– Hun ble drept på jobb – vi lokalpolitikere får ikke vite hva som skjedde

Tamina Nibras Juhar ble drept på jobb i et tiltak betalt av bydel Bjerke.

Hun gikk på jobb for å hjelpe andre. Hun kom aldri hjem igjen. Hun ble drept på jobb for fellesskapet.

Det er et ansvar vi som folkevalgte må bære. Og det ansvaret er enkelt å formulere, men vanskelig å levere på:

Vi må gjøre alt vi kan for å forstå hva som gikk galt, og vi må gjøre alt vi kan for å sikre at det aldri skjer igjen.

For vi må gjøre det vi kan, for at ingen flere skal bli drept på jobb.

Refses for overdreven svartsladding av rapport om Kampen-drapet: – Nærmest ikke lesbar

Det var viktig

Derfor var det riktig da byrådslederen lovet en full gjennomgang av saken. Det var nødvendig. Det var viktig!

Men hva hjelper en gjennomgang – når vi folkevalgte ikke får vite hva som gikk galt?

I dag sitter vi med en rapport som er så kraftig sladdet at det i praksis er umulig å vurdere hva som gikk galt, det er derfor også umulig å vurdere hvilke tiltak vi skal gjøre.

Er tiltakene vi iverksetter tilstrekkelige?

Treffer de det som faktisk sviktet?

Eller mangler det noe helt avgjørende?

Fikk tre ulikt sladdede KPMG-rapporter om Kampen-drapet: – Har byrådet i det hele tatt kontroll?

Vi vet ikke.

Og når vi ikke vet, så har vi heller ikke trygghet.

Lokalpolitikerne får ikke innsyn

Dette handler ikke bare om barnevern. Det handler om styring, ansvar, risiko og internkontroll. Det handler om vi som folkevalgte faktisk har mulighet til å gjøre jobben vår.

Vi skal vedta tiltak.

Vi skal prioritere ressurser.

Vi skal stå inne for beslutningene.

Pålagt munnkurv etter Tamima-høring: Nektes å si hva de fikk vite bak lukkede dører

Men vi får ikke se rapporten som gir grunnlag for vurderingene.

Et nesten enstemmig bydelsutvalg i Bjerke bydel ba 12. februar om utvidet innsyn. Det gjorde vi fordi saken er så alvorlig at vi ikke kan basere oss på halve svar.

Likevel har vi ikke fått det vi ba om.

Vi har ikke fått en tydelig vurdering fra bydelsdirektøren av hva som faktisk kan deles. Selv ikke hva som kan deles med oss folkevalgte under streng taushetsplikt i lukket møte!

Vi skylder henne alt

Dette er ikke en vanlig sak. Tamina ble drept, vi skylder henne og hennes etterlatte alt!

Da holder det ikke med delvis innsyn.

Da holder det ikke med ufullstendige svar.

Da holder det ikke å be folkevalgte ta beslutninger i blinde.

Oslo-politiet mener ulik tolkning av taushetsplikt hindrer arbeid mot ekstremisme

Rødt fremmet derfor forslag om utvidet innsyn i bydelsutvalgets møte 26. mars. Ikke for å skape støy, men for å sikre at vi faktisk kan ta ansvar.

Dessverre valgte høyresiden å stemme det ned. Det er et valg som får konsekvenser. For hva betyr det i praksis?

Det betyr at bydelsutvalget fattet vedtak i en svært alvorlig sak, etter et rasistisk motivert drap, uten å ha full oversikt

Det betyr at vi skal stå inne for tiltak vi ikke vet om er gode nok.

Det betyr at arbeidsfolks trygghet, ikke kan ivaretas godt nok av bydelsutvalget.

Oslos barnevern bruker institusjon sjeldnest i landet: – Mange har kriminell løpebane før de får plass

På jobb for min bydel

Det burde vært svært enkelt å støtte Rødts forslag, slik at vi kunne ta gode avgjørelser. Men høyresiden argumenterte ikke en gang mot vårt forslag!

Tamina ble drept på jobb for bydel Bjerke.

Da kan vi ikke akseptere mindre enn full åpenhet overfor de folkevalgte som faktisk har ansvaret.

Da må vi gjøre alt vi kan – absolutt alt – for å sikre at ingen flere blir drept på jobb.

Og det begynner med noe helt grunnleggende: Å få vite hva som faktisk skjedde.