- Flere nasjonale ekspertutvalg har stilt spørsmål ved Oslos lave bruk av institusjonstiltak, sier direktør Kjetil Andreas Ostling i barne- og familieetaten.Illustrasjonsbilde: Nikolai Kobets Freund / Oslo kommune
Oslos barnevern bruker institusjon sjeldnest i landet: - Mange har kriminell løpebane før de får plass
Den oppsiktsvekkende uttalelsen kommer fra den øverste sjefen for Oslos barnevern.
Oslo bruker institusjonstiltak sjeldnere enn resten av landet, ifølge barne- og familieetatens årsberetning.
Til tross for utfordringer i storbyen, har mange barn alvorlige problemer før de får institusjonsplass.
Drapet på en barnevernsarbeider har satt søkelys på organiseringen av barnevernstjenestene i Oslo.
Behovet for flere behandlingsplasser er kritisk, og kommunen har fått kritikk for manglende tiltak.
- Barneverntjenestene i Oslo bruker institusjon som tiltak sjeldnere enn resten av landet, skriver direktør Kjetil Andreas Ostling i barne- og familieetatens årsberetning for 2025.
- Til tross for levekårsutfordringer og storbyproblematikk som statistisk sett tilsier et høyere behov, fortsetter Ostling.
- Rusproblemer og psykiske lidelser
Så peker han på de alvorlige konsekvensene av at Oslo kommunes barnevern ligger på norsk bunnpassering i bruk av institusjoner som tiltak i barnevernet.
- Mange har utviklet alvorlige psykiske lidelser, rusproblemer eller en kriminell løpebane før de får plass i institusjon, skriver barne- og familieetatens direktør.
Annonse
Fjoråret var et år preget av mange alvorlige saker i hovedstaden barnevern.
Det mest alvorlige var drapet på barnevernsarbeideren Tamima Nibras Juhar (34) på Kampen i august i fjor.
Her var riktignok ikke barne- og familieetaten direkte involvert, det var bydel Bjerke som hadde plassert den nå drapssiktede 18-åringen i et privatdrevet barnevernstiltak på Kampen.
Halvert siden 2018
Drapssaken har imidlertid satt søkelyset på hvordan Oslos barnevernstjenester organiseres.
Onsdag denne uken arrangerer Oslo bystyre en høring med utgangspunkt i flere rapporter og tilsyn som har konkludert med at kommune brøt loven.
Rapportene avdekker alvorlig systemsvikt i Oslos barnevern og oppfølgingen av den 18 år gamle gutten som er siktet for drapet.
Men la oss gå tilbake til barne- og familieetatens årsberetning. Der går det frem at antall barn som får et institusjonstilbud i Oslo er halvert siden 2018.
Ifølge årsberetningen kan ikke nedgangen forklares med økt bruk av spesialiserte hjelpetiltak innen barnevernet.
- Har hatt behov lenge
- Unge det søkes plass for i barneverninstitusjon kjennetegnes av å ha levd svært lenge under forhold som kan skade helse og utvikling, skriver etatsdirektør Ostling.
- Flere nasjonale ekspertutvalg har stilt spørsmål ved den lave bruken av institusjonstiltak, og det er prioritert utforskende dialog med bydelene og analyse av dette, skriver Ostling.
Slik er Oslos barnevern organisert
Oslo har en annen organisering av barnevernet enn resten av landets kommuner og fylker.
Oslo kommune tar ansvar for hele kjeden, fra barnevernets første- til andrelinjetjenester, inkludert institusjoner.
Oslo ble, etter eget ønske, unntatt fra den nasjonale barnevernsreformen i 2004 der staten overtok ansvaret for institusjonsbarnevernet (andrelinjen) fra fylkeskommunene.
Dermed beholdt Oslo som kommune og fylkeskommune et helhetsansvar for både undersøkelser, hjelpetiltak og plassering i institusjoner eller fosterhjem.
Byrådsavdelingen for sosiale tjenester styrer via barne- og familieetaten (BFE), som står for barnevernsplassering i institusjoner, beredskapshjem, fosterhjem og er ansvarlig for barnevernvakten.
Bydelene har ansvar for den delen av barnevernet som håndterer førstelinje-tjenester som undersøkelser og hjelpetiltak.
Sist uke ble en ny, kommunal barnevernsinstitusjon åpnet. På Frydenberg ungdomstiltak er det tre plasser for ungdom mellom 13 og 18 år som har begått kriminalitet eller vært involvert i alvorlige voldsepisoder.
- Oslo har hatt behov for flere behandlingsplasser lenge, sa sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) ved åpningen sist fredag.
- Det siste året har vi fått erfare at noen få ungdommer har begått alvorlige handlinger, og at barnevernet trenger å styrkes for å kunne gi dem den oppfølgingen de trenger, sa sosialbyråden.
Sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) og ordfører Anne Lindboe (H) på omvisning da Frydenberg ungdomstiltak ble åpnet sist uke.Foto: Oslo kommune
Nettopp behovet for flere behandlingsplasser er en rød tråd i årsberetningen fra barne- og familieetaten, som også tar for seg en annen svært alvorlig sak.
Sviktet 53 barn
I april i fjor ble det kjent at Statsforvalteren fastslo at Oslo kommune hadde brutt barnevernloven og sviktet 53 i barn i 2023 og 2024.
- Statsforvalteren konkluderte med at de ikke hadde fått et forsvarlig plasseringstiltak til rett tid, skriver Ostling i årsberetningen.
- Kommunen fikk kritikk for ikke å ha et tilgjengelig tiltaksapparat for barn som trenger det, og for at kommunen ikke har hatt en samlet oversikt over avvik knyttet til bistandsplikten, skriver barne- og familieetatens direktør.
Han påpeker at bydelenes etterspørsel etter institusjonsplasser varierer. I tillegg pekes det på en strammere kommune- og bydelsøkonomi.
- I 2025 har det vært fire tilfeller der barne- og familieetaten ikke har klart å fremskaffe tilbud om institusjonsplass når bydel har bedt om dette, skriver Kjetil Andreas Ostling.
- I tre av tilfellene var det forespurt om plass i behandlingsinstitusjon, mens det fjerde tilfelle omhandlet plass i en omsorgsinstitusjon. Alle tilfellene kjennetegnes av høy kompleksitet og alvorlighetsgrad, skriver direktøren for barne- og familieetaten.
