DEBATT
– Det som tidligere var rolige bygater, har utviklet seg til det som i praksis oppleves som hovedfartsårer og snarvei mot Majorstuen – uten lyskryss, uten stopp og med altfor høy hastighet, sier beboerne i Odins gate 31.
Foto: Kjetil Ree / Wikipedia
– Nok er nok i Odins gate på Frogner – nå må politikerne gripe inn
Vi som bor i Odins gate, og sikkert i gatene rundt, opplever i dag en situasjon som er dramatisk annerledes enn den var før stengningen av Løvenskiolds gate og etableringen av miljøgaten.
Det var med en enorm lettelse vi leste Fremskrittspartiets
innlegg om å gjenåpne Løvenskiolds gate. Endelig er det noen som setter ord på
den frustrasjonen vi som bor i området har levd med altfor lenge.
Dette handler ikke lenger om symbolpolitikk eller
ideologiske eksperimenter. Det handler om livene våre. Om trygghet, nattesøvn,
barns skolevei og følelsen av å miste kontrollen over sitt eget nabolag.
Det som tidligere var rolige bygater, har utviklet seg til
det som i praksis oppleves som hovedfartsårer og snarvei mot Majorstuen – uten
lyskryss, uten stopp og med altfor høy hastighet.
Bilene kommer konstant. Også tungtransport. Det er ikke
dette en miljøgate skulle føre til.
Verktøykassen er tom
Vi har i lang tid vært i kontakt med bymiljøetaten og
kommunen. Beskjeden vi får er i realiteten den samme: Verktøykassen er tom.
Det er satt inn noen mindre tiltak – fartsdumper,
enveiskjøring enkelte steder – men de erkjenner samtidig at større endringer
krever politiske beslutninger og tydelig politisk vilje. Det er nettopp det vi
nå etterlyser.
For det er ikke vanskelig å forstå hva som skjer. Bilister
forsøker å komme seg fra A til B i en allerede krevende og stadig mer
utilgjengelig by.
Når man møter en skiltjungel uten like, stengte gater,
omkjøringer og et trafikkmønster som fremstår fullstendig ulogisk, er det ikke
overraskende at mange velger det som nå har blitt den etablerte snarveien
gjennom Odins gate.
Skumle situasjoner hele tiden
Problemet er bare at snarveien går rett gjennom hjemmene
våre. Vi ser skumle situasjoner hele tiden. Barn på vei til skolen. Mennesker
som lufter hundene sine. Eldre som forsøker å krysse gaten.
Biler som kommer i høy fart oppover gaten fordi området i
praksis er blitt en gjennomfartsåre. Det føles utrygt. Og det føles som om
ingen tar det på alvor.
Tall og målinger som brukes for å forsvare dagens løsning,
er dessuten snart to år gamle. De representerer ikke det vi som bor her
opplever i dag. Trafikkbildet har endret seg kraftig, ikke minst etter alle
øvrige stengninger og anleggsarbeider i Oslo sentrum og på Frogner.
Belastningen på boliggatene våre er blitt langt større enn
det som opprinnelig ble lagt til grunn. Likevel skjer ingenting.
Suser forbi i høy fart
Det som kanskje gjør mest vondt, er følelsen av avmakt. At
man sitter på balkongen sin i vårsolen i et område man elsker å bo i – og
konstant blir avbrutt av motorstøy, aggressiv kjøring og trafikk som aldri tar
slutt.
Hver gang en bil suser forbi i høy fart, blir vi minnet på
at dette er blitt den nye normalen. Og at ingen har klart å samle seg om å løse
det. Men dette kan ikke få utvikle seg til en endeløs politisk tautrekking
mellom symboler og prestisje.
Ingen kan mene at hensikten med en miljøgate var å gjøre
gatene rundt til trafikkmaskiner. Ingen kan mene at løsningen på ett problem er
å skyve belastningen over på andre beboere.
Nå trengs handling
Derfor trenger vi politikere som faktisk tør å handle nå.
Det må være mulig å innføre strakstiltak umiddelbart: endre kjøremønsteret,
begrense gjennomkjøring, gjøre deler av området kun tilgjengelig for kjøring
til eiendommene, håndheve eksisterende regler langt strengere og få på plass
løsninger som faktisk reduserer trafikkpresset i boliggatene.
Dette handler ikke om å være for eller mot sykkel. Det
handler om å skape et område hvor mennesker faktisk kan leve gode liv.
Vi som bor her, kommer til å være dypt takknemlige overfor
de politikerne og partiene som faktisk klarer å finne løsninger for oss. For vi
har ventet lenge nok allerede.
Nå trengs handling. Ikke flere prøveprosjekter. Ikke flere
forklaringer. Ikke flere år med frustrasjon.
Bare løsninger.