Henning Stanes ble ekskludert etter at han sto fram som homofil.
Han ledet Unge Enga og Isko Boys i nesten 15 år.
Homofili ble sett som en svakhet i miljøet.
Etter å ha ledet Vålerenga Fotballs beryktede supportegruppering «Isko Boys» i nesten ti år ble Henning Stanes (39) vinteren 2018 ekskludert etter å ha kommet ut av skapet som homofil.
Det var et vanskelig, men høyst nødvendig brudd for fotballentusiasten.
– Det føles jo som et svik fra venner du har hatt i mange år, sier 39-åringen til VårtOslo.
I dag jobber han på en ungdomsinstitusjon i Askim, og er aktiv i fagorganisasjonen Fagforbundet i Indre Smaalenene.
I tillegg har han gjort sitt inntog i lokalpolitikken i Indre Østfold for Arbeiderpartiet.
– En snill barnehageonkel
Alerede da han ble en del av av miljøet rundt den omstridte supportergrupperingen i 2005, var han klar over at han var homofil. Men det skulle ta tid før han kom ut av skapet.
I stedet gikk han i mange år og ruget på en hemmelighet, mens han fikk en sterkere og sterkere standing og ble til og med leder for den voldelige supportergruppa, som til tider har slitt med høyreekstreme innslag.
Det var ikke alltid en like lett situasjon å navigere i.
– Jeg har jo vært en snill barnehageonkel, kriminell, rusmisbruker og homofil i skapet i 15
år. Det er ikke rart jeg til slutt gikk på trynet, forteller han.
I dag er Henning Stanes åpen om sin legning.Foto: Privat
– Et pent brudd
Da han endelig tok mot til seg mot slutten av 2018 og fortalte han var homofil, var han spent på hvordan dette ville bli møtt i et miljø som er uttalte motstandere av homofile.
Til tider var han så redd at han gikk meg knokejern i lomma for eventuelt å kunne forsvare seg mot angrep.
– Det verste var å ikke høre noe fra noen i miljøet. De hadde jo vært vennene mine de siste 15 årene.
– Til slutt ble jeg innkalt til et møte på stampuben vår og fikk beskjed om at de hadde hatt møte og diskutert situasjonen. Beskjeden var jo klar: Henning du kan ikke være en av oss lenger.
– Det ble jo et mye penere brudd enn hva jeg hadde fryktet, sier Stanes i dag.
Det smertet å bli kastet ut. Stanes følte seg også ensom.
– Da jeg sto fram som som homo, ble det sett på som en svakhet i et machomiljø. Det er ikke noe man vil ha i et slikt miljø, sier den tidligere Isko-lederen.
Så hvordan ble «skaphomsen» Henning egentlig medlem og leder i en organisasjon med en slik stor forakt for homofile?
– Det enkle svaret er vel at jeg er fotballidiot, forteller 39-åringen.
Samtidig var det også litt tilfeldig at det ble akkurat Isko Boys som tiltrakk seg nysgjerrigheten til Dokka-gutten, som sier han like godt kunne ha engasjert seg for Amnesty.
– Det er jo litt rart at snille meg ble den jeg ble. Jeg passet egentlig ikke inn, men jeg hørte alltid at gjorde en god jobb
for gruppa, forklarer han.
– Et hardt og kriminelt miljø
Når Stanes blir bedt om å beskrive miljøet han kom seg ut av etter 15 år, legger han ikke fingrene imellom:
– Et
veldig hardt og kriminelt miljø, men også et sted der jeg følte veldig tilhørighet og hadde gode venner, beskriver han.
I hverdagen dreide det meste seg om å arrangere fighter med likesinnede supportere fra andre klubber i Norge og Skandinavia.
Disse slåsskampene karakteriserer Stanes som kampsport uten regler, der man ikke ga seg før vinneren hadde slått ut motstandernes supportere.
– Kunne jeg spolt tiden 20 år tilbake, hadde jeg valgt annerledes, sier Stanes, som i dag er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.Foto: Privat
– Helt sjuk følelse
I Sverige har to supportere mistet livet etter slike slagsmål, mens det her hjemme foreløpig ikke har gått så ille.
– Det er fort å få en blåveis, knekt en nese eller miste en tann. Selv har jeg over 30 sting i bakhodet etter fighter i Bergen, innrømmer Stanes.
Det å vinne en fight beskriver han som en helt fantastisk opplevelse.
– Følelsen etter at du hadde vunnet eller tapt var helt sjuk.
– Kanskje mest med tanke på at vi etterpå kunne være like gode venner og gå på pub med de vi nettopp hadde beseiret eller tapt for, forklarer han.
– Ville valgt anderledes
De gode minnene til tross, han angrer ikke på at han nå har brutt all kontakt med miljøet han en gang var en sentral figur i.
– Før
var jeg stolt. Nå tar jeg sterk avstand fra vold og alt annet. Det å bli medlem av Isko anbefales ikke. Det er ikke tøft.
– Kunne
jeg spolt tiden 20 år tilbake, hadde jeg valgt annerledes, sier Stanes.
Det har likevel ikke vært helt lett å kvitte seg med gamle venner.
– Jeg kunne godt tenkt meg å ha kontakt med mange, men du kan ikke ha bein i begge
leire, sier «fotballidioten».
Etter bruddet med casualsgruppa har Stanes likevel ikke tapt interessen for Vålerenga, selv om inngangene til kampene er en helt annen enn tidligere.
– Jeg er fortsatt på de aller fleste hjemmekampene, og så prøver jeg å få med meg noen bortekamper også, forsikrer han.
Fra sin nye supporterhverdag, mener han også klubben har gjort rett i ikke å demonisere casualsmiljøet.
Det mener han kunne virket mot sin hensikt.
– Det er klart det er mange meninger om hvordan en kultur som Isko Boys skal behandles av Vålerenga.
– For egen del mener jeg det har vært riktig av klubben å legge seg på den dialoglinja de har hatt, avslutter han.
VårtOslo har på ulike måter, via mail, via Messenger og indirekte via Vålerenga fotball, forsøkt å komme i kontakt med Isko Boys. Vi ønsket å få deres tilbakemelding på opplevelsene til Henning Stanes og deres syn på holdninger til homofile. Det har vi ikke lykkes med, og via Vålerengas sikkerhetssjef har vi fått beskjed om at de ikke ønsker å delta.