Hele 13 timer om dagen jobbe Abdalla Ibrahim (21) for å oppfylle drømmen om å samle familien igjen, i Oslo.Foto: Sophia Lie
Abdalla drømmer om å samle familien sin i Oslo – åpnet egyptisk restaurant i Brugata
Abdalla (21) flyttet alene fra Egypt som 18-åring. Tre år senere driver han sitt egen spisested i Brugata. – Jeg sa jeg skulle studere, så min far ga meg lov. Han ga meg 300 euro og sendte meg av gårde.
Sophia LieSophiaLieJournalist
Publisert
Annonse
Kortversjon
• Abdalla Ibrahim (21) flyttet fra Egypt til Norge som 18-åring med 300 euro i lomma.
• Etter flere ulike jobber åpnet han Kemi Restaurant i Brugata 8.
• Restauranten serverer egyptisk streetfood.
• Ibrahim sier oppstarten har vært krevende, og at tålmodighet er avgjørende for å lykkes.
Idet jeg trår inn døren til Kemi Restaurant, overhører jeg
en kunde si til vennen sin: «Maten var så god, vi må absolutt tilbake hit.»
Rundt i lokalet er det grønne planter og fristende bilder av
retter på veggene. Jeg kjenner duften av matlagingen fra kjøkkenet. Egyptisk
musikk spiller i bakgrunnen. Bak disken står Abdalla Ibrahim (21) og smiler,
sammen med faren sin.
Det er her, i en av Oslos få restauranter for egyptisk
streetfood, at Abdalla nå driver sin egen virksomhet. Men historien hans
starter langt fra Oslo.
En hvit løgn
I januar åpnet han restauranten i midten av Brugata, en gate
mange går gjennom, men få stopper i. For tre år siden forlot han Egypt med 300
euro i lomma.
– Jeg sa til faren min at jeg skulle studere. Da ga han meg
lov til å reise. Han ga meg 300 euro og sendte meg av gårde, sier Abdalla og
ler.
Midt i Brugata ligger Kemi restaurant, med snacksy hawawshi og smoothie med dadler og avokado på menyen.Foto: Sophia Lie
Planen var egentlig å jobbe.
Abdalla var knapt 18 år da han landet i Norge. Overgangen
var stor, og språket var kanskje den største barrieren.
– Jeg jobbet i et transportfirma og skulle hjelpe en kunde
en gang med en vaskemaskin. Han snakket og snakket, og jeg forsto ingenting,
sier han og ler. Jeg skrev ned på Google translate, og vi samarbeidet,
fortsetter han.
Siden han kom til Norge har Abdalla jobbet mye og prøvd seg
i ulike bransjer, blant annet transport, butikk og restaurant. Han bodde først
i Eidsvoll, deretter i Narvik, før han til slutt slo seg ned i Oslo. En periode
hadde han hele fire jobber samtidig.
I januar, etter tre år i Norge, åpnet han Kemi Restaurant.
Kemi har lange åpningstider, minst tolv timer daglig og opptil 18 timer i
helgene. Driften av spisestedet krever mye arbeid, og Abdalla får hjelp av
familien i perioder. Moren bistår på kjøkkenet, og faren er innom når han er i
Norge.
@matmeg Mat deg med info under 👇 Abdallah eier Kemi restaurant i Oslo og selger egyptisk streetfood til en billig penge! Holder til i Brugata, en gate de fleste bare går gjennom. Men bak et blinkende skilt, med en logo printet på et A4-ark, gjemmer det seg noe jeg aldri har sett i Oslo før. Egyptisk streetfood. Abdallah er 21 år gammel. Han åpnet nettopp dette stedet selv. Ikke fordi han drømte om å bli restauranteier, men fordi han ville samle familien sin. Og den eneste måten han kunne tenke seg frem til det på, var å bygge noe her i Norge. 13 timer. Hver dag. @Jonas Selim ♬ original sound - MatMeg
Lærdom og knuste vinduer
På et punkt overtok han en tobakksbutikk på Majorstua. Det
gikk ikke som planlagt. Tyver knuste vinduet og tømte hyllene – uten at han
hadde forsikring.
