Kortversjon
- Oslo-politiet kritiserer hvordan taushetsplikt tolkes i barnevernssaker, noe som hemmer informasjonsflyt.
- Drapet på barnevernsarbeideren Tamima Nibras Juhar avdekket svakheter i samarbeidet mellom politiet og andre instanser.
- Det mangler nasjonale retningslinjer for politiets forebyggende arbeid mot radikalisering.
- Oslo-politiet etterlyser en koordinator i kommunen for å forbedre informasjonsdeling og beslutningsprosesser.
- Regelverket for taushetsplikt gjør samhandling mellom politi, helsevesen og barnevern krevende.
Uttalelsen kom fra avsnittsleder Ole Kristian Lindstad i Oslo politidistrikt under bystyrehøringen om drapet på barnevernsarbeideren Tamima Nibras Juhar (34).
- Hemmer vurderinger
- Ulik forståelse av regel- og lovverk begrenser informasjonsflyt og hemmer helhetlige vurderinger, sa Lindstad.
Oslo-politiets kritikk av hvordan taushetsplikten tolkes i barnevernssaker er knyttet til at den drapssiktede 18-åringen bodde i et forsterket hybeltiltak i regi av bydel Bjerkes barnevern.
Bydelen kjøpte tjenester fra det private barnevernsselskapet Gemt AS, som driftet botilbudet på Kampen.
Da drapet på Tamima Nibras Juhar skjedde natt til 24. august i fjor, var det kjent for flere offentlige instanser at 18-åringen hadde ekstremistiske og rasistiske holdninger.
Likevel ble den 34 år gamle barnevernsarbeideren med minoritetsbakgrunn satt alene på nattevakt.
- Ingen nasjonale retningslinjer
Etter drapet har det kommet flere ulike rapporter om Oslo kommunes og Gemts roller i barnevernstilbudet gitt til 18-åringen.
Rapportene peker på feil, rot, inhabilitet og dårlig kommunikasjon mellom flere ulike aktører før drapet ble begått.
I tillegg har både Oslo-politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tatt selvkritikk for sin håndtering av 18-åringen før ugjerningen fant sted.
I bystyrehøringen forklarte Oslo-politiets avsnittsleