Suksessforfatter Maja Lunde: – Jeg er dypt bekymret over at kunstig intelligens i all hast er rullet ut i osloskolen

Utdanningsetaten jobber for tiden med å gi 92 000 elever og 17 000 ansatte tilgang til ChatGPT. Det er også utarbeidet retningslinjer for «ansvarlig bruk av kunstig intelligens» som skal gjelde fra 1. februar og i tre måneder.

Foreløpig er det 16 videregående skoler og åtte ungdomsskoler som har tatt dette i bruk. Skolene må selv vurdere og drøfte med organisasjonene om de ønsker å innføre denne løsningen.

Eivor Evenrud (AP) reagerer skarpt på at osloskolen hopper på ChatGPT-bølgen. Skolebyråden: – Nyttig verktøy

Uten etiske refleksjoner

Suksessforfatter Maja Lunde bor på Godlia og har selv to barn i osloskolen, i 8. og 10. klasse. Hun liker svært dårlig det hun hører. I Facebook-gruppen Bak fasaden i osloskolen skriver hun:

«Jeg er dypt bekymret over at kunstig intelligens i all hast er rullet ut blant osloskolens 92.000 elever. Uten forskning som sier at det gir bedre læring. Uten etiske refleksjoner knyttet til at datagrunnlaget er stjålne tekster og at tjenesten mildt sagt ikke er bærekraftig. Uten nedre aldersgrense, slik at små barn, som ikke har nubbesjans til å forstå at de kommuniserer med en tekstgenerator, kan bruke verktøyet.»

«Divisjonsdirektør (i utdanningsetaten) Trond Ingebretsens eneste argument er at de ikke har noe valg. Fordi elevene har tilgang på mobilen (han glemmer visst at hele grunnskolen snart er mobilfri).»

– Skal tek-gigantene bestemme?

Hun mener at argumentasjonen til Ingebretsen vitner om en teknologisk determinisme som ikke hører hjemme i et moderne demokrati.

Osloskolen innfører retningslinjer for bruk av kunstig intelligens. – Viktig at alle ansatte prøver ut, utforsker og gjør seg kjent med KI

«Det kan ikke være tek-gigantene som bestemmer over norsk skole. De eneste vi med sikkerhet kan si at tjener på hasteomfavnelse av ny teknologi, er imidlertid tek-gigantene. De ler antagelig hele veien til banken nå.»

– Hvem har bestemt dette?

«Å skrive er å tenke. Hva gjør det med elevenes refleksjon å bruke kunstig intelligens? Deres konsentrasjon? Hva gjør det med skriveopplæringen?

Hun henviser til kunstig intelligens-ekspert Inga Strumke, som påpeker: «Hvis en elev bruker ChatGPT i stedet for å slite seg gjennom en stil selv, fører teknologibruken til at (det viktige) formålet ikke oppnås, og at eleven ender opp med en dårligere evne til å uttrykke seg enn hen hadde hatt uten tilgang til teknologien.»

– Flere spørsmål melder seg: Hva koster disse lisensene? Hva kunne ellers pengene vært brukt på? Er dette lagt ut på anbud? Og hvem har besluttet at osloskolen skal ta i bruk kunstig intelligens? Har politisk ledelse vært involvert i et så inngripende valg? Og ikke minst: hva med lærerne, hva synes de?

– Skal ikke være forsøkskaniner

Lunde mener at nye verktøy må tas i bruk i skolen fordi de gir bedre læring. Ikke fordi de finnes.

– Det er ungene våre vi snakker om. De skal ikke være forsøkskaniner. Før vi slipper noe løs i skolen, må det testes. Skikkelig og med kontrollgrupper. Det virker som føre-var-prinsippet er fullstendig glemt. Igjen, sier hun.

– Hadde ikke valg

– Ideelt sett hadde vi hatt litt mer tid på oss. Men vi hadde ikke annet valg, sier divisjonsdirektør i utdanningsetaten, Trond Ingebretsen, til Aftenposten.

Han leder arbeidet med å gi elever og ansatte tilgang til ChatGPT på 120.000 PC-er og Ipader. Ingebretsen tror omveltningen blir enorm.

– Du må tilbake til da læreboken kom for å finne noe lignende. PC og Internett var ikke like stort. Med generativ kunstig intelligens må både undervisning og vurdering legges kraftig om, sier direktøren.

Spesielt utviklet versjon

Øystein Gilje, professor i pedagogikk ved UiO, skal være med å evaluere erfaringene fra bruken av ChatGPT i osloskolen. Han synes derimot det er spennende at kunstig intelligens skal tas i bruk i osloskolen.

– Når voksne bruker ChatGPT, stiller de ofte spørsmål om et tema de allerede har en viss kunnskap om. Men dette er annerledes for en 11-åring, som har mindre kunnskap.

Gilje fremhever at osloskolen har utviklet en tilpasset versjon av ChatGPT som kan svare på en måte som er forståelig for spesifikke aldersgrupper.

Han forklarer kort hvordan det nye systemet virker:

– Lærerne vil kunne utarbeide en pre-definert instruks eller ledetekst til ChatGPT, som vil instruere den til å svare på en helt spesiell måte, i et veldig enkelt språk, kanskje innenfor et fag som naturfag eller norsk.

Samarbeider med osloskolen

– Dette gjør ChatGPT til et læremiddel fastslår Gilje, ettersom den produserer en tekst som elevene klarer å forstå. Samtidig må selvfølgelig læreren diskutere med elevene de svarene ChatGPT har gitt.

Sammen med kollegaer ved Universitetet i Oslo skal Gilje nå samarbeide med en rekke lærere i osloskolen for å se hvordan implementeringen skjer på ulike skoler, og hvilke erfaringer elever og lærere har.

– På lik linje med en rekke andre kommuner i landet, vil tusenvis av elever arbeide med ChatGPT på denne tilrettelagte måten, sier han.