på hvordan Ruters TT-trøbbel skal løses.Foto: Arnsten Linstad
– Jeg synes svaret til sosialbyråden er for lite ambisiøst. Det skulle bare mangle at Ferskaug skjønner frustrasjonen til de som opplever utfordringer med TT-ordningen og at de følger situasjonen tett, men jeg er mest opptatt av hva byrådet faktisk foretar seg rent konkret for å rette opp i dette, sier Ap-politikeren.
– Denne situasjonen er uholdbar og kan ikke få fortsette, sier Øyan.
Krever skriftlig svar fra sosialbyråden
Han viser til at sosialbyråd Julianne Ferskaug sier at "det settes inn forbedringstiltak der det er mulig". Øyan vil vite hva det egentlig betyr.
– Jeg vil gjerne vite på hvilke områder det ikke er mulig å sette inn tiltak? Jeg har sendt et skriftlig spørsmål til byråden for å få brakt på rene hva byrådet faktisk har gjort helt konkret for å bedre situasjonen, sier Jon Reidar Øyan.
- Men vel så viktig: Hva vil byråden nå foreta seg for å sørge at skoleelever og andre faktisk blir hentet da de skal, samt at de kommer fram dit de skal slik at de rekker skoletimen eller andre avtaler de har, sier Ap-politikeren.
- Skolekjøring er nedprioritert
Moren til videregående-elev Ane Feyling (19), Elisabeth Bjaanes, er ikke like kritisk til sosialbyrådens svar som Arbeiderpartiets Jon Reidar Øyan. Men hun mener Ruters skolekjøring er nedprioritert.
– Det er bra at sosialbyråden lover å ta tak i dette, for det er nødvendig med en omfattende gjennomgang av Ruters bestillingssystem for skolekjøring hos operatørene og også kriterier for måling av punktlighet, sier Bjaanes.
– Det er det å komme tidsnok til skolen som er viktig, ikke avreisetidspunktet fra hjemmet. Erfaringer både jeg og andre foreldre gjør oss tyder på at hele systemet til Ruter med hvordan en taxi mottar og aksepterer et skolekjøringsoppdrag er rigget slik at skolekjøringen blir nedprioritert, sier Anes mor.
– Jeg vil poengtere at dette ikke utelukkende er et vær- og føreproblem. Men dårlig vær og føre forsterker problemer med et dårlig syste, sier Bjaanes.
Ruter beklager og lover bedring
– Det stemmer dessverre at vi over noen uker har hatt betydelige utfordringer med punktligheten i den delen av TT-tjenesten det refereres til, skriver Ruters kommunikasjonssjef Cathrine Myhren-Haugen i en epost til VårtOslo.
Kommunikasjonssjefen opplyser at punktligheten i TT-kjøringen har falt fra over 90 prosent til 75 prosent siden nyttår.
– Det er ikke godt nok og særlig problematisk når det gjelder elever som mister skoletid. For elever og foreldre skaper det usikkerhet og fortvilelse i hverdagen og det det beklager vi, sier Myhren-Haugen.