«Mysterium» på landets største gravlund: – Når de gamle trærne velter, treffer de aldri en gravstøtte

Selv om Vestre gravlund ligger like ved den trafikkerte Sørkedalsveien og Borgen T-banestasjon, blir det stille og fredelig med en gang man går inn. Som en eventyrhage.

Midt blant gravstøtter, benker og trær, jobber noen mennesker året rundt med å vedlikeholde naturmangfoldet, og gjøre gravlunden til et fint sted å komme til. 

En av dem er gartner og arbeidsleder Magnus Gommerud Nielsen (44) som har jobbet på Vestre gravlund i 19 år. 

– Jeg begynte som sesongarbeider, og så ble jeg værende, sier Nielsen.

Som utdannet gartner fikk han bruk for kunnskapen sin om planting, stell og naturmangfold på Vestre gravlund. Det som startet som en sommerjobb, ble til noe mer. 

– Det er et utrolig fint sted å jobbe. Vestre gravlund er Norges største gravlund, og det er så mye variert vegetasjon her. Det gjør jobben spennende. Samtidig er det en ro her som er vanskelig å finne andre steder i byen, forteller han. 

– Man hører fuglesang og ser på humler og insekter. Jeg er veldig glad i det. Det er et veldig fredelig sted. 

Et lite naturreservat midt i Oslo

Mange av gravlundene i Oslo brukes også som park – men i motsetning til i parkene, får naturen her vokse mer fritt. 

– Det er nesten som et lite naturreservat midt i Oslo. Du har fugler, insekter, ekorn og til og med rådyr. Det er veldig rikt biologisk mangfold her, nettopp fordi det er så mange ulike planter og trær, mener Nielsen.

Meningsfull del av jobben

– At det er godt for naturen og biomangfoldet. Det synes jeg er veldig meningsfullt, svarer Nielsen på spørsmål om hva som er det fineste med å jobbe på kirkegård.

Han forteller at det er en viktig del av jobben å legge til rette for at besøkende og pårørende opplever Vestre gravlund som et fint sted å komme til.

– Også er det mye historie her, og mye kunst. Gamle graver og gamle trær. Det er nesten et museum. Ja, det har veldig stor kulturhistorisk verdi, egentlig.

Fysisk krevende

I høysesongen jobber rundt 12 faste ansatte på gravlunden og 27 og sesongarbeidere, blant annet med å organisere stell av rundt 10.000 graver som har bestilt vedlikehold.

– Det er mye som skal vedlikeholdes – graver, planter, trær, hekker. Folk ser at det er fint, men ikke nødvendigvis alt arbeidet som ligger bak, forteller Nielsen.

Som arbeidsleder jobber han mye med koordinering og planlegging. 

– Det er mye logistikk, spesielt på våren når alt skal gjøres på kort tid.

Sesongarbeiderne klargjør bed, planter blomster, luker og vanner. Lange dager med slike oppgaver kan være fysisk krevende. 

– Det er ganske tungt. Mange blir overrasket over hvor fysisk det er. Du jobber med jord hele dagen, ofte bøyd over bed. Men man venner seg til det, og det er også tilfredsstillende å bruke kroppen sånn. Du sover veldig godt om natta! sier Nielsen.

Et inkluderende sted

Nielsen forteller at Vestre gravlund er en arbeidsplass for alle slags folk. 

– Det er veldig mangfoldig. De kommer folk fra mange forskjellige land og mange forskjellige deler av samfunnet. Studenter, kunstnere, anleggsgartnere og gartnere. Det er et veldig inkluderende sted. Og ganske jevnt fordelt mellom kvinner og menn. Og stort spenn i alder. Så det er et ganske spennende sosiologisk studie nærmest.

Ekspertens hageråd til oslofolk: Dette bør du gjøre – og ikke gjøre

Viktig bidrag til byen

Gravlundene legger til rette for biomangfold og er fredelige steder byens befolkning kan bruke til rekreasjon. 

– Det er et sted hvor det ikke står i fare for å bli ekspropriert og gjort om til boligblokker, påpeker Nielsen. 

Slike fredede steder som gravlundene er viktige for byen. Her kan trærne bli gamle.

– I byen plantes trær med lite plass til utvikling av røtter. Lite jordsmonn gjør at de kan bli kanskje 20–30 år, og så må de byttes ut. Men her får de stå i bakken og kan bli så gamle som helst.

Vestre gravlund ble anlagt i 1902 og besto den gang bare av åkre, delt opp mellom gårdene som lå rundt.

– Da var det jo ikke et eneste tre her. Man tenker jo at det alltid har vært gamle trær, men det er sånn det blir seende ute etter 125 år, hvis du begynner å plante trær fra starten. 

Til og med naturen viser respekt

Det er mange forskjellige mennesker som bruker gravlunden. Pårørende besøker graver, noen går tur, lufter hunden eller bruker området som gjennomfartsvei. 

Nielsen forteller at de fleste har stor respekt for stedet. 

Ofte er han selv i kontakt med besøkende. 

– Mange spør om hjelp til å finne graver, og noen vil bare slå av en prat. Det er viktig å ta seg tid til det.

Han peker på et tre som veltet som følge av kraftige vindkast uken i forveien og forteller at det har veltet flere trær på gravplassen i løpet av årene han har jobbet der. 

De gamle trærne kan bli opptil 25–35 meter høye. 

– Det som er så rart er at de aldri har truffet en eneste gravstøtte, sier Nielsen. 

Åpnes igjen for at barn og unge på Tøyen kan bruke hele Gamle Munch-bygget: – Jeg skjønner godt at de har vært frustrerte