Debatt
Bjørvika og Sørenga skulle også bli åpne og mangfoldige områder for vanlige folk. Resultatet ble noen av Norges dyreste adresser, skriver Siavash Mobasheri (Rødt).
Illustrasjon: Drone profs og LINK arkitektur for Oslo kommune / Foto: Arnsten Linstad (innfelt)
– Oslo øst blir sittende igjen med belastninga. SV avviser dette ganske lettvint, men folk i Gamle Oslo er ikke dumme
– Høyre, Venstre, SV og MDG har fortsatt ikke svart på hvorfor det haster så voldsomt å låse byen til Kongshavn allerede nå. Naturverdier skal fortsatt kartlegges. Sikkerhetsbehov skal fortsatt utredes. Kostnader er fortsatt uklare.
Omar Samy Gamal fra SV svarer på kritikken min mot den nye fjordbyavtalen med å hevde at Rødt er negative til byutvikling, naturrestaurering og det å «åpne fjorden for folk».
Problemet er bare at han hopper elegant over det viktigste i hele saken: hvorfor SV og MDG plutselig mener føre-var-prinsippet ikke gjelder når det handler om store nye inngrep i Oslofjorden.
– Store nye inngrep
For hele innlegget hans handler egentlig om å ramse opp alt SV liker å ta æren for i Fjordbyen: Sørenga, Operastranda, Deichman og Munch. Fine steder mange setter pris på. Men det er jo ikke det debatten handler om. Ingen har sagt at parker, badeplasser eller bibliotek er negativt.
Spørsmålet er hvorfor dette plutselig skal brukes som argument for å presse gjennom store nye inngrep i Oslofjorden før konsekvensene er ordentlig avklart.
Det er det Gamal og SV elegant hopper over.
– Det er ganske spesielt
Høyre, Venstre, SV og MDG har fortsatt ikke svart på hvorfor det haster så voldsomt å låse byen til Kongshavn allerede nå. Naturverdier skal fortsatt kartlegges. Sikkerhetsbehov skal fortsatt utredes. Kostnader er fortsatt uklare.
Det finnes fortsatt usikkerhet rundt sjøtrafikk, farleder og nødvendige endringer i sjøtrafikkforskriften.
Likevel oppfører SV og MDG seg som om prosjektet allerede er en grønn suksesshistorie. Det er ganske spesielt fra partier som ellers snakker mye om føre-var-prinsippet.
– Varslet nedleggelse
Og så er det boligpolitikken, som kanskje er det mest oppblåste i hele innlegget. Gamal beskriver avtalen som «banebrytende sosial boligpolitikk».
Samtidig gikk Høyre og Venstre denne uka ut i sitt reviderte budsjett og varslet nedleggelse av Oslobolig AS - selve prosjektet SV i årevis har brukt som symbol på tredje boligsektor i Oslo.
Det sier egentlig ganske mye om hvor solide disse «gjennomslagene» er.
– Ikke akkurat et oppgjør
For sannheten er at Oslobolig AS i stor grad har fungert som en modell der folk med relativt god inntekt får hjelp til å kjøpe bolig innenfor det samme markedet som allerede presser prisene opp. Det er ikke akkurat et oppgjør med markedsstyrt boligpolitikk.
Og nå vil Høyre og Venstre legge hele prosjektet ned. Da blir det ganske vanskelig å ta nye løfter om «ikke-kommersielle boliger» i Fjordbyen som et historisk sosialt gjennombrudd.
Folk har hørt denne historien før.
– Åtte år med makt
Bjørvika og Sørenga skulle også bli åpne og mangfoldige områder for vanlige folk. Resultatet ble noen av Norges dyreste adresser. Samtidig hadde SV og MDG åtte år med makt til å sikre både Gamle Munch og mer reelle sosiale boligløsninger i Fjordbyen.
Resultatet er at Hagegata 30 er solgt, Gamle Munch er på vei til å bli solgt, og tredje boligsektor nå er truet av de samme partiene SV nettopp har inngått avtale med.
Da holder det ikke å bare skrive «20 prosent» i et dokument og late som markedskreftene plutselig er satt ut av spill.
– Folk i Gamle Oslo er ikke dumme
Og igjen blir Oslo øst sittende igjen med belastninga. SV avviser dette ganske lettvint, men folk i Gamle Oslo er ikke dumme.
De skjønner forskjellen på fine illustrasjoner og faktisk belastning i hverdagen. Mer tungtrafikk, større press på veinettet, mer støy fra tog og flere gigantiske skip helt innerst i havnebassenget vil selvfølgelig merkes i områdene rundt.
Nettopp gjør denne saken så oppsiktsvekkende: Partiene som i årevis har snakket høyest om naturkrise, sosial utjevning og kampen mot markedstenkning, ender til slutt opp med å selge inn et prosjekt som bygger på de samme gamle mekanismene som alltid har formet Fjordbyen: mer eiendomsutvikling, mer press på Oslo øst og flere løfter om at «denne gangen» skal det komme vanlige folk til gode.