– Politistasjonen var tre minutter unna. Jeg tenkte ingen
kom til å gjøre noe, sier han og ler. Han rister på hodet.
– Jeg kan ikke noe om tobakk. Jeg liker det ikke engang.
Det var ikke produktene som var motivasjonen for å drive.
– Jeg liker egentlig ikke å lage mat heller, ler han, men
jeg tenkte at hvis jeg åpner en restaurant er det bedre for familien min, og
jeg liker å lære noe nytt. Jeg kan lære å lage mat, og lærer mye av å prøve
alt. Når du jobber med mennesker, mat og drift, lærer du hele tiden, sier han.
«Kemi» – gammelt navn på Egypt
Utenfor døren haster mange forbi med hodet ned i telefonen.
De som kommer inn, senker skuldrene. Flere av gjestene hilser på Abdalla som om
de kjenner ham fra før.
Han fant først frem til lokalet gjennom en tidligere jobb, der
han kom i kontakt med eieren. Da muligheten åpnet seg, tok han over driften.
Med seg hadde han erfaring fra ulike jobber og en sterk vilje til å bygge noe
eget for sin familien.
Abdalla har fått hjelp av moren sin til å lage de deilige rettene han nå serverer gjestene sine.Foto: Sophia Lie
– Jeg tenkte: hva kan jeg lage fort, men med høy kvalitet?
sier han om startfasen hos Kemi.
Han bygget om kjøkkenet, endret uttrykket og brukte tre
dager på å designe hele menyen.
Navnet kom også tidlig.
– Vet du hva Kemi betyr? spør han med begeistring. Det er et
gammelt navn på Egypt.
En måned etter åpningen kom moren hans fra Egypt for å
hjelpe til på kjøkkenet.
– Hun lærte meg å lage maten, sier Abdalla.
Faren og broren hjelper også til i perioder. Drømmen er at
hele familien kan samles og at alle kan jobbe sammen på restauranten.
– Jeg åpnet restauranten for familien min, sier han.
Vanskelige måneder
Oppstarten var tøff: – Januar var vanskelig. Også februar,
veldig veldig vanskelig. Mars, vanskelig – ler han –april, også vanskelig – ler
han igjen.
Hvordan klarer du å fortsette når det er så vanskelig?
Han blir stille et øyeblikk. – Bra spørsmål, sier han og
smiler.
– Ingenting er lett. Hvis du vil lykkes må du gå den
vanskelige veien og ha tålmodighet. Da kan du fikse alle problemer som kommer.
Jeg vil ikke gi opp, også fordi familien min hjelper meg.
Mye endret seg da restauranten ble delt på TikTok av Jonas
Selim fra MatMeg-profilen.
– 90 prosent av kundene våre kommer etter de har sett
innlegget om oss på TikTok, sier han.
Abdalla har laget nettsiden selv og tar seg av design og
markedsføring.
– Jeg liker sosiale medier. Du kan lære mye.
– Tiden går fort i Norge
Abdalla sammenligner livet i Oslo med hjembyen Zefta i
Egypt.
– Tiden går fort i Norge. Jeg kom i 2022, nå er det 2026. I
Egypt føles hver dag ny.
Han beskriver et mer sosialt liv i Egypt.
– I Zefta kjenner alle hverandre. Folk snakker sammen på
gaten og hjelper hverandre. Her er det roligere. Folk går med Airpods, sier han
og ler.
Samtidig trekker han frem det han liker best i Oslo:
menneskene og måten folk stiller opp for hverandre når det trengs.
– Jeg lærer mye hver dag, og jeg liker det. Jeg snakker med
folk. Jeg spør han og han og han. Jeg prøver, sier han med et smil.