I februar har kunstig intelligens (KI) blitt rullet ut i noen utvalgte osloskoler. 16 videregående skoler og 8 ungdomsskoler har nå fått tilgang på programmet ChatGPT, en KI-generert chatbot som er ment til å fungere som et verktøy for både elever og lærere.
– KI har fått en stor plass i samfunnet, og det er viktig at skolene også holder seg oppdatert og utforsker hvordan vi kan utnytte den nye teknologien på en god og trygg måte, sa byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden, tidligere i februar.
– Mange muligheter
Formålet er å forberede elevene på den teknologien de uansett kommer til å møte i samfunnet utenfor skolen. De siste ukene har debatten rundt kunstig intelligens i osloskolen tilspisset seg, og flere er bekymret for at satsningen skjer for raskt.
Utdanningsetaten har utviklet egne retningslinjer som skal være til hjelp for skolene når de tester ut KI. Utdanningsdirektør i osloskolen, Marte Gerhardsen sier at:
– Det er mange muligheter ved å ta i bruk KI som del av skolehverdagen, men det er også viktig å være klar over de etiske dilemmaene og eventuelle negative konsekvenser. Dette er problemstillinger lærere må diskutere sammen med elevene våre.
Fare for feilbruk og juks
Øystein Imsen har lang erfaring som lærer med bruk av teknologi i skolen. Nå jobber han som utdanningsleder ved kulturskolen i Oslo, hvor han for tiden utvikler et nytt spill-fag. Imsen er også medlem av Oslo Arbeiderparti.
Imsen er i utgangspunktet positiv til bruk av kunstig intelligens i skolen, men mener det er noen faretegn ved bruken slik den er nå.
– Jeg tror det vi fort får, er elever som skiller seg i to grupper. Den ene gruppa, som bruker det helt riktig, kan lære masse og bli kjempeflinke med dette, fordi de allerede er sterke og selvregulerte.
– Og så vil du ha veldig mange andre som kanskje vil få en illusjon om at de lærer noe, som ikke har den selvreguleringen, og som bruker det feil. Eller som tror de bruker det riktig, men likevel bruker det feil. Også har du jo også en gruppe som kommer til å bare bruke det til å jukse med, rett og slett.
Imsen poengterer at fordi mange i dag ønsker å prestere godt å få gode karakterer, er det fare for at elever bruker kunstig intelligens til å generere innhold de leverer som egne tekster. Ifølge Imsen, kan lærerne aldri være hundre prosent sikre på det som leveres av elevene er laget av elevene selv, eller generert av KI.
– Den største faren er at vi ender opp med elever som går gjennom et utdanningsløp og får vitnemål med gode karakterer, hvor det står at de har lært noe, at de har vært flinke. Og så går de ut i samfunnet, og har egentlig ikke lært noen ting.
Manglende kapasitet
Imsen peker også på lærernes allerede begrensede kapasitet som en utfordring. Selv har han jobbet i mange år med å sette seg inn i ny teknologi, deriblant kunstig intelligens. Han forteller at det har tatt mye tid og eksperimentering til for å i det hele tatt skjønne hvordan det fungerer og hva han driver med.
– Lærere har ikke kapasitet til å følge opp det her. Det vil være noen spesielt interesserte, litt nerdete, som meg, som kommer til å sette seg inn i det og gjøre det bra. Men en stor andel lærere har ikke kapasitet.
Han forteller at lærere i dag allerede har mange ansvarsområder og roller de skal fylle, og han er klar i talen på hvordan man skal kunne tilrettelegge for riktig og god bruk av kunstig intelligens i skolen.
– Skal man ha noe som helst inn i skolen, så må ganske mye også ut.
– Vi bruker det masse
Selv om Imsen synes prosessen med å innføre kunstig intelligens i osloskolen har gått for fort, ser han flere positive bruksområder. Selv bruker han det i sin jobb som utdanningsleder i Oslo kulturskole. Han sier at vurderingsforskriften er noe som gjør bruken av kunstig intelligens problematisk.
– Mine elever i kulturskolen bruker KI riktig fordi vi ikke har karakterer. Vi bruker det masse, både for å programmere og å lage innhold i Dungeons & Dragons og alt mulig rart. Det er jo en fest!
Imsen mener kunstig intelligens og ChatGPT kan være et nyttig verktøy til å utføre og hjelpe til med ting som for eksempel å generere kode eller programmering. Ting som ikke krever menneskelig kontekst.
Han ser også god nytteverdi av Chat GPT i klasserommet og ved egenarbeid.
– Det som ChatGPT kan være bra til, er jo selvfølgelig å strukturere en tekst eller å lage en disposisjon. Hvis elever sitter fast, eller ikke vet hvordan de skal komme i gang med ting, så kan de gjøre idestormingen sin rett inn i ChatGPT, så vil de få opp en liste over hvilken rekkefølge de kan gjøre ting i.
– Skjønner desperasjonen
– Så du kan bruke den som en slags støtteapparat til å komme i gang og gjennomføre arbeidet. Men den kan også selvfølgelig gjøre hele jobben for deg. Og det er jo der problematikken kommer inn.
Hadde det vært opp til Imsen hadde han tatt det litt roligere med innføringen av ChatGPT i skolen. Samtidig har han forståelse for at prosessen allerede er satt i gang, i og med at teknologien utvikler seg såpass hyppig.
– Det Trond Ingebretsen sier om at vi ikke har noe valg og at vi må komme i gang fort, den desperasjonen og panikken skjønner jeg også litt. For samtidig som man da setter i gang de her prosessene, så går jo dette som et godstog, tvers gjennom skolen.
Hør hele episoden av Oslopodden HER eller på Spotify/Apple podkast.
