Hva skal området rundt Torggata, Oslos ville bakgård hete? spør stedsutviklere. – La området beholde sitt dårlige rykte, ber nabo

– De fleste oslofolk har vært der. De har spist asiatisk i Torggata, stått svette i kø utenfor Rockefeller, drukket øl i et mørkt lokale de ikke helt husker navnet på eller hastet gjennom Møllergata på vei et annet sted. Mange jobber der. Noen få bor der. Likevel er det overraskende få som tenker på dette området som et strøk i seg selv – med en egen historie og identitet, skriver kultursosiolog hos Rodeo arkitekter Knut Schreiner, i Aftenposten.

Schreiner er en av arrangørene bak Hausmannskonferansen, som denne uka ble arrangert på Vega scene.

Han og Oslo-entusiastene Øystein Aurlien og Runar Eggesvik har et hjerte for Hausmannsområdet, også kalt Hausmannskvartalene, som strekker seg bort til Youngstorget.

Og som i den andre retningen går helt opp til Hammersborgområdet, og ned til Maridalsveien og inkluderer dumpa ved Blå. I dette området ligger Storgata, Torggata, Møllergata og Hausmannsgate. 

– Bør ha et navn

Hausmannsområdet har historisk blitt sett på som litt røft og uvelkomment og har store utfordringer knyttet til rus og utrygghet, påpeker de tre stedsutviklerne.

Men området samler også en essensiell del av byens natteliv, er en nasjonal mat-destinasjon og kan kalles hjertet i musikkbyen Oslo. Her foregår rundt en tredel av alle byens konserter, drøyt 3000 i året, ifølge appen Broadcast Events, som gir en oversikt over konserter, klubbkvelder, DJ-sets og festivaler i Oslo.

Villaen på Frogner var sentrum for bitter arvestrid – nå er den til salgs igjen: – Det er vel Norges mest omtalte bolig

Øystein Aurlien mener området er en perle i byen, men ser også behovet for at det får et løft og etterspør en klarere stedsidentitet.

– Konferansen er et forsøk på å starte den store samtalen om identitet, stedsutvikling og positiv historiefortelling om et område som ofte ikke tenkes på som et helhetlig område i seg selv, sier Øystein Aurlien.

Schreiner, Eggesvik og Aurlien foreslår derfor å døpe området til Hausmanns.

– Mange steder i byen har et navn. Et område som dette, som er så spesielt og unikt, bør også ha et navn, nemlig Hausmanns, sier Aurlien.

Han er opptatt av at økt oppmerksomhet og statusheving kan bidra til økt lokal stolthet og engasjement, og at sterkere tilhørighet og fellesskap gir positive avtrykk i nærmiljøet.

«Den ville bakgården»

En av innlederne under konferansen var forfatter og journalist i Aftenposten, Nazneen Khan-Østrem.

Hun omtaler Hausmann-området som «den ville bakgården», men frykter at det kan utvikle seg til en middelklasseghetto for såkalte dinks (dual income, no kids).

– Jeg savner politikere som snakker om hva slags by Oslo skal være, som er opptatt av at Oslo ikke bare er en by for middelklassen.

– Min oppfordring går til alle som eier eiendommer i dette området og politikere. Vi må være med på en slags dugnad for å beholde den særegenheten som finnes her. For hvem vil egentlig komme til Hausmann hvis alle de særegne kulturene forsvinner. Hva er poenget med å gjøre det så likt overalt?

Hun rettet også en advarende finger mot selve Hausmannskonferansen:

– Min kritikk av medvirkning er at den ledes av en homogen elite på toppen som sluser innspillene. Og la oss være ærlig, vi er en ganske homogen gruppe som sitter her i dag, slo hun fast.

– Vær så snill, ligg unna

Selv om strøksinitiativet ønsker å favne bredt, er det ikke ukontroversielt. På Facebook-gruppen Oslos subkulturelle infotavle, som springer ut fra Hausmania kulturhus, blir det ikke tatt nådig opp at byutviklere skal «rote seg inn i området».

En person kommer med følgende oppfordring:

«Vær så snill, ligg unna. En forutsetning for at all denne kulturen kan leve, er at området har dårlig nok rykte til at leiene holdes nede… «Brandingen» av Grunerløkka har bare ført til at veldig mange av de som gjorde kule ting er presset ut. Nå er det snart bare boller, Askeladden og Espressohouse igjen.»

– Mappene fulle av tomme løfter

En annen person sier han har sett for seg at et slikt initiativ ville komme:

«Har ventet på at slike preppe-forslag ville dukke opp i kjølvannet av gentrifiseringsplanene langs hele Møllergata mot Hausmann når det nye regjeringskvartalet begynner å ta form. Og med det sittende byrådet blir det nok fart på alternativkulturdøden.»

En tredje person sier han har blandede følelser for initiativet:

– Det ser ikke så gæernt ut, men skepsisen er der likevel, med grunnlag i mange års dårlige erfaringer med byutviklere som har dundra inn i området med mappene fulle av tomme løfter. Resultatet er en visjon om et byøkologisk kulturkvartal som ligger i ruiner. Du får unnskylde at vi ikke er betingelsesløst begeistra for initiativet, men lykke til.

Nye funn rokker ved selve fortellingen om hvordan Oslo ble til. – Det er mye som skurrer