Nye funn rokker ved selve fortellingen om hvordan Oslo ble til. – Det er mye som skurrer

Det som i flere tiår har vært tolket som en middelalderborg under kongsgården, kan i stedet være spor etter en båtgrav fra vikingtiden - flere hundre år før byen ble grunnlagt.

Da arkeologene i 2023 begynte å grave nær ruinene av kongsgården på Sørenga, i Gamlebyen, var de ikke forberedt på de helt store overraskelsene. Området var godt kjent fra før gjennom tidligere undersøkelser.

Liten tid til stemmer fra folket på folkemøtet om nye Oslo S

Men i jordlagene dukket det opp noe som skulle lede til en ny tolkning av Oslos opprinnelseshistorie: nemlig flere hundre komplette og fragmenterte båtnagler.

Michael Derrick og Knut Paasche fra Norsk institutt for kulturminneforskning utfordrer i en ny bok den tradisjonelle fortellingen om Oslos grunnleggelse. De mener området var et strategisk maktsentrum lenge før 1048.

En borg under kongsgården?

Historieskrivingen begynner tidlig på 1960‑tallet. Under utgravninger ble det avdekket en rund jordhaug med omkringliggende grøft under restene av kongsgården fra 1200‑tallet. Inne i haugen lå et myntfunn fra midten av 1000‑tallet.

Med støtte i kongesagaene, som forteller at Harald Hardråde grunnla Oslo rundt 1048, ble haugen tolket som restene av en tidlig middelaldersk borg bestående av en jordhaug med en festning på toppen og en forsvarsmur og vollgrav foran.

Mystisk sølvskatt funnet ved Hukodden strandrestaurant

Selve haugen ble aldri naturvitenskapelig datert, og dokumentasjonen fra 1960‑tallet var fragmentarisk. Likevel ble borgteorien stående i mange tiår.

Tolkningen skurret

De siste årene har nye arkeologiske funn begynt å rokke ved denne forståelsen.

Utgravninger i området viste spor etter bosetning fra 600‑, 700‑ og 800‑tallet, lenge før Harald Hardråde. Det ga et nytt bakteppe for haugen og grøfta: Kanskje var de eldre enn først antatt?

– Ser man nærmere på selve konstruksjonen, er det mye som skurrer i borgtolkningen, sier Michael Derrick.

Derrick er arkeolog og forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning, og var med på utgravningene ved kongsgården i 2023. I etterarbeidet fikk han anledning til å se nærmere på både nye funn og på arkivmaterialet fra 60-tallet.

Jo mer han lette, jo flere uregelmessigheter fant han.

– Ringgrøfta er grunn, bare rundt en halv meter dyp, og haugen er liten. Det finnes ingen kjente eksempler på slike borger i Skandinavia på 1000‑tallet.

Én detalj peker særlig i retning av en annen forklaring: Myntene som daterte haugen til midten av 1000‑tallet, lå i et lite hull som var gravd ned i toppen av haugen. Med andre ord må haugen ha eksistert før myntene ble lagt ned.

Denne detaljen er viktig. Det er nemlig myntskatten som har vært sentral i tolkningen av at Harald Hardråde faktisk grunnla byen i 1048, og at dette var hans borg.

Naglene var spikeren i kista

Det definitive vendepunktet kom med funnene fra denne siste utgravningen ved kongsgården.

I lagene over haugen, som bestod av rester etter hagejord, fyllmasser og fundamenter til en trepalisade, ble det funnet 717 nagler og naglefragmenter. Mange av dem kunne identifiseres som klinknagler brukt til klinkbygde båter.

Da Derrick gikk tilbake til feltdagbøkene fra utgravningene på 1960‑tallet, dukket det opp nye og overraskende opplysninger. Også da fant de store mengder nagler, men bare et fåtall ble tatt vare på og analysert.

Formuleringene tyder på at det var for mange til at han kunne kvantifisere dem nøyaktig der og da.

– Sammen med de bevarte naglene fra 60-tallet er det dokumentert over 1100 nagler og naglefragmenter fra området rundt haugen, konsentrert på et relativt lite felt, forteller Derrick.

– Slike mengder er vanskelige å forklare på andre måter enn som restene av et fartøy, sier arkeologen.

Alt peker i én retning. Naglene stammer fra en båt, eller flere, som en gang har ligget i haugen.

En båtgrav ved fjorden

Haugen målte rundt 25 meter i diameter. Det er stort nok til å romme en større robåt eller et lite skip.

Siden Derrick ikke er spesialist innen maritim arkeologi, tok han med naglene til Knut Paasche. Han er ekspert på vikingskip ved NIKU.

Han har vært med å finne flere vikingtidsbåter og -skip med georadar de siste årene, blant annet Gjellestadskipet i Halden kommune, Edøyskipet på Smøla og en båt på Øyasletta i Kvinesdal.

Paasche gjennomgikk naglene og kunne fastslå at det minst er snakk om ett fartøy:

– Variasjonen i naglestørrelser kan tyde på at det har vært mer enn ett fartøy, slik vi kjenner det fra andre vikingtidsgraver, blant annet ved Gokstad og Avaldsnes, sier Knut Paasche.

Radiokarbondateringer av masser fra haugen plasserer den i sen vikingtid, trolig mot slutten av 800‑ eller begynnelsen av 900‑tallet. Selve graven er ikke bevart, men fraværet av brente bein og brente nagler kan tyde på en jordbegravelse, der den døde ble lagt i båt.

– Plasseringen gir også mening. I vikingtiden lå området nær datidens strandlinje. En gravhaug på en høyde mot fjorden ville vært godt synlig for forbipasserende og være et tydelig tegn på makt, tilhørighet og kontroll over landskap og ferdselsårer, sier han.

Et nytt blikk på Oslos opphav

Senere ble haugen gradvis ødelagt. På 1200‑tallet ble kongsgården i stein bygget på det samme området.

Derrick sier at sporene peker på et mønster som er velkjent i Skandinavia: – Nye makthavere tar i bruk gamle monumenter, enten bevisst eller ubevisst, og gir dem ny funksjon.

Den nye tolkningen rokker ikke bare ved forståelsen av én enkelt haug. Den utfordrer selve fortellingen om hvordan Oslo ble til.

– I stedet for en by skapt ved et kongelig vedtak på midten av 1000‑tallet, trer det fram et bilde av lang kontinuitet av gårder, bosetning, ritual og lokal elite lenge før kongemakten satte sitt preg på stedet, avslutter Derrick.

Skipsnaglene under kongsgården minner oss om at Oslos historie ikke begynner med Harald Hardråde, men strekker seg langt dypere i tid.

Før Oslo ble Oslo, var sletten under Ekeberg markert av en haug som vi nå vet at inneholdt en båt. I samtiden kommuniserte dette monumentet eiendomsrett og maktkontinuitet til alle som seilte inn fjorden. Kanskje var det derfor Harald Hardråde valgte akkurat dette stedet.

NB: Denne teksten ble først publisert på hjemmesidene til Norsk institutt for Kulturminneforskning.

Petter (31) heiser ned pizza fra balkongen på Tøyen. Nå har den britiske tabloidavisen Daily Mail laget sak