Madeleine (50) drømte om et gammelt hus. Så fant hun arbeiderboligen på Sagene: – Jeg kan ikke forstå at jeg fikk den

Madeleine Johander (50) hadde lenge hatt lyst til å flytte fra blokkleiligheten på Bogstad, der hun bodde sammen med sønnen.

– Det var en litt stusslig blokk fra 1950-tallet, og jeg trivdes egentlig ikke så godt der, forteller hun.

Hun måtte imidlertid vente til sønnen var ferdig på barneskolen. I mellomtiden brukte hun mye tid på å følge med på boligmarkedet.

– Jeg pleide å gå inn på Finn.no og søke etter boliger bygget før 1930. Det er gamle bygg med sjel og historie jeg liker, ikke nødvendigvis det som er nytt og fancy.

Blant boligene hun kom over, var en leilighet i Arendalsgata på Sagene. Den lå i Myragården, en over hundre år gammel husrekke som opprinnelig ble bygget for arbeiderne ved Myrens Verksted.

– Da jeg så den, tente jeg på alle plugger.

Fikk boligen under takst

Madeleine hadde lenge drømt om å bo i et gammelt bygg med grønne omgivelser, men hadde aldri trodd at hun skulle få råd til det.

– Alle liker jo Ullevål hageby, men det er ikke alle som har råd til å bo der. Jeg hadde aldri sett for meg at noe lignende skulle være innenfor rekkevidde for meg.

Men da boligen i Arendalsgata dukket opp, var boligmarkedet inne i en roligere periode. Rentene hadde steget, og boligen hadde allerede ligget ute for salg en god stund.

– Selgerne var nok ganske ivrige etter å få solgt, så jeg endte med å få den litt under takst.

Selv om rentene fortsatte å stige etter kjøpet, har hun aldri angret på at hun slo til.

– Jeg kan nesten ikke forstå at jeg fikk den. Det var rett og slett flaks. Jeg er så glad for at jeg turte.

På Ila har 47 vinduer stått på fortauet i ett år. Her er historien om den skjebnesvangre bestillingen

Bygget for arbeiderne

For over hundre år siden var det ikke boligannonser på Finn som lokket folk til husrekken i Arendalsgata.

Da Myragården sto ferdig i 1914, var boligene bygget for arbeiderne ved Myrens Verksted, en av landets største industribedrifter.

Nede ved Akerselva hadde fabrikken produsert maskiner siden midten av 1800-tallet. Her ble det laget alt fra turbiner og dampmaskiner til utstyr for andre fabrikker. Det ga verkstedet det passende kallenavnet «fabrikkenes fabrikk».

Mens store leiegårder preget stadig mer av Kristiania, fikk fabrikkarbeiderne på Sagene noe ganske annet.

Arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide hentet inspirasjon fra engelske arbeiderboliger og tegnet en lang rekke lave hus, der arbeiderne kunne bo sammen med familiene sine.

Industriproduksjonen ved Myrens Verksted tok slutt i 1988, og de gamle fabrikkbygningene har siden fått nytt liv. Men oppe i Arendalsgata står arbeiderboligene fortsatt.

Fjernet vegger og fikk frem gammel mur

Selv om Madeleine falt for bygningen, var hun mindre begeistret for interiøret.

– Det var ganske stusslig innvendig. Det er mange merkelige løsninger som har kommet til opp gjennom årene, selv om bygningen er vernet.

Hun har siden fjernet nyere kledninger, vegger og innkassinger i taket. Slik har hun fått frem den gamle muren, økt takhøyden og skapt mer plass.

Helene (32) bodde seks år på 15 kvm på Bjølsen: – Jeg ble kvalt av plassen

– Jeg har prøvd å få frem mer av det opprinnelige huset. Det er et evighetsprosjekt, men jeg tar det litt etter litt.

Mye av innredningen er funnet på Finn og auksjoner.

– Nesten ingenting her er dyrt. Folk gir bort så mye fint at du nesten kunne innredet et helt hjem gratis.

Kritisk til nybygg

At Madeleine ønsket å bo akkurat her, handlet ikke bare om selve huset, men også om omgivelsene. Fra boligen har hun utsikt mot Myraløkka, det store grøntområdet som ligger mellom Sagene og Akerselva.

– Du bor jo midt i byen, men det er ikke det du ser når du ser ut av vinduet.

Her er det fuglesang og grønne omgivelser, samtidig som resten av byen ligger like utenfor.

– Jeg setter veldig pris på fuglekvitteret og naturen rundt oss. Jeg skulle ønske det fantes mange flere slike steder i Oslo.

Som arkitekt har hun selv vært med på å tegne nye boliger. Likevel er hun kritisk til mye av det som bygges i Oslo i dag, særlig når fortetting går på bekostning av naturlig terreng og grøntområder.

– Jeg synes det er tragisk når man fjerner det naturlige terrenget og erstatter det med generiske bygg uten sjel og karakter. Alt blir så kunstig.

Hun mener det er viktig å bevare kvalitetene som allerede finnes i eldre boligområder.

– Når man bygger ut alt, mister man også muligheten til å bevare store, gamle trær i omgivelsene.

Deler tomater med naboene

Etter to og et halvt år i Myragården har Madeleine blitt godt kjent med flere av naboene. Beboerne har blant annet en egen Facebook-gruppe der de kan låne og dele ting.

– Vi bor jo ganske smått, så det er fint å kunne låne en stige eller verktøy av hverandre.

Selv har hun dyrket både tomater og chili, som hun har delt med naboene.

– Plantene vokste seg så store at jeg begynte å gi bort litt. Så kom det plutselig tomater tilbake. Andre ganger er det noen som har for mange epler som de gir bort.

– Det er litt mer naboskap enn det som kanskje er vanlig i Oslo.

Selv om huset fortsatt er et pågående prosjekt, kunne hun ikke vært mer fornøyd med flyttingen.

– Jeg stortrives her. Det er så mye historie i disse husene, og jeg har veldig lyst til å ta vare på det.

Villaen på Frogner var sentrum for bitter arvestrid: – Det er vel Norges mest omtalte bolig