Skrekkhistoriene er mange, ifølge Hanna Asefaw. 28-åringen som har vært med på å starte opp aktivistkollektivet Reduser Husleia, vil ukulturen i byens utleiemarked til livs.Foto: Gorm Kallestad (NTB) / Privat
Hanna (28) om skrekkhistorier fra utleiemarkedet: – En ble tilbudt billigere husleie dersom hun delte seng med utleieren
Hanna Asefaw fra Reduser Husleia opplever at leiemarkedet i Oslo preges av ikke bare økte månedsleier, men ulovlige kontrakter og helsefarlige leiligheter.
Oda GulengOdaGulengProduktansvarlig for podkast og journalist
Publisert
Annonse
En systemfeil, mener 28-åringen som har vært med på å starte opp
aktivistkollektivet Reduser Husleia og Instagram-kontoen @min_drittleilighet.
Forrige uke gjestet hun VårtOslos egen Oslopodden for å snakke om hvordan
det er å stå på utsiden av boligmarkedet.
Husleielov under lupen
Nylig la Husleielovutvalget frem en rapport som nå er på
høring. Utvalget ble oppnevnt av regjeringen i fjor sommer for å foreslå
oppdatert regelverk for husleieavtaler som skal styrke leietakerens
rettigheter.
Reduser Husleia startet opprinnelig som et opprop under
koronapandemien, men utviklet etter hvert til å jobbe med både leie- og
boligpolitikk.
– Vi ville vise solidaritet med de som mistet inntekt eller
rett og slett ikke hadde noe inntekt. Vi visste jo ikke hvordan framtida så ut.
Nå vet vi litt mer om den framtida, og den har ikke vært så veldig «nice»
akkurat, sier hun.
– Har blitt syke
Via Instagram-kontoen «Min Drittleilighet», dokumenterer og
synliggjør Reduser Husleia elendige boforhold for leietakere. Det gjør de
gjennom innsendte bilder fra følgerne som i skrivende stund nærmer seg om lag
30.000.
Reduser Husleia har tusenvis av følgere via Instagram-kontoen @min_drittleilighet.Skjermdump: Instagram
Tusenvis av henvendelser har gitt innsikt i omfanget av
problemer som muggsoppskader, diskriminering og manglende rettigheter for
leietakere.
– Vi ble jo raskt det som, for mange, opplevdes som et trygt
sted å ta kontakt og be om hjelp. Vi fikk høre om folk som har blitt syke på
grunn av sine bosituasjoner. Kronisk syke. Og utrolig mange historier som
handler om utrygghet, forteller Asefaw.
Selv om det er vanskelig å peke på ett hovedproblem for
leietakere i byen, trekker Asefaw frem problemet med mugg som et av de
største.
– Vi har fått altfor mange meldinger av folk som har blitt
syke rett og slett av å bo der de har bodd. De har kanskje ikke hatt mulighet
til å finne seg et nytt sted. Kanskje det var det de hadde råd til, men det
spiller ingen rolle. Ingen skal bo seg syke.
Hun forteller også om andre eksempler på helsefarlige
boløsninger, som ikke bare handler om mugg.
– Det kan være hvordan elektrisiteten er satt opp, at
ventilasjonen ikke fungerer ordentlig eller at det ikke går an å lukke
vinduene, sånn at det er kaldt hele tiden. I tillegg så har jo strømprisene
gått opp. Så om leia er dyr og strømmen er dyr, så får du bare fryse.
Mugg er et hovedproblem hos mange leietakere som lever under utfordrende utleieforhold, ifølge Reduser Husleia. Her fra en Oslo-leilighet.Foto: Privat / @min_drittleilighet
Utfordrende maktforhold
I tillegg peker Asefaw på maktforholdet mellom utleier
og leietaker som en utfordring for mange.
– Det er mange faktorer som påvirker hverandre. For eksempel
at du har en mugginfisert leilighet, det at du ikke blir hørt av utleieren din,
og at det ikke blir gjort noe med problemene. Det har jo noe med det
maktforholdet å gjøre. Og det at du kjenner deg utrygg.
Utleier stjal truser
Asefaw forteller at de har fått tilsendt det hun betegner som utrolig mange
kjipe, vonde og ekle historier om opplevelser folk har hatt med utleierne sine.
– En vi snakket med ble tilbudt billigere husleie dersom hun
delte seng med utleieren sin, som var rundt 40 år eldre. En annen hadde opplevd
at utleieren sneik seg inn og stjal truser.
– Vi fikk inn så mange historier som gjorde det klart og
tydelig at dette var et strukturelt problem, såpass kan jeg si. Og de
historiene vi fikk var jo symptomer på et større problem, et fattigdomsproblem
og et rettferdighetsproblem som Norge har.
Utdatert boligpoltikk
Dette er ikke en kamp mellom de som eier og de som leier,
understreker Asefaw. Det er boligpolitikken i seg selv som er problemet, ifølge
henne.
– Den fordelingspolitikken man har hatt over lang tid, den er
ferdigslått, og den fungerer ikke. Den gjorde det kanskje en gang i tiden, men
leietakere har blitt neglisjert over så lang tid fordi man har hatt så mye
fokus på eielinja.
– Den gang eielinja
ble startet så var det jo egentlig et middel for å få folk ut av fattigdom, men
ikke et mål i seg selv at alle skulle eie.
Én av endringene Husleielovutvalget foreslår i sin rapport,
er å øke minste leietid fra tre til fem år. Det synes Asefaw er bra. Samtidig
skulle hun ønske at de turte å gå lenger.
– De har kommet med noen gode forslag, men det med å øke
minstetiden fra tre til fem år, for eksempel. Hvorfor ikke ti år?
Oppfordrer til organisering
Ved spørsmål om hva man kan gjøre som leietaker for å ruste seg
best mulig, er Asefaw rask med å svare.
– Man kan organisere seg på eget initiativ, med kollektivet
sitt, eller i blokka si. Ellers kan man også melde seg inn i Leieboerforeningen,
råder hun.
Asefaw mener en av de fineste tingene med å ha startet Reduser
Husleia, er å kunne påvirke diskursen og se at man ikke står alene.
– Jeg føler at vi har klart å gjøre noe med den diskusjonen
og fått folk til å forstå at det ikke er de som er problemet – at man ikke er
alene om å ha det vanskelig i det rike landet Norge, men at dette er et
strukturelt problem. Og for å tak i strukturelle problemer, så må man
organisere seg.