– Veien å gå nå, er å få slike ting UT av opplæringa i barneskolen, ikke pøse på med mer i et slags desperat forsøk på å være moderne og ‘først ute’, mener Eivor Evenrud (AP).Foto: Fredrik Hagen / NTB
Eivor Evenrud (Ap) reagerer skarpt på at osloskolen hopper på ChatGPT-bølgen. Skolebyråden: – Nyttig verktøy
– Mulig det bare er meg, men hva i all verden skal en sjuåring med kunstig intelligens installert på et personlig nettbrett? Forstår ikke folk hvor ødeleggende og fordummende dette er for den grunnleggende opplæringa?
Utdanningsetaten jobber for tiden med å gi 92 000 elever og 17 000
ansatte tilgang til ChatGPT. Det er også utarbeidet retningslinjer for
«ansvarlig bruk av KI» som skal gjelde fra 1. februar og i tre måneder.
I den forbindelsen
har bystyremedlem Eivor Evenrud (Ap) stilte en rekke kritiske spørsmål til
skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H).
Evenrud lurer blant
annet på om det er riktig at barn helt ned til 7-års alderen trenger kunstig
intelligens for å få oppfylt målene for opplæring på sitt trinn.
Bystyremedlem Eivor Evenrud (AP) krever svar fra skolebyråden om innføringen av ChatGPT i osloskolen.Foto: Annika Byrde / NTB
Ødeleggende
og fordummende
På sin egen
Facebook-profil skriver Evenrud:
Annonse
«Det sies at det ikke
var tid til å vente, derfor er nå installeringa i gang og kunstig intelligens
allerede i bruk.
På en skole er
andreklassingene ‘godt i gang’ med å lage intervjuer ved å be ChatGPT svare på
spørsmål. Apple bruker samme skole til å spille inn reklamefilm for hvor
fantastisk den digitale skolen er.
Mulig det bare er
meg, men hva i all verden skal en sjuåring med kunstig intelligens installert
på et personlig nettbrett? Forstår ikke folk hvor ødeleggende og fordummende
dette er for den grunnleggende opplæringa?
Veien å gå nå, er å
få slike ting UT av opplæringa i barneskolen, ikke pøse på med mer i et slags
desperat forsøk på å være moderne og ‘først ute’.»
– Lærte trolig mer
før
Også bystyremedlem
Bjørn Revil (Frp) er i en tråd på Facebook-gruppen 'Bak fasaden i osloskolen' kritisk:
Bjørn Revil (Frp) mener utdanningsetaten nå går i feil retning.Foto: Heiko Junge / NTB
– Generelt er det
ingenting man «må». Man velger. Vi kunne fint gått tilbake til en skole med
bøker, papir og lærere som autoritetsperson, tydelig karaktersetting og krav
til elevadferd. Skolen funket helt fint da den var slik og elevene lærte trolig
mer enn i dag.
– Kunstig intelligens
har fått en stor plass i samfunnet, og det er viktig at skolene også holder seg
oppdatert og utforsker hvordan vi kan utnytte den nye teknologien på en god og
trygg måte. Vi mener det derfor er viktig at alle ansatte prøver ut, utforsker
og gjør seg kjent med kunstig intelligens.
– Vi ser at kunstig
intelligens kan være et nyttig verktøy, særlig i språkopplæringen når man skal
lære seg norsk eller et annet språk. Nå er vi opptatt av å samle erfaringer fra
hvordan skolene jobber med kunstig intelligens, sier Remen Midtgarden.
– Vi ser at kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy, særlig i språkopplæringen, sier byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H).Foto: Rodrigo Freitas / NTB
– Skal kjenne kunstig
intelligens
Sjef i utdanningsetaten
Marte Gerharsen sier omtrent det samme som utdanningsbyråden.
– Målet vårt er at
elever og ansatte skal være i stand til å vurdere kritisk hva slags innhold som
er skapt av kunstig intelligens. Vi er opptatt av at alle lærere og skoleledere
skal vite hva kunstig intelligens er og hvordan det kan brukes i opplæringen.
– Men det er også
viktig å være klar over de etiske dilemmaene og eventuelle negative
konsekvenser. Dette er problemstillinger lærere må diskutere sammen med elevene
våre, sier utdanningsdirektør Gerhardsen.