Marit Pauline Gjerlaug (84) setter stor pris på å ha Sara Linløkken (31) og Camilla Rasch Wegger (29) som naboer.Foto: Vilde Schie Nyseth
Marit (84) bor på Seniorhuset på Tåsen med Sara (31) og Camilla (29): – Hver bydel skulle hatt denne ordningen
Da Marit Pauline Gjerlaug (84) flyttet inn i Seniorhuset på Tåsen, trodde hun egentlig det var litt for tidlig. Nå mener hun det er noe av det beste hun har gjort. To av beboerne er studenter, og de arrangerer alt fra filmkvelder til beer pong.
To studenter bor sammen med eldre på Seniorhuset på Tåsen.
De får redusert husleie mot å bidra sosialt rundt 30 timer i måneden.
Filmkvelder, middager og små praktiske oppgaver har blitt en del av hverdagen.
Både beboere og studenter trekker fram fellesskap, trygghet og mindre ensomhet som de største gevinstene.
– Jeg tenkte at jeg ikke trengte å flytte på meg ennå. Men dette var verdens beste beslutning, sier Marit Pauline Gjerlaug.
84-åringen bor i Seniorhuset i Pastor Fangens vei 22 på Tåsen.
Her bor eldre som trenger litt ekstra støtte i hverdagen, men som ikke har behov for sykehjemsplass. Blant naboene skiller to seg litt ut.
Sara Linløkken (31) og Camilla Rasch Wegger (29) er flere tiår yngre enn de fleste andre i huset. De er studenter, men bor her som medbeboere.
Det betyr at de får bo billigere mot at de bruker tid sammen med de eldre i bygget.
For Marit har de blitt en viktig del av hverdagen.
– Vi er bortskjemte med dem, sier hun.
Filmkvelder og nabomiddag
Studentene bor i hver sin leilighet i huset og styrer i stor grad selv når og hvordan de bruker tiden sammen med naboene.
Fellesskapet på tvers av generasjonene byr på både gode samtaler og mye latter.Foto: Vilde Schie Nyseth
Det kan være en prat i gangen, hjelp med en telefon som ikke virker eller en TV som har slått seg vrang. Andre ganger arrangerer de sosiale aktiviteter.
– De finner på så mye fint for oss. De arrangerer filmkvelder med snacks, og på torsdager blir det ofte nabomiddag. Da samles hele huset rundt bordet, sier Marit.
Det har også blitt plass til aktiviteter med litt mer konkurranse.
– Vi hadde beer pong, sier Sara og ler.
– Det spilte ingen rolle om du var 96 år, sier Marit.
Gjennom sommeren har de også samlet seg foran TV-en for å se Norge i fotball-VM.
– De skaper så mye liv og røre. Vi blir jo som barn igjen, sier Marit.
– Ser ikke på det som å bidra
Sara studerer ved Universitetet i Sørøst-Norge og skal bli lærer.
Hun innrømmer at det var den billige boligen som først gjorde tilbudet interessant.
– Jeg så muligheten til å bo veldig billig i Oslo. Jeg hadde egentlig aldri sett for meg å jobbe med eldre. Jeg skal jo bli lærer, så jeg er på andre siden av skalaen.
Men etter kort tid var det ikke lenger den lave husleien som var det viktigste.
– Jeg ser egentlig ikke på det som å bidra, fordi jeg får så mye tilbake selv. Det er først og fremst sosialt og hyggelig. Hadde jeg bodd alene, hadde jeg nok blitt en ensom eremitt, sier hun.
Camilla studerer sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole. Hun hadde praksis i Seniorhuset før hun selv flyttet inn.
– Jeg fikk et veldig godt forhold til stedet og så muligheten til å bidra. Og selvfølgelig er det kjempekoselig å gjøre noe hyggelig for de eldre. Man ser hvor mye glede de får ut av det.
Hun har blitt overrasket over hvor lite som egentlig skal til.
– Det tar veldig lite av meg. Det er bare gøy. Det skal så lite til for å glede noen andre.
Bankes på døra når TV-en ikke virker
Studentene skal først og fremst være gode naboer. De skal ikke drive med pleie eller erstatte ansatte.
Det var også et bevisst valg da ordningen ble etablert at studentene ikke skulle rekrutteres fra sykepleie eller andre omsorgsutdanninger. Tanken var at forholdet til de eldre skulle handle om naboskap og sosial kontakt, ikke diagnoser og behandling.
