– Samtalen om Hausmannsområdet handler ikke om gentrifisering

Jeg leser nå at Frank Johnsen har gått meg i sømmene, for å finne ut hvem jeg er. Det er selvsagt lov, men jeg tror ikke jeg noen gang har møtt Frank. Han har ikke snakket med meg. Jeg skulle ønsket han hadde gjort det.

I stedet har Frank valgt å skrive et debattinnlegg om meg, der det kan se ut som om han ønsker å diskreditere meg fordi jeg er fra Sarpsborg.

DEBATT

– En reklamemann fra Sarpsborg som flyttet til Oslo i 1989 er siden blitt «ekspert» på byen. Nå vil han endre navn på strøkene våre

Det stemmer at jeg flyttet til Oslo i 1989, som nyutdannet. Jeg har siden bodd flere steder i denne byen, også på Grünerløkka på tidlig 90-tall, lenge før Grünerløkka ble til det det er i dag. Jeg bodde da i en bakgård nederst i Steenstrups gate.

Jeg heier på Tøyen

Jeg har også jobbet med både med reklame og design, men hoppet av den karusellen for 17 år siden. De siste ni årene har jeg jobbet for meg selv, med et sterkt fokus på å få til samspill mellom det offentlige, privat næringsliv og nabolag. Jeg kaller det mellomromsaktører.

Et av prosjektene var arbeidet rundt Tøyen Torg for flere år siden, der ambisjonen var å etablere et samspill mellom lokalt næringsliv, nabolag og kommunen.

Tøyen var et område jeg lærte mye av, med en helt unik sammensetning av energi og kreativitet i nabolaget. Den kraften er der fortsatt, vet jeg. Selv om det er syv år siden jeg jobbet med Tøyen, har jeg fortsatt mange venner der, og jeg heier på det de gjør der.

Er jeg veldig stolt av

Når Frank skriver «såkalt» om Tullinsamarbeidet, må jeg stoppe han. Det er ikke noe «såkalt». Det er en stedsorganisasjon som er helt unik i Oslo, der alle ulike virksomheter og personer i nabolaget er invitert til å delta.

Det ble startet opp for fem år siden, og jeg håper og tror det har bidratt til å gjøre området mer attraktivt. Et av prosjektene vi jobbet aktivt med var å hindre en planlagt gang- og sykkelbro over Pilestredet i forbindelse med senkningen av Hammersborg-tunnelen.

Hva skal området rundt Torggata, Oslos ville bakgård hete? spør stedsutviklere. – La området beholde sitt dårlige rykte, ber nabo

Vi lykkes med innsatsen, og for å gjøre en lang historie kort, har området de senere årene blomstret ytterligere. Det er jeg veldig stolt av.

Modellen for organisering av Tullinsamarbeidet handler om å få til samspill mellom mange ulike aktører for å gjøre et sted bedre.

Filosofien er nettopp at et godt sted er godt for alle. Det handler ikke om gentrifisering. Et sted som er godt skal gi alle en mulighet, enten de eier, driver, jobber, bor eller besøker stedet.

Handler om et godt nærmiljø

Når det gjelder Hausmannsområdet, har ingen av oss som fikk i gang Hausmannskonferansen ambisjoner om å forandre området. Men da jeg startet med Oslo Stedsindeks (som for øvrig ikke er finansiert av eiendomsutviklere, slik Frank hevder) oppdaget vi at dette området skårer lavere enn en del andre områder på det som handler om opplevd trygghet, blant beboerne. Det måtte vi kunne gjøre noe med.

Byer over hele Europa – også i Norge – har gode måter å organisere sine bysentra på, men ikke Oslo. Ennå. Da jeg og flere tok initiativet til å arrangere Hausmannskonferansen denne uken, handlet det om å starte en samtale, en dialog, der flere kan komme sammen og snakke om løsninger og faktisk også være konkrete og realisere dem.

Arrangementet på tirsdag var åpent for alle og gratis å delta på.

Til slutt: I dag er det Oslodagen. Jeg har de siste ti årene samlet på over 1730 Oslosanger. I dag skal jeg synge «Hver eneste dag er en Oslodag».

Gratulerer med dagen!

DEBATT

– I et område av Oslo uten navn, spilles én av tre konserter i byen