Fra melkespann og Diplom-Is til nye leiligheter på Grønland: Her er den over 100 år gamle historien til Landbrukskvartalet

Bak fasadene mellom Schweigaards gate, Hollendergata og Platous gate lå en gang et av Oslos viktigste meierianlegg.

På området lå det blant annet meieribygg, kondenseringsfabrikk, stall, verksted, garasjer, internat og administrasjonslokaler. Hele kvartalet var bygget opp rundt meieridriften, med melk inn og ferdige produkter ut.

Mer enn hundre år etter at det første meieriet åpnet, står området foran nok en stor endring.

Landbrukskvartalet skal de kommende årene utvikles med boliger, kontorer, handel og servering. Bak utbyggingen står Norges Bondelag, Aspelin Reitan Eiendom og Vedal.

De første boligene som skal bygges i Landbrukskvartalet, blir snart lagt ut for salg. Byggestart er planlagt sommeren 2027, med overtakelse i 2029.

Bønder og byfolk gikk sammen

I 1911 ble Kristiania Melkeforsyning stiftet etter at 81 representanter fra 57 meierier møttes i Frimurerlogen i Kristiania. Planene om et nytt sentralanlegg kom raskt på plass, og 3. oktober året etter la landbruksminister Erik Enge ned grunnsteinen i Schweigaards gate 34.

Mot slutten av 1913 sto anlegget ferdig. Det var et omfattende meierianlegg, med kapasitet til å behandle opptil 50 millioner liter melk i året. Prislappen var på rundt 1,2 millioner kroner, og 74 meierier var på dette tidspunktet tilknyttet Melkeforsyningen.

Starter rivingen for å gi plass til dette. Ikke alle er imponert: – Et like stygt og trist bygg som det gamle bygget. Er det mulig!

Datidens presse omtalte anlegget som «et av Skandinaviens største meierianlæg».

Den første delen ble tegnet av arkitekt Ole Eriksen Stein. Byggene fikk et jugendpreget nybarokt uttrykk, med blant annet mansardtak, markerte gavler og detaljer i naturstein.

Her ble «Norges-melk» produsert

Etter hvert kom det stadig flere produkter ut av fabrikken på Grønland.

I 1926 ble det opprettet et eget anlegg for kondensering av melk. Produktet fikk navnet «Norges-melk».

Året etter begynte produksjonen av smelteost under navn som Kultur-ost, Sunniva og Melfa.

Og noen år senere kom et navn de aller fleste fortsatt kjenner. Diplom-Is ble opprettet i 1931 og utviklet seg etter hvert til Norges største iskremfabrikk. I 1935 flyttet produksjonen til Schweigaards gate.

Måtte bygge ut

På 1930-tallet hadde virksomheten vokst så mye at det ikke lenger var plass nok i de opprinnelige lokalene.

Fra 1933 ble anlegget bygget kraftig ut. Det kom blant annet nytt meieribygg, verksted og garasje, i tillegg til et eget internat der ansatte ved Melkeforsyningen kunne bo.

Utvidelsen ble tegnet av arkitekt Ahasverus Munthe-Kaas Vejre. De nye byggene fikk et enklere og mer moderne preg enn den eldste delen av kvartalet.

Fra hest til jernbane

Måten melken kom til anlegget på endret seg også gjennom årene. I 1914 hadde Melkeforsyningen 15 hester og to biler stående i gårdsrommet mot Platous gate.

Innrøkte Olympen på Grønland til salgs for 75 millioner kroner

Etter hvert tok biler og tog over. På begynnelsen av 1950-tallet fikk Fellesmeieriet en egen mottakerstasjon på den andre siden av Schweigaards gate, med kapasitet til å ta imot opptil 500.000 liter melk på fire timer.

Derfra ble melken ført gjennom en tunnel under Schweigaards gate og rett inn i meieriet. I tunnelen gikk det også ledninger for vann og damp.

Fra hovedanlegg til avvikling

I 1946 ble Kristiania Melkeforsyning og Kristiania Meieribolag slått sammen til A/L Fellesmeieriet.

Anlegget på Grønland ble Fellesmeieriets hovedanlegg, og både administrasjon og en stor del av produksjonen ble samlet her. Det ble blant annet produsert smør, kulturmelk og ost, og året etter ble også lokalene til Diplom-Is utvidet for å gi plass til større iskremproduksjon.

I årene som fulgte ble anlegget bygget videre ut, blant annet med et nytt velferds- og administrasjonsbygg i 1965.

I 1969 flyttet Diplom-Is til større lokaler i Nittedal. I 1976 sto Fellesmeieriets nye anlegg på Bredtvet klart, og meieridriften i Schweigaards gate ble avviklet.

Nå skal boligene inn

Siden den gang har kvartalet blitt bygget om flere ganger. Det kom blant annet nytt kontorbygg i Hollendergata i 2002, mens det gamle internatbygget ble gjort om til utleieboliger i 2005. Meieribygget fikk dessuten to nye etasjer i 2008.

Nå står den hittil største forvandlingen siden meieridriften for tur.

Bak Landbrukskvartalet står Norges Bondelag med 50 prosent, mens Aspelin Reitan Eiendom og Vedal eier 25 prosent hver.

Planen omfatter rundt 50.000 kvadratmeter bygningsmasse. Gamle bygg skal bevares og kombineres med nybygg, påbygg, nye gårdsrom og forbindelser gjennom kvartalet.

– Revitalisere et glemt område

Boliger skal utgjøre rundt 40 prosent, mens resten blant annet skal fylles med kontorer, hotell, servering, undervisning og andre tilbud.

Prosjektleder Jostein Swensen i Aspelin Reitan Eiendom har tidligere beskrevet ambisjonen som å gjøre det gamle produksjonsområdet til en slags «miniatyrbydel i bydelen».

– Med Landbrukskvartalet ønsker vi å revitalisere et glemt område, skape litt liv og røre, og lage noe som både lokalbefolkning og tilreisende kan være stolte av. Det skal være interessant å dra dit, og du skal føle deg hjemme når du bor der, sier han på selskapets nettsider.

Vil ta med meierihistorien videre

Selv om Landbrukskvartalet skal bygges kraftig om, skal deler av det gamle meierianlegget bli stående. Ifølge utbyggerne skal tre historiske bygg beholdes og transformeres, samtidig som deler av annen eksisterende bebyggelse inngår i det nye kvartalet.

Utbyggerne ønsker samtidig at historien til området fortsatt skal være synlig etter at kvartalet er ferdig utviklet. Det gjelder både selve bygningene og hvordan området tas i bruk.

De første nye boligene skal bygges innerst i kvartalet, godt tilbaketrukket fra Schweigaards gate. Dermed blir det gamle meierianlegget stående side om side med den nye bebyggelsen.

Lokalpatriotene Tone og Bitten vil redde plassen foran Bondelagets gamle hovedkvarter: – Det er trist å se hvordan utbyggerne tetter igjen Schweigaards gate