Allerede det første året så kommunen hvordan de små møtene kunne få betydning. I en erfaringsrapport fra Bydel Nordre Aker i januar 2019 fortalte studentene blant annet om en kveld der de hjalp en beboer med komfyren og ble sittende og prate mens han spiste kveldsmaten.
Marit mener nettopp de små tingene betyr mye.
– Veldig mye av hverdagen handler jo ikke om sykdom. Det er så hyggelig å se dem, høre om hva de skal gjøre med livet og om de skal få seg kjærester. På bursdager skriver de kort. Vi liker veldig godt å omgås unge mennesker.
Må bruke 30 timer i måneden
Ordningen har eksistert siden januar 2018. Bakgrunnen var blant annet en undersøkelse blant eldre i Bydel Nordre Aker, der mange etterlyste naturlige møteplasser mellom generasjonene.
Oslo kommune ønsket samtidig å teste bofellesskap mellom eldre og studenter, inspirert av lignende modeller i Nederland og Finland. Målet var blant annet å skape mer sosial kontakt og motvirke ensomhet.
Studentene betaler redusert husleie mot 30 timers innsats som «god nabo» i måneden. Timene har ingen fast arbeidstid, og studentene dokumenterer selv aktivitetene i månedsrapporter.
For Marit er de to studentene blitt en naturlig del av livet på Seniorhuset.Foto: Vilde Schie Nyseth
De betaler i dag 6500 kroner i måneden i husleie, med alt inkludert.
– Alle møtene vi har med dem som bor her, teller. Det er veldig selvstyrt, så vi gjør det når det passer oss. Det er vanskelig å føre opp at man har stått og pratet med noen i fem minutter ved postkassa, men større aktiviteter rapporterer vi.
Fleksibiliteten gjør det enkelt å kombinere med studiene, forteller begge.
– Det er stor forståelse for at vi har travle perioder med eksamen. Samtidig får man jo en hel heiagjeng her og masse positive tilbakemeldinger, sier Sara.
Camilla er enig.
– Hvis man har gravd seg litt ned, er det mange her som er flinke til å løfte deg opp igjen.
– En helt annen stemning i huset
Ann-Cathrin Holm, mestringssykepleier på Seniorhuset, sier hun ser stor verdi i ordningen.
– Det blir en helt annen stemning i huset med studenter boende her.
Hun trekker frem de små og uformelle møtene: En student som kommer gående i gangen med et glass vin en fredag ettermiddag, en pizzamiddag på en lørdag eller en kopp kaffe foran TV-en.
– Det skapes en egen stemning og et unikt miljø som ikke ansatte kan bidra med på samme måte.
Kommunens egen evaluering etter seks år beskriver erfaringene som «fortsatt kun positive». Der trekkes det frem at både eldre og studenter har fått nye vennskap, og at ordningen kan forebygge ensomhet på begge sider.
Holm sier studentene også gir en viss avlastning for de ansatte når de hjelper til med småting.
Men hun understreker at det ikke er hovedpoenget.
– Det viktigste er tryggheten, livsgleden og opplevelsene det bidrar med for beboerne.
Har fått besøk fra inn- og utland
Siden oppstarten har flere studenter rukket å bo i Seniorhuset. Kommunen har samtidig fått besøk av både norske kommuner og utenlandske delegasjoner som vil se hvordan modellen fungerer.
I 2024 ble erfaringene også presentert for helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre. Kommunens rapport beskriver hvordan politikere ønsket å vite hva som skal til for å legge til rette for lignende ordninger andre steder.
Holm mener flere burde prøve.
– Vi vil anbefale og utfordre flere til å teste ut medbeboerkonseptet.
I Seniorhuset er det likevel ikke planer om å utvide utover de to studentplassene som finnes i dag. Årsaken er at bare to av husets totalt 28 leiligheter er tilgjengelige for denne ordningen.
For Marit handler det først og fremst om livet i huset.
Hun går fortsatt på bridge på Ullevaal Hageby seniorsenter og har aktiviteter utenfor Seniorhuset. Likevel merker hun at hun ønsker å være stadig mer hjemme.
– Vi blir så glade her.
Hun sto på venteliste i rundt et halvt år før hun fikk plass.
– Jeg har blitt friskere og gladere etter at jeg kom hit. Jeg føler meg trygg og blir tatt vare på.
Og noen etasjer under henne bor to av grunnene til det.
– De fyller et tomrom. De er kreative, og de møter oss alltid med et smil. Jeg forstår ikke at flere gjør dette. Hver bydel skulle hatt denne ordningen.
