Pålagt munnkurv etter Tamima-høring: Nektes å si hva de fikk vite bak lukkede dører 

To ganger under høring om drapet på barnevernsarbeideren Tamima Nibras Juhar (34) ble bystyresalen lukket.

Da måtte publikum, en rekke deltakere i høringen og pressen forlate salen. 

Munnkurv

Bakgrunnen for lukkingen er at både Høyre/Venstre-byrådet og kommuneadvokaten mener mesteparten av barnevernets håndtering av den drapssiktede 18-åringen er underlagt taushetsplikt.

Oslo-politiet mener ulik tolkning av taushetsplikt hindrer arbeid mot ekstremisme

Omfanget av hva som fortsatt er unntatt offentlighet er imidlertid både Arbeiderpartiet og Rødt svært kritiske til.

Samtidig er bystyrepolitikere ilagt munnkurv om opplysninger gitt i lukkede deler av høringen.

– Veldig mye av det vi ønsket å få vite har vært unntatt offentlighet. Vi har som folkevalgte fått innsyn i noe, men kan ikke si offentlig alt vi nå vet, sier Jon Reidar Øyan (Ap) til VårtOslo.

Han er Arbeiderpartiets helse- og sosialpolitiske talsperson i bystyret, og noe av informasjonen han nå har fått fra Høyre/Venstre-byrådet får han altså ikke lov å dele med offentligheten.

PST og politiet

– Hvordan skal vi da kunne lære av det? Hvordan skal barnevernsansatte i Oslo lære av feilene som er begått når de ikke får se hvilke feil som er gjort, spør Øyan.

* Les tilsvar fra byrådslederen og sosialbyråden lenger ned i denne artikkelen.

For å forstå hva hva Ap-politikeren sikter til av informasjon som er unntatt offentlighet må vi gå tilbake i tid. 

Den nå drapssiktede 18-åringen skal i politiavhør ha erkjent å ha tatt livet av Tamima Nibras Juhar natt til 24. august i fjor. 

Kort tid etter drapet var Oslo-politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uvanlig åpne da de sa at 18-åringen var kjent for dem. 

Ifølge politiet og PST hadde han blitt radikalisert, og det var kjent for dem at han hadde fremmet ekstremistiske og rasistiske trusler.

Tidslinje

24. august i fjor var Tamima Nibras Juhar alene på nattevakt der 18-åringen hadde et botilbud på Kampen. 

Hybeltiltaket var drevet av det private barnevernsselskapet Gemt AS, som hadde fått oppdraget fra bydel Bjerke i Oslo kommune.

DEBATT

– Vi krever svar i dag. For Tamima

Ifølge politiets offentlige evalueringsrapport var 18-åringen en av flere tusen nordmenn med ekstremistiske holdninger som PST hadde registrert og fulgte med på.

I politiets rapport erkjennes det åpent at det ble gjort flere feilvurderinger. Det pekes også på at situasjonen rundt 18-åringen burde vært annerledes håndtert.

I politiets evalueringsrapport er det i tillegg mulig å trekke en forholdsvis detaljert tidslinje fra våren 2025 og frem til drapsnatten.

En slik tidslinje for Oslo kommunes og barnevernets håndtering av 18-åringen er imidlertid ikke offentlig kjent. 

– Ubesvarte spørsmål

Vesentlige spørsmål om hvem i kommunen som på ulike tidspunkter våren og sommeren 2025 fattet flere beslutninger om 18-åringens barnevernstilbud er fortsatt ikke offentlig kjent.

Hva som ble opplyst om kommunens tidslinje under de lukkede delene av bystyrehøringen er med andre ord fortsatt ikke offentlig kjent.

Oslos barnevern bruker institusjon sjeldnest i landet: – Mange har kriminell løpebane før de får plass

– Har bystyrets helse- og sosialutvalg fått se innholdet i en tidslinje, altså fra mars 2025 da den nå drapssiktede 18-åringen var under barnevernets omsorg i Oslo kommune og frem til drapet 24. august? Har dere fått svar på hvem som visste hva i forkant av drapet?

– Nei. Vi har fått vite en del. Men vi har ikke fått presentert en fullstendig tidslinje, sier Jon Reidar Øyan til VårtOslo.

– Jeg har fortsatt ubesvarte spørsmål knyttet til når det private barnevernsselskapet Gemt 30. juli 2025 meldte inn ny bekymring. Da var Gemt sterkt bekymret for guttens utvikling, sier Ap-politikeren.

Oppryddingen

– Men det som skjedde mellom 30. juli og drapet på Tamima natt til 24. august, og hvilke vurderinger som er gjort av ansvarlige instanser i den tidsperioden, det kjenner vi i bystyrets helse- og sosialutvalg fortsatt ikke til, sier Øyan.

I den byrådsbestilte KPMG-rapporten om Oslo kommunes og barnevernets håndtering av 18-åringen er all informasjon som kan danne en tidslinje sladdet og unntatt offentlighet.

Fikk tre ulikt sladdede KPMG-rapporter om Kampen-drapet: – Har byrådet i det hele tatt kontroll?

Under bystyrehøringen informerte Bjerkes konstituerte bydelsdirektør, Tore Olsen Pran, om hva bydelen gjorde for å rydde opp i flere uheldige forhold knyttet til kjøp av barneverntjenester fra Gemt AS.

