Eckerbergs gate på Frogner: Bilen foran til venstre er fotografens hybridbil, som trolig ikke vil bli tillatt kjørt i nullutslippssoner.
Foto: Arnsten Linstad
– Skal Oslo bli en by der bilen din avgjør hvor du får kjøre?
– Dette handler ikke bare om klima. Det handler om hvilken by Oslo skal være.
Regjeringen har nå sendt på høring et forslag som kan gi kommunene adgang til å innføre nullutslippssoner.
I praksis betyr det at kommunen kan forby biler med forbrenningsmotor i et geografisk område, med bestemte unntak.
Mange har ikke råd
Det er på tide å stille et enkelt spørsmål: Hvem er det egentlig denne politikken rammer?
Ikke alle som kjører bensin- eller dieselbil gjør det fordi de ønsker det. Mange kjører fordi de trenger bilen.
Familier som skal rekke jobb, barnehage og aktiviteter. Eldre mennesker og personer med redusert mobilitet.
Håndverkere, servicearbeidere og hjemmehjelpere som må ha med seg utstyr.
Mennesker som bor et sted der kollektivtransport ikke dekker behovet.
Og mennesker som har en fullt fungerende bil, men som ikke har råd til å kjøpe en ny elbil. En ny bil er en stor investering.
Trafikk flyttes
Derfor kan en politikk der biltypen din avgjør hvor du får kjøre, få en sosial slagside. Det er ikke det samme som å være mot utslippskutt.
Vi skal selvfølgelig redusere utslipp. Men klimatiltak må også være sosialt og praktisk gjennomførbare.
Hvis man stenger enkelte gater for fossilbiler, forsvinner ikke nødvendigvis trafikken. Den kan flytte seg.
Statens vegvesen peker selv på at riksveinettet ikke bør omfattes blant annet fordi omkjøringer kan gi lengre reiseveier, økte transportkostnader, dårligere trafikksikkerhet og mer utslipp.
Derfor må Oslo først dokumentere hva som faktisk skjer utenfor sonen.
Juridisk spørsmål
Hvor går trafikken? Hvor mye øker køene? Hva skjer med varelevering, hjemmetjenester og næringstransport? Og hva skjer med mennesker som ikke har et reelt alternativ?
Dette er ikke detaljer. Det er selve konsekvensene av politikken.
Og så kommer det juridiske spørsmålet
NRK skrev i 2021, etter undertegnede hyret advokat for å finne korrekte svar, om spørsmål knyttet til blant annet HC-parkering, diskriminering og retten til fri bevegelse ved et mulig forbud mot bensin- og dieselbiler.
Det var ikke en konklusjon om at slike soner var ulovlige, men det illustrerte at det finnes juridiske problemstillinger som må vurderes grundig.
Hvem rammes?
I dag er nettopp disse spørsmålene en del av hvorfor det nye regelverket må utredes før kommunene kan bruke hjemmelen.
Forslaget som nå ligger på høring, legger blant annet opp til unntak for personer med parkeringstillatelse for forflytningshemmede og for personer som bor inne i sonen. Kommunene kan også fastsette enkelte ytterligere unntak lokalt.
Det betyr at politikerne må stille spørsmålene før, ikke etter, et eventuelt vedtak.
Dette bør Oslo-politikerne svare på: Hvor mange mennesker vil bli berørt? Hva vil det koste for dem som må bytte bil tidligere enn planlagt? Hvilke grupper får unntak og hvem faller utenfor?
Hva skjer med trafikken utenfor sonen? Hvordan skal hjemmehjelp, håndverkere, varelevering og andre som er avhengige av bilen løse oppdragene sine?
En by for alle
Og hvordan skal Oslo måle om tiltaket faktisk gir den miljøeffekten man forventer?
Dette er spørsmål Oslo fortjener ordentlige svar på. For meg handler dette om et grunnleggende prinsipp:
Vi skal kutte utslipp men vi skal ikke bygge en by der økonomien din avgjør hvor fritt du kan bevege deg.
Oslo skal være en by for dem som går, sykler og bruker kollektivtransport.
Men Oslo må også være en by for dem som faktisk trenger bilen.