Kommunen mener det gamle trehuset på Vålerenga må gjenreises. Men i rivningstillatelsen sier de noe annet: «Nye bygg i gammel stil har ingen reell kulturhistorisk verdi»

Forrige uke ble det klart at det nå revne trehuset i Opplandgata 2 på Vålerenga må bygges opp igjen, dersom tomteeier skal gjøre noe nytt på tomten. Det gamle trehuset hadde forfalt i mange år, og ble i 2014 revet. 

Til mange naboers glede fattet bystyret et vedtak i tråd med Byantikvarens forslag om å gjenreise trehuset. Byantikvaren har ønsket gjenoppføring av det gamle huset, mens eieren har hatt ønske om å bygge et nybygg tilpasset murhuset ved siden av. 

«Ingen kulturhistorisk verdi»

Mens trehuset forfalt frem til rivingen var det strid mellom tomteeier og Byantikvaren, der sistnevnte har argumentert for at dersom trehuset skulle rives, måtte det bygges opp igjen for å ivareta de antikvariske interessene. 

Området på Vålerenga har en historie med trehus, og dette mente Byantikvaren var viktig å ivareta. 

Trehuset på Vålerenga ble revet etter år med forfall. Nå kan det gjenoppbygges: – Man skal ikke belønnes for å la hus forfalle

Men i rivningstillatelsen, datert 05.02.2013, skriver plan- og bygningsetaten (PBE) at å bygge en kopi av trehuset ikke ville være logisk: 

«Oppføringen av et nybygg med tilsvarende volum som det eksisterende, anses for å ikke ivareta de antikvariske interessene. Nye bygg i gammel stil har ingen reell kulturhistorisk verdi.»

Og videre at:

«Etaten kan ikke se at en rekonstruksjon av det gamle bygget vil ha avgjørende betydning for det omkringliggende bygningsmiljøet».

– Ikke gjennomførbart

Ole Wiig i NSW Arkitektur, som står bak planforslaget for den planlagte utvidelsen av murgården, påpeker at å gjenreise trehuset i dag ikke vil være gjennomførbart. 

– Det vil blant annet ikke gi mulighet for universell utforming for murgården som ligger på samme adresse. En planlagt heis til det andre murbygget vil ikke få plass hvis trehuset gjenoppbygges, sier han.

Heller ikke støyforhold er utredet i forslaget, mener Wiig, og påpeker også at såkalt blågrønn faktor heller ikke er tatt i betraktning. Blågrønn faktor handler om krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet.

– Forslaget til Byantikvaren er ikke gjennomførbart og vil også stoppe en utbedring av murgården som ligger der nå. 

– Rett og slett trist

Men det er PBE i samarbeid med Byantikvaren og Byutviklingsutvalget som har fremmet saken om at det gamle trehuset fra 1800-tallet må gjenreises. Wiig reagerer derfor på at etaten har snudd helt om i saken, da de selv mente det ikke var realistisk å gjenoppbygge trevillaen. 

– Der trehuset sto er det nå en liten park. Vi kan ikke se at det er realistisk å bygge opp igjen trehuset, og da vil det bare bli et grønt hull langs veien. Det er rett og slett bare trist, sier Wiig. 

Her blir Shah overrasket med kongelig pris, for sitt 40 år lange arbeid med barn og unge: – Jeg fikk lyst til å gråte

– For stor jobb å rehabilitere

Mens huset forfalt ble eieren i 2009 gitt tvangsmulkt fra plan- og bygningsetaten, etter mistanke om at eieren bevisst lot trehuset forfalle slik at han kunne få rivningstillatelse. Men i et brev fra Fylkesmannen til PBE, datert 26.03.2010, blir tvangsmulkten opphevet. 

«Kommunen har følgelig ikke grunnlag for å innkreve tvangsmulkten» og «Kommunens ileggelse av tvangsmulkt anses ugyldig og oppheves», skriver Fylkesmannen i brevet. 

– Det er mange som fortsatt tror og mener at vi har latt huset forfalle med vilje. Men huset var hele tiden i dårlig stand og det ville være en altfor stor jobb å rehabilitere, sier Wiig.

– En videreføring av nabo-murgårdens opprinnelige materialer og konstruksjoner er både realiserbart og vil også bidra til at den eksisterende murgården blir rehabilitert til dagens standard. Det blir god bokvalitet ved etablering av takterrasser og arker i murgården, universelt utformet og rømningsveier i alle etasjer, fortsetter Ole Wiig.

Sier politikken har endret seg

Enhetsleder Aleksander Stein Engvoll i plan- og bygningsetatens avdeling for bygge- og eiendomssaker, forklarer at mye har endret seg siden rivningstillatelsen ble gitt.

– Det er en kjensgjerning at det har blitt rettet betydelig mer oppmerksomhet mot verdien av bevaring og gjenbruk i den videre utviklingen av byen siden 2013/2014, eksempelvis gjennom kommuneplanens arealdel som ble vedtatt året etter, i 2015, sier Engvoll. 

Han påpeker at Oslos arkitekturpolitikk med tiden har skapt mer oppmerksomhet rundt gode nabolag. 

– I arkitekturpolitikken trekkes bevaring av ulike områders særpreg og identitet frem. Det er naturlig at disse tingene, samt et vesentlig endret syn på bevaring og transformasjon fremfor riving for å bygge nytt, gjenspeiles i plan- og bygningsetatenes anbefalinger i dag, fortsetter enhetslederen.

Lokalpolitikerne på Grünerløkka savner grep for å gjøre Markveien triveligere: – Steng Ankerbrua for trafikk!