Mens byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) angrep Røabadets eiere i høringen, satt badets styreleder Hans Øyvind Nordvik (bakerst til venstre) og fulgte med.Foto: Arnsten Linstad
Eirik Lae Solberg (H) til frontalangrep: Beskylder Røabadets eiere for å stikke «sugerør langt ned i bykassa»
Mens byrådslederen gikk til angrep satt Røabadets styreleder og fulgte med. – Vi har aldri fremsatt et eneste krav, sa Hans Øyvind Nordvik da han fikk ordet.
Byrådslederens angrep: Eirik Lae Solberg (H) anklaget Røabadets eiere for å ha «sugerøret langt ned i bykassa» og for å kreve 250 millioner kroner i kommunale subsidier over ti år for å gjenåpne badet. Han pekte på at eierne fikk tomta billig i 2010, at de saksøkte kommunen i 2014 uten å vinne frem, og at de har leid inn PR-byrået First House.
Eiernes svar: Styreleder Hans Øyvind Nordvik avviste grådighetsbeskyldningene og sa at eierne aldri har fremsatt noe krav, og at partene ikke har diskutert «den eneste krone». Han mener tomteprisen i 2010 var markedsvilkår, siden en annen aktør hadde nådd en grense på 12 millioner kroner.
Mener kommunen kan spare: Ifølge Nordvik kan Røabadet doble kapasiteten uten kommunale investeringer. Det kan spare kommunen 2–2,6 milliarder kroner i et nytt bad på vestkanten og 150–300 millioner kroner årlig i driftsutgifter.
Opsjonsstriden: Høyre/Venstre-byrådet hevder at opsjonen på å holde badet åpent for allmennheten (ti pluss ti år) fortsatt gjelder. Røabadet mener fristen gikk ut i fjor vår, og badets advokat viser til en høyesterettsdom fra 1927 som sier at en opsjon ikke kan utøves etter at avtaleperioden er utløpt.
En offensiv byrådsleder gikk rett i strupen på Røabadets eiere under høringen som onsdag ble holdt av bystyrets byutviklingsutvalg.
Eirik Lae Solberg (H) beskyldte eierne for å ha «sugerøret langt ned i bykassa», og at de krever 250 millioner kroner i kommunale subsidier for å gjenåpne Røabadet for allmennheten.
– Enestående
Like etterpå fikk Røabadets styreleder Hans Øyvind Nordvik slippe til.
Han tegnet et helt motsatt bilde og skisserte et borgerlig byråd han mener systematisk har motarbeidet gjenåpning av badet den siste tiden.
Men la oss starte med hva byrådslederen sa til bystyrets byutviklingsutvalg. Lae Solberg trakk linjene tilbake til da kommunen solgte tomta billig i 2010.
– Eierne av Røabadet har tjent gode penger på den avtalen og på velviljen fra Oslo kommune, sa byrådslederen.
Deretter la han til at han i løpet av 19 år som folkevalgt for Høyre aldri har opplevd at en kommersiell aktør har brukt så store ressurser på å få «sugerøret så langt ned i bykassa».
– Aktiviteten er på alle måter enestående, sa Eirik Lae Solberg.
Hyret First House
Byrådslederen beskyldte eierne av Røabadet for å utelukkende være opptatt av å sikre en avtale som er «svært gunstig» for dem selv, og at eierne altså skal mene at kommunen må forplikte seg til å subsidiere badet med 250 millioner kroner de neste ti årene.
Lae Solberg la også til at eierne av badet har fått lobby- og PR-byrået First House til å drive en «massiv påvirkningskampanje» overfor journalister og politikere.
VårtOslo sjekket med Røabadets daglige leder, Preben Rasmussen, om First House-påstanden stemmer.
– Ja, vi har fått hjelp av First House i denne saken, bekreftet Rasmussen i en pause under høringen i Rådhuset.
Byrådslederen mente i sitt innlegg også at eierne av Røabadet «ikke har vært en god partner» for Oslo kommune, og Lae Solberg viste til at selskapet saksøkte kommunen allerede i 2014 uten å vinne frem i rettsapparatet.
– Aldri fremsatt krav
Da Røabadets styreleder Hans Øyvind Nordvik fikk ordet, la han fram en tidslinje for byutviklingsutvalget.
Han mente på sin side den beviste at eierne av Røabadet har vært en god partner for Oslo kommune.
