Muluken (59) selger brukte skatter i Schweigaards gate: – Jeg klarer ikke å kaste!

Muluken Debele Tabor (59) liker spillkonsoller, selv om han aldri har spilt selv. Han liker også klokker og modellbiler. Men på loppemarkeder er det særlig én ting han trekkes mot.

– Jeg planlegger for eksempel å se blant lekene, der kan jeg finne bra ting. Men hodet mitt går alltid til elektronikken og forsterkerne.

Interessen har fulgt ham siden ungdommen.

– Da jeg var ung ville jeg ha så høy lyd!

Butikken hans Merkatå ligger i Schweigaards gate i Bydel Gamle Oslo. Det har den gjort i snart fire år. Men butikkens historie strekker seg lenger tilbake i tid. 

– To venner av meg skulle starte en butikk for nesten seksten år siden. Jeg hadde ingen penger, ingenting, men de tenkte at jeg hadde erfaring, så jeg ble med dem. 

Sammen skulle de drive butikk på Grønland.

– Dessverre funket det ikke, vi var for forskjellige. De ville ikke selge det samme som meg – brukte ting. 

Dermed tok Muluken over butikken alene etter kort tid.

Gamle leker, instrumenter, plakater, klær, pyntegjenstander, møbler og lamper er noe av det som møter deg utenfor butikken på hjørnet.

Mange av tingene i butikken har han hatt i flere år. 

– Jeg klarer ikke å kaste! Jeg prøver å rydde, tenker å kaste, men så klarer jeg det ikke og ender opp med å ta vare på alt. 

Tingene er funnet på loppemarkeder rundt om i Oslo eller gitt til ham av naboer, bekjente og turister.

Lokalmiljøet stilte opp

I februar 2023 ble butikken tvunget til å flytte fra lokalene på Grønland. Grunnen var en leiekontrakt som utleier Thon Eiendom ikke hadde planer om å fornye. 

Da stilte plutselig lokalmiljøet opp. 

Når vi spør Muluken om hvordan det var å få så mye støtte, blir han stille og tørker vekk tårer. 

– Det betyr veldig mye. Jeg ble sjokkert, alle ville jo støtte meg. Jeg er jo ikke så spesiell, sier han. 

Naboer og trofaste kunder samlet inn over 46.000 kroner, noe som gjorde at Merkatå etter hvert fikk fortsette i nye lokaler. 

– Det var til og med folk som hjalp meg med selve flyttingen. Jeg har ikke ord, tusen takk til alle. Tusen takk. 

Folk fra hele landet strømmer til retroparadiset Arild (74) har skapt på Grünerløkka: – Noen kunder har kommet hit hver uke i 30 år

– Du tester og lærer

Muluken kom til Norge fra Etiopia i 2002.

– Jeg var først i Nord-Norge og jobbet på en fiskefabrikk, men flyttet til Oslo i 2005.

Den første tiden i Oslo hadde han lite å rutte med. 

– En kamerat av meg fikk tusen kroner på gata. De brukte han på å kjøpe en symaskin til meg, den har jeg fortsatt. Jeg tok på meg syoppdrag og fikset dynetrekk og klær. Da fikk jeg litt penger til mat og sånt. 

Muluken kjente en mann som solgte ting på Grønland torg om lørdagene. Han hjalp til med å selge ting, før han etter hvert startet sin egen bod. 

– Jeg solgte forsterkere og forskjellig elektronikk. Jeg har tidligere drevet business som skredder i hjemlandet mitt. Jeg hadde ikke mye erfaring, de første gangene kjøpte jeg feil ting, klarte ikke å selge, men du tester og lærer sånn.

– Vi tar ting for gitt

Merkatå er nesten alltid åpent, med mindre Muluken er på loppemarked. 

– Jeg har kanskje vært borte i to-tre måneder til sammen i løpet av seksten år. Jeg får energi av å jobbe, forteller han. 

Når kundene kommer inn i butikken møter de en blid mann. 

– Jeg tror jeg har arvet smilet mitt fra faren min. Han var ikke redd for å prøve seg innen business. Han ba meg passe på å tenke positivt, passe på hodet mitt. Alt jeg kan av business lærte jeg av han.

Faren var skredder og drev egen butikk i Etiopia. Han ble 93 år gammel og lærte også Muluken å sy. Lærdommen fra faren har påvirket holdningen hans til livet. Han mener mange har en tendens til å fokusere for mye på det negative. 

– Jeg har to barn, vi ringer hverandre nesten hver dag. Jeg pleier å fortelle dem at de må akseptere at det alltid vil finnes noe å klage på. Det er alltid noe, og overalt klager folk. 

Muluken peker ut døren, mot trærne og himmelen. 

– Gud skapte oss ikke for å stresse. Han skapte naturen, alle de flotte tingene. Hvis du tenker på kroppen din, hvordan den fungerer, mekanismene – det er jo et mirakel, sier han. 

– Vi tar ting for gitt. Spesielt ungdom. Det er så viktig at de lærer å senke skuldrene og å tenke positivt. Du er ung, har et ungt ansikt, en frisk kropp. Men hvis du ikke innser det, vil du en dag bli gammel og forknytt. Vi må våkne. Livet blir lettere da. 

– Det er sjarm i rotet

En kvinne kommer inn bærende på en eske med ting hun vil gi til butikken. 

– Det er naboen min! sier Muluken. 

Han slår gjerne av en prat med kunder og naboer når de er innom butikken. 

– Jeg har hatt mange samtaler med folk. Det er forskjellige kunder, forskjellige tanker, men alle er bra mennesker. Noen kommer for å prate. Da hører jeg på og deler av min egen erfaring til dem. 

To barn kommer ofte innom etter skolen. De går rundt og ser på ting, mens de snakker sammen.

–  Jeg blir bare sittende, sier ingenting, men ser hvordan de går høflige rundt og snakker sammen som voksne. 

Kundene gir også beskjed når de synes det er blitt for mye rot.

– Av og til prater jeg med noen, vi kan snakke om business, personlige ting, jeg har mange gode venner, noen ganger klager de på meg, sier at jeg har mye rot, forteller han og ler. 

– Det er sjarm i rotet.

Ikke alle møter er like gode. Muluken forteller om kunder som stjeler, og om dem som bruker mye av tiden hans uten å kjøpe noe. Men han opplever også det motsatte.

– Jeg tenker det er en balanse; noen stjeler fra deg, noen gir deg gaver. Noen vil ikke betale, noen betaler ekstra. Det er veldig viktig å ikke bli sur.

Foreløpig har han ingen planer om å slutte.

– Jeg vil jobbe her til jeg blir 80 år. Jeg pensjonerer meg kanskje da. 

Vi står utenfor butikken når en ny kunde kommer. 

– Hei hei, går det bra? sier kunden. 

– Ja, hva med deg? sier Muluken og smiler. 

Så forsvinner de inn i butikken. Fra gaten høres latter og prat.

Geir (81) mener de har Oslos beste vintageutvalg – men få vet at butikken på Tøyen finnes