DEBATT
– Attraktive fjordområder skal frigjøres til nye boliger de færreste vanlige folk vil ha råd til. Gamle Oslo skal derimot leve med mer trafikk, mer støy og mer luftforurensning, skriver Siavash Mobasheri (Rødt) om Fjordbyen.
Illustrasjon: Drone profs og LINK arkitektur for Oslo kommune / Foto: Arnsten Linstad (innfelt)
– Flertallet i bystyret vil flytte utenriksfergene til Kongshavn. Samtidig innrømmer de at naturverdier må kartlegges. Det er bakvendt
Bystyreflertallet går inn for løsningen som vil gi størst nye inngrep i sjøen. Først vil de vedta prosjektet. Så skal de finne ut hva det faktisk gjør med fjorden.
Vi kan ikke restaurere natur ett sted mens vi åpner for store irreversible inngrep et annet sted, og deretter late som miljøregnskapet går i pluss. Men det akkurat det bystyreflertallet later som.
Jeg trodde MDG var partiet som ikke skulle kompromisse på natur. Jeg trodde SV skulle være partiet som sto opp for Oslo øst når presset fra høyresida ble for stort. Derfor er det oppsiktsvekkende å se dem stå skulder ved skulder med de borgerlige partiene Høyre og Venstre i “den nye fjordbyavtalen”. De vil flytte alle utenriksfergene til Kongshavn. Det betyr store nye inngrep i en Oslofjord i økologisk.
Ikke rart mange reagerer
Mange som ikke har fulgt saken tett, skjønner kanskje ikke helt hva dette faktisk betyr i praksis. Men se for deg en vanlig sommerdag i Oslo: Barn som bader ved Sørenga, folk som padler kajakk, familier som sitter langs bryggene i Bjørvika eller folk som tar et kveldssbad ved Operastranda.
Samtidig skal gigantiske ferger inn og ut av det aller innerste havnebassenget. Det blir bølger, propellstrømmer, støy, eksos, tungtrafikk og enorme sikkerhetsmarginer. Det er ikke rart mange reagerer når de begynner å forstå hvor tett dette faktisk blir på sjølivet ellers.
Flertallet i bystyret vil at utenriksfergene skal flyttes til Kongshavn, samtidig som de innrømmer at naturverdier fortsatt må kartlegges. Konsekvenser for sjøfugl må undersøkes. Sikkerhetsbehov må avklares. Kostnader må utredes videre. Prosjektet vil kreve mudring, utfylling og store byggearbeider i sjøområder under vann for å få plass til gigantiske ferger.
Dette er ikke små inngrep. Fergeterminalen skal bli nærmeste nabo til Bleikøya naturreservat, som er et av de viktigste hekkeområdene for sjøfugl i Indre Oslofjord.
Bystyreflertallet går inn for løsningen som vil gi størst nye inngrep i sjøen. Først vil de vedta prosjektet. Så skal de finne ut hva det faktisk gjør med fjorden. Det er bakvendt.
Vanskelig å tro på de samme løftene
Igjen er det Oslo øst som skal ta belastninga. Attraktive fjordområder skal frigjøres til nye boliger de færreste vanlige folk vil ha råd til. Gamle Oslo skal derimot leve med mer trafikk, mer støy og mer luftforurensning. Og alle som allerede står i kø på Mosseveien i dag, lurer med god grunn på hvordan området skal fungere når hundrevis av biler, busser og vogntog losses fra gigantiske skip daglig.
Det likner en ny variant av den 13 år gamle «Tøyen-avtalen». Også da sto Høyre, Venstre og SV bak en avtale som senere har fått kritikk. Nå, som den gang, et er store ord om fellesskap, sosial utjevning og kultur. I virkeligheten fortsetter gentrifiseringen, og belastninga skyves videre over på Oslo øst.
Gjennom åtte år med rødgrønt byråd var det mulighet for å sikre både fortsatt drift i Gamle Munch og en sosial boligpolitikk i fjordbyen. I stedet ble sakene sendt videre til det nye byrådet. Resultatet kjenner vi: Hagegata 30 på Tøyen ble solgt, og Gamle Munch er på vei til å bli solgt. De fleste vet hvor sosial boligbyggingen i Bjørvika og på Sørenga egentlig har vært. Da er det vanskelig å tro på de samme løftene nok en gang.
Vippetangen er bedre alternativ
Rødt mener ikke at alt skal stå stille. Vi mener heller ikke at dagens fergeløsning er perfekt.
Men vi mener det går an å utvikle byen uten å velge det alternativet som gir størst belastning på Oslofjorden før kunnskapsgrunnlaget er godt nok. Derfor vil Rødt avvise flytting av Kielferga og danskebåten til Kongshavn. Vi mener Vippetangen framstår som et bedre alternativ, blant annet fordi det allerede finnes havneinfrastruktur der og fordi det vil kreve mindre nye inngrep i sjøbunnen.
Klimaetaten i kommunen har tidligere pekt på at klimarisikoen er størst ved Kongshavn. Samtidig mener vi at Hjortnes aldri er blitt godt nok utredet som et reelt alternativ. Det minste man burde forvente før man gjør irreversible inngrep i Oslofjorden, er at alle alternativer vurderes likt.
Rødt støtter flere av målene i fjordbyavtalen. Vi vil også ha færre cruiseskip, flere møte- og badeplasser og flere ikke-kommersielle boliger. Men for oss er dette likevel ganske enkelt: Når Oslofjorden er i krise og vi står midt i en global naturkrise, må føre-var-prinsippet bety noe i praksis også. Vi redder ikke Oslofjorden ved å rasere den.