Kortversjon
- Etter drapet på Tamima Nibras Juhar har det vært flere kontroverser rundt sladding av KPMG-rapporten byrådet bestilte.
- Bystyrets helse- og sosialutvalg krevde utvidet innsyn i KPMG-rapporten om kommunens rolle.
- Sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) nektet først, men ga senere delvis innsyn.
- Ap-politikeren Jon Reidar Øyan uttrykker kraftig mistillit til byrådets håndtering av KPMG-rapporten.
Like etter drapet på Tamima Nibras Juhar (34) sto byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) på bystyrets talerstol.
- Jeg understreker hvor viktig det er at vi får alle fakta på bordet i denne saken, sa Lae Solberg få dager etter drapet i august i fjor.
Krevde utvidet innsyn
I januar i år kom Høyre/Venstre-byrådets konsulentbestilte rapport om Oslo kommunes rolle og ansvar.
I bystyret var det en tydelig forventning til at konsulentselskapet KPMG, som lagde rapporten, skulle belyse hvorfor Tamima Nibras Juhar var alene på nattevakt med den nå drapssiktede 18-åringen i et kommunalt bestilt barnevernstiltak.
Den første versjonen av KPMG-rapporten var imidlertid så kraftig sladdet at et flertall i bystyrets helse- og sosialutvalg begjærte utvidet innsyn.
Flere utvalgsmedlemmer fra ulike partier ga uttrykk for at de ikke klarte å få tilstrekkelig informasjon på grunn av byrådets utstrakte svartsladding av rapporten.
Utvidet innsyn en særlig rettighet folkevalgte organer har i norsk kommunelovgivning. Dette innebærer at utvalget krever tilgang til opplysninger utover det som allerede er sladdet eller unntatt etter reglene i offentlighetsloven.
- Nødvendig sladding
Men da begjæringen om utvidet innsyn kom, satte sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) ned foten. Hun nektet i første omgang utvalget utvidet innsyn.
Ifølge henne var barnevernets personopplysninger om den drapssiktede 18-åringen for sensitive til at utvalget kunne få en mindre sladdet eller usladdet rapport.
- Sladdingen er begrenset til det som er nødvendig for å ivareta krav til konfidensialitet og vern av personopplysninger, skrev sosialbyråden til utvalget.
Så fikk utvalgets medlemmer likevel tilgang til å lese en rapport med mindre sladding.
Men hverken utvalget, de ulike bystyrepartienes gruppeledere eller bystyrets øvrige medlemmer fikk tilgang til en usladdet versjon av KPMG-rapporten.
Så kom atter en endring, forteller Arbeiderpartiets helse- og sosialpolitiske talsperson i bystyret, Jon Reidar Øyan.
- Flytter grenser
- Den første var over 60 prosent sladdet. Så fikk vi i utvalget utvidet innsyn med mindre sladding. Men så kom den tredje offentlig, nye og siste versjonen, sier han til VårtOslo.
Ifølge Øyan offentliggjøres flere nye opplysninger i den siste sladdversjonen av KPMG-rapporten som helse- og sosialutvalget ikke fikk innsyn i for en uke siden.
Men nå er Ap-politikeren lei av tautrekkingen med byrådet.
Han reagerer kraftig på hvordan stadig nye opplysninger vurderes som mindre sensitive enn de var i tidligere sladdversjoner av rapporten.
- Har sosialbyråden i det hele tatt kontroll? Grensene for hva som er unntatt offentlighet og hva som er offentlig informasjon flyttes nærmest hver eneste dag, sier Øyan.
- For meg som folkevalgt blir det nesten umulig å håndtere den jobben jeg er satt til å gjøre, legger Ap-politikeren til.
Viser til andre rapporter
Ett av argumentene sosialbyråd Julianne Ferskaug har brukt for å forsvare at nye opplysninger i KPMG-rapporte er blitt nedgradert og usladdet, er å vise til andre rapporter om Kampen-drapet fra politiet og Arbeidstilsynet.
- Etter at KPMG-rapporten første gang ble offentliggjort, har vi fått tilgang til Arbeidstilsynets rapport. I tillegg har politiet kommet med en rapport, hvor det er offentliggjort flere forhold rundt gutten, skriver Ferskaug i et notat til bystyret.
- Politiet og kommunen er omfattet av ulike lovverk som regulerer hvilken informasjon som kan deles med offentligheten. Politiet har generelt videre hjemmel til å dele informasjon enn det en kommune har, hevder sosialbyråden.
Hvorvidt lovtolkningen fra sosialbyråden er korrekt kan det reises spørsmål om. Spørsmålet er om innholdet i politiets rapport automatisk gjør at kommunen plutselig kan offentliggjøre nye opplysninger, som tidligere var unntatt offentlighet, om den drapssiktede 18-åringen.
- Kan ikke være sant
- Betyr dette at når politiet og andre aktører har gjort mer informasjon tilgjengelig, så er det greit for kommunen å gi ut mer informasjon, som tidligere var sladdet? Er det slik at politiet og andre etater har tolket lovverket “dårligere” og mer slepphendte enn byrådet, spør Jon Reidar Øyan.
- For meg kan ikke begge deler være sant samtidig, sier Ap-politikeren.
I den varslede høringen 4. mars er også byrådsleder Eirik Lae Solberg innkalt. Bakgrunnen for innkallingen er ifølge Øyan at helse- og sosialutvalget mener Lae Solberg må forklare hvor det ble av den varslede åpenheten.
I en av de mindre usladdede versjonene av KPMG-rapporten har det komme frem nye opplysninger om den drapssiktede 18-åringen og barnevernstilbudet bestil av bydel Bjerke, og som ble levert av det private barnevernsselskapet Gemt AS.
- Har ikke lenger tillit
- Nå har vi endelig fått vite at det ble opprettet et SALTO-samarbeid mellom politiet, bydel Bjerke og barnevernet. Det ble opprettet i mars 2025. Så nå vet jeg jo at det har vært et samarbeid fem måneder før drapet på Tamima, sier Øyan.
- Det var jo dette vi trodde vi skulle få svar på mye tidligere da byrådsleder Eirik Lae Solberg sto på bystyrets talerstol og sa at han skulle snu hver eneste stein. Han lovet å fremskaffe all informasjon for å hindre at noe slikt skulle skje igjen, sier Ap-politikeren.
- Nå virker det imidlertid som vi har fått noe av den informasjonen som ble lovet den gang, sier han.
- Men jeg har ikke lenger tillit til at byrådsavdelingen for sosiale tjenester og byrådslederens kontor har gjort de riktige vurderingene av hva som skal være offentlig og hva som ikke skal være offentlig, sier Jon Reidar Øyan.