Olsen Pran ble hentet inn som «ryddegutt» da det viste seg at den daværende bydelsdirektøren i Bjerke var inhabil fordi han hadde familiære bånd til den ene eieren av Gemt.

Kraftig kritikk

Under Olsen Prans redegjørelse kom det frem informasjon som i KPMG-rapporten fortsatt er sladdet og tilbakeholdt av byrådet og kommuneadvokaten. 

Ifølge den konstituerte bydelsdirektøren ble det i løpet av våren og sommeren 2025 gjennomført 24 møter og 18 samtaler med den nå drapssiktede 18-åringen.

Refses for overdreven svartsladding av rapport om Kampen-drapet: – Nærmest ikke lesbar

– Men hvor mange av disse møtene og samtalene som ble gjennomført når, det vil si tidspunktene, er altså fortsatt unntatt offentlighet i den byrådsbestilte KPMG-rapporten, sier Jon Reidar Øyan.

Før høringen ble lukket for publikum og presse en siste gang sent onsdag ettermiddag, rettet Rødts gruppeleder i bystyret Siavash Mobasheri kraftig kritikk mot byrådet.

– Alles tanker går til Tamimas familie og etterlatte, men etter denne høringen står dessverre veldig mange spørsmål ubesvart, sa Mobasheri.

– Bør være offentlig

– Mye av dette skyldes at byrådet holder tilbake og har sladdet informasjon som bør vært offentlig kjent, sa Rødt-politikeren.

Verken byråden eller fungerende bydelsdirektør vil svare på om de visste at drepte Tamima (34) var alene på jobb drapsnatta

Mobasheri har flere ganger pekt på at det før drapsnatten var kjent at 18-åringen hadde fremmet rasistiske, ekstemistiske trusler. Likevel var en synlig minoritetsansatt alene på nattevakt med 18-åringen.

– Hva vil byrådslederen si til Tamimas familie? Snart sju måneder etter drapet har Tamimas familie fortsatt ikke fått svar på hvordan dette kunne skje, sa Mobasheri.

– De har ikke fått svar på hvem som sitter med ansvaret eller svar på om drapet kunne vært unngått, sa han.

– Vi gjør alt vi kan for at noe slikt ikke skjer igjen, svarte byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

– Jeg tror alle i byen er berørt av det som skjedde. Selvfølgelig aller mest de som kjente og var glade i Tamima, sa byrådslederen.

– Straffeansvar

– Vi jobber systematisk for å følge opp dette, slik at de sviktene og feilene som ble begått ikke gjøres igjen, sa han.

Men hverken Lae Solberg eller sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) ville gå med på at byrådet holder tilbake informasjon som bør være offentlig.

PST-erkjennelse etter drapet på Tamima (34): – Fungerte ikke godt nok

– Det er viktig å huske på at taushetsplikten i barnevernssaker rekker lenger enn i andre forvaltningssaker. Det er det viktig at vi alle er kjent med det, sa Lae Solberg. 

– Det er en viktig årsak til at mye av KPMG-rapporten er sladdet. Det er strengt regulert hva kommunen kan dele av informasjon. Det er forbundet med straffeansvar å dele uriktig informasjon, sa byrådslederen.

Ifølge Lae Solberg ble det før byrådet bestilte gransking fra KPMG gjort juridiske vurderinger om kommunen kunne dele taushetsbelagte dokumenter i en barnevernssak med en ekstern aktør.

– Er uenig 

– Vi var opptatt av å få en ekstern vurdering og at vi ble kikket i kortene. Konklusjonen ble at KPMG kunne gis innsyn med hjemmel i forvaltningslovens regler for unntak av taushetsplikt når forvaltningen skal kontrolleres, sa byrådslederen.

Statsforvalteren feller knusende dom over bydelen, barnevernet og Oslo kommune

Den sist offentliggjorte rapporten fra KPMG har fortsatt omfattende sladding. Men sladdingen er noe redusert i forhold til rapporten som først ble offentliggjort.

Både Lae Solberg og Ferskaug avviser kategorisk at sladdingen er gjort for å holde tilbake opplysninger. 

– Jeg er uenig i at det har vært gjort forsøk på å holde tilbake informasjon i denne saken, sa Ferskaug i høringen.

– Jeg deler frustrasjonen over at ikke alt kan legges ut offentlig. Men vi er nødt til å forholde oss til lovverket, sa sosialbyråden.

– Ønsker svar

Ferskaug påpekte at det i tilknytning til videre politietterforskning og en rettssak trolig vil komme informasjon som kan kaste ytterligere lys over ubesvarte spørsmål om drapet på Tamima Nibras Juhar.

Sosialbyråden fastholdt imidlertid at den informasjonen ikke kan offentliggjøres av kommunen.

– Tamimas familie har selv uttalt til media at de mener det er riktig og viktig at det er politiet som finner ut hvordan drapet kunne skje, sa hun.

– Det er en pågående etterforskning og jeg mener det er viktig at vi ikke forhåndskonkluderer, selv om jeg også deler ønsket om å få svar på en del av de spørsmålene som fortsatt gjenstår, sa Ferskaug.