DEBATT
Tirsdag arrangerte Oslo-entusiast Øystein Aurlien (t.h.) Hausmannskonferansen, der han og flere andre la frem forslag til navn på plassen rundt Hausmannskvartalet: – Nå er han altså hyret til å «utvikle» en del av Oslo han ikke kjenner, men som for mange er kjente og kjære strøk, skriver Frank Johnsen.
Foto: Torleif Kvinnesland / Privat (innfelt)
– En reklamemann fra Sarpsborg som flyttet til Oslo i 1989 er siden blitt «ekspert» på byen. Nå vil han endre navn på strøkene våre
Øystein Aurlien erklærer at kjente deler av byen som Fredensborg, Hammersborg og Elvebakken ikke finnes, og vil døpe om deler av dem til «Hausmanns». Altså nok et kommersielt prosjekt, á la Tullin.
Vi vet jo hvor Tullinløkka og Meyerløkka er, men det gjør tydeligvis ikke folkene bak prosjektet.
Øystein Aurlien har vært med i kommersielle prosjekter på Karl Johan, det såkalte Tullinsamarbeidet ved Tullinløkka og Meyerløkka og Lysakersamarbeidet. Nå er han altså hyret til å «utvikle» en del av Oslo han ikke kjenner, men som for mange er kjente og kjære strøk.
Som altså ligger på Fredensborg, Hammersborg og Elvebakken. Og nordsiden av Vaterland (sjekk hvor Vaterlands tugthus lå, og hvor muren etter det befinner seg).
Kommersialiseres og forflates
Dette skriver han om i Vårt Oslo 9. mai. Han tar utgangspunkt i noe kalt Oslo Stedsindeks. En slags analyse finansiert av eiendomsutviklere og startet av ham selv. Og som her brukes som argument for at denne delen av byen trenger et felles navn for å kunne «utvikles». Klassisk bukk og havresekk.
Det skal kommersialiseres og forflates, rimelige husleier skal opp og bra konsertsteder og serveringssteder skal hives ut sånn at det blir som deler av Grünerløkka.
Der er jeg født og oppvokst, og der bor jeg i samme relativt store leilighet som i 1989. Da hadde jeg råd til det. Nå hadde jeg ikke hatt råd til å kjøpe en ettroms engang.
Byens strøk blir fattigere
Jeg har sett utviklingen på Grünerløkka på godt og vondt siden strøket var rivningstruet og vanskjøttet til å bli et flott og levende strøk med kultur og spennende byliv, og videre til at Askeladden-gruppen og andre profitthungrige selskaper overtar stadig flere lokaler med forflatet og ensartet masseprodusert kjøpesenter-skrot.
Som Askeladdens Cutters, Dr. Dropin, Digg (for et misvisende navn), Smil (ditto), Olio, Squeeze, Veterinærklinikken Petrus og ikke minst Los Tacos.
Jeg er på ingen måte imot at Oslos mer slitne strøk blir pusset opp og at både bomiljø og gateliv blir bedre og rikere. Men jeg er imot at byens strøk blir fattigere og at eiendomsselskaper blir rikere.
PS: «Grünerløkka tok tid å bli Grünerløkka», skriver Aurlien. Ja, det var vel rundt begynnelsen av nittenhundretallet det var blitt en velkjent del av Oslo, kjent fra aviser, litteratur, revyer og film.