Røabadets daglige leder Preben rasmussen (til v.) i samtale med styreleder Hans Øyvind Nordvik under en pause i høringen.Foto: Arnsten Linstad
Nordvik avviste også kontant Lae Solbergs beskyldninger om grådighet. Det kjente styrelederen seg overhodet ikke igjen i.
– Grådigheten som hevdes nå, altså, det har aldri vært fremsatt et eneste krav fra oss, sa Røabadets styreleder.
Nordvik understreket også at partene i striden, Oslo kommune og Røabadet, ennå ikke har diskutert «den eneste krone» etter at opsjonsavtalen om bad for allmennheten utløp i fjor vår.
Det Røabadet har lagt frem, er ifølge Nordvik løsninger som kan spare kommunen for betydelige beløp.
– Det er vår historie
Styrelederen hevdet at Røabadet kan doble kapasiteten uten investeringer fra kommunen, og at en avtale derfor kan spare kommunen for 2,0–2,6 milliarder kroner i investeringer i et nytt bad på vestkanten, og at kommunen vil spare fra 150–300 millioner kroner årlig i driftsutgifter.
Før Nordvik fikk ordet hadde Eirik Lae Solberg trukket fram at selskapet Røa utvikling i sin tid fikk kjøpe tomta til badet billige fra kommunen. Ifølge byrådslederen var tomta opprinnelig verdsatt til 67 millioner kroner.
Byrådslederen påpekte at Røa utvikling fikk kjøpe tomta for 13 millioner kroner. Mot å drive bad for allmennheten i ti pluss ti år fra og med 2015.
Røabadets styreleder Hans Øyvind Nordvik tegnet imidlertid et annet bilde enn byrådslederen.
– Ikke subsidie
Nordvik sa at kommunen «forgjeves» forsøkte å selge tomta i både 2008 og 2009. Og at det deretter ble lempet på vilkårene kommunen satte for salg av tomta.
Prisen på 13 millioner kroner for tomta med forpliktelse til å drive et bad, kom ifølge Nordvik av at en annen aktør hadde nådd en grense på 12 millioner kroner.
– Det er ikke noe subsidie, det var markedsvilkår, sa Nordvik om kjøpet Røa utvikling kom til enigheten med kommunen om.
Selskapet bygget ifølge Nordvik et flerbruksanlegg på 8000 kvadratmeter, i tillegg til et svømmebasseng på 850 kvadratmeter som de var forpliktet til.
Med andre ord mener Nordvik og Røabadet at de har strukket seg langt overfor Oslo kommune.
Byrådsleder Eirik Lae Solberg sa også i sitt innlegg at selskapet «før et eneste svømmetak» systematisk skal ha forsøkt å slippe unna forpliktelsene kommunen mente fulgte med tomtekjøpet til 13 millioner kroner.
Opsjonsavtalen
Nordvik forklarte imidlertid konflikten fra denne tiden, årene 2011–2012, med at den kommunale reguleringen ikke var i samsvar med det som var solgt til Røa utvikling.
Selskapet hadde riktignok tatt forbehold om dette i kjøpet, men forbeholdet ble ikke med i selve kontrakten, og derfor ønsket de saken prøvd for retten. Der kommunen altså vant saken.
Når det gjelder selve opsjonsstriden mellom Oslo kommune og byrådet på den ene siden, og Røabadets eiere på motsatt side, er det også strid.
Striden handler om hvorvidt kommunen fortsatt kan utøve en opsjon på avtalen. I kontrakten inngått mellom kommunen og Røa utvikling i 2010, står det at badet skal være åpent for allmennheten i ti pluss ti år.
Kommunen og Høyre/Venstre-byrådet hevder at opsjonsavtalen fortsatt gjelder. Røabadet mener kommunen aldri fornyet opsjonen og at fristen gikk ut i fjor vår.
Høyesterettsdom
Ifølge advokat Jørgen Vangsnes i advokatfirmaet Wikborg Rein, som representerer Røabadet, tar byrådet og kommunen feil.
Ifølge Vangsens har ikke han som Røabadets advokat sett noen skriftlig vurdering som peker i annen retning, og at Wikborg Rein i et juridisk notat har konkludert med at det ikke er adgang til å utøve en opsjon etter at den opprinnelige avtaleperioden er utløpt.
Wikborg Rein-advokaten viste til en høyesterettsdom fra 1927 som han mener støtter dette.
– Her finnes det nok så klare rettsavgjørelser, prejudikater, som sier at en opsjon ikke kan utøves etter at avtaleperioden er utløpt, sier Vangsnes.
