Ann-Carin Norum (81) har fått et nytt liv i Oslo med førerhunden Qando. – Han gir meg trygghet, frihet og glede, sier hun.Foto: Vilde Schie Nyseth
Ann-Carin (81) fra Kampen fikk et nytt liv med førerhund: – Det var kjærlighet ved første blikk
Ann-Carin Norum flyttet hjem til Oslo etter 50 år i Risør. Nå går hun minst én mil om dagen med førerhunden Qando. Men én ting i byen gjør henne livredd: elsparkesykler.
Da Ann-Carin Norum (81) flyttet til Kampen etter 50 år i Risør, var synet blitt så dårlig at hun ikke lenger kjente igjen mennesker før de sto helt nærme.
– Jeg kjente ikke igjen barnebarnet mitt før han var rett foran meg, sier hun.
I dag bor 81-åringen igjen i byen hun vokste opp i. Med seg i hverdagen har hun Qando, førerhunden hun fikk for et halvt år siden.
– Det var kjærlighet ved første blikk. Det er rett og slett magi, sier hun.
Ann-Carin Norum (81) går minst én mil hver dag med førerhunden Qando ved sin side.Foto: Vilde Schie Nyseth
– Han kan så utrolig mye. Han gir trygghet, rutiner og frihet. Og så kommer han bort med snuten om morgenen. Det er en ganske god start på dagen.
– Det beste jeg har gjort
Ann-Carin går minst én mil hver dag. Hun bruker byen aktivt, tar kollektivtransport, går til Aker Brygge, Operaen, museer og konserter.
– Oslo er et funn når man er eldre, ikke kjører bil og er blind. Her er alt tilgjengelig. Jeg kan ta båten fra Rådhusbrygga som en del av kollektivtilbudet og sitte på dekk og nyte livet. Det er fantastisk.
Hun mener Oslo gir henne muligheter hun ikke ville hatt på samme måte andre steder.
– Det å flytte tilbake hit må være noe av det beste jeg har gjort. Folk er hjelpsomme, byen er levende, og jeg føler meg ikke satt i bås.
En ny verden
Ifølge Blindeforbundets førerhundskole er Ann-Carin blant de eldste i Norge som har fått sin første førerhund gjennom skolen.
Daglig leder Tommy Henriksen sier alder i seg selv ikke er avgjørende.
– Alder er ingen hindring så lenge førerhundbrukeren er i god fysisk form. Ann-Carin er et flott eksempel på hvor stor nytte blinde og svaksynte kan ha av førerhund, både som hjelpemiddel og følgesvenn, sier han.
Han beskriver førerhunden som en nøkkel til selvstendighet.
– Det åpner en helt ny verden. Man kan komme seg rundt på egen hånd, uten å være avhengig av taxi eller hjelp fra andre.
– Det farligste som finnes
Selv om Ann-Carin roser Oslo, er det særlig én ting som gjør henne utrygg i byen: elsparkesykler.
– Sparkesykkel er det farligste som finnes. De kommer tett på, både foran og bak. Jeg blir kjemperedd.
Hun forteller om situasjoner der syklister og sparkesykler har kommet så nær at det har vært ubehagelig.
– Jeg kan gå sent ute om natten uten å være redd. Men sparkesykler er jeg redd for. De kommer fort, og de er overalt.
Slik blir førerhunder forstyrret i hverdagen
8 av 10 førerhundbrukere opplever forstyrrelser
6 av 10 har vært nær påkjørt eller påkjørt av sykkel eller el-sparkesykkel
Mange er usikre på hvordan de skal oppføre seg rundt førerhunder
14% av hundeeiere i Oslo vil la hunden hilse på førerhunden
1 av 3 syklister/elsparkesyklister vil passere en førerhund de møter på feil side.
1 av 3 fotgjengere vil passere en førerhund de møter på feil side
Tall fra Norges Blindeforbund
Blitt mer krevende
Tommy Henriksen sier bybildet har blitt mer krevende for førerhundbrukere.
– Det er flere mennesker, flere som går med nesa ned i telefonen, hodetelefoner, sykler og sparkesykler. Når det i tillegg er mye støy, er det ikke alltid lett å få med seg hva som skjer rundt deg.
Med Qando ved sin side bruker Ann-Carin Norum Oslo aktivt, men elsparkesykler gjør henne utrygg.Foto: Vilde Schie Nyseth
Elsparkesykler er spesielt vanskelige fordi de ofte kommer raskt og stille.
– Vi har hatt eksempler der sykler og elsparkesykler har sneiet borti eller krasjet i førerhunder. Det kan sette seg i hunden, og i noen tilfeller må hunden trenes opp igjen, sier Henriksen.
– Vi vet de er søte
En annen utfordring er folk som tar kontakt med Qando når han har sele på.
– Noen sier «jeg vet jeg ikke skal klappe», og så gjør de det likevel, sier Ann-Carin.
Hun sier det skjer i butikker, i kø og på kollektivtransport.
Førerhundvettreglene
Jeg jobber når selen er på. Ikke klapp, snakk eller ta øyekontakt med meg
Hold hunden din på avstand, så vi ikke møtes for tett
Gi deg gjerne til kjenne, og fortell eieren min at du har med hund
Hvis jeg går uten sele, spør eieren min om det er greit før du slipper din hund bort til meg
Gi meg ikke godbiter – det er det bare eieren min som får gjøre
Hvis du vil gjøre oppmerksom på en fare, si fra til eieren min
Hvis jeg går uten sele kan du spørre eieren min om å få klappe meg
– Han er på jobb. Hvis folk snakker til ham eller sier «så søt du er», blir han forstyrret.
Henriksen sier det er en av de vanligste feilene folk gjør.
– Hundene er søte, og folk blir imponert. Men når selen er på, er de på jobb. De må få arbeidsro.
– Du er ikke for gammel
Ann-Carin har ingen planer om å la alder eller synstap begrense livet mer enn nødvendig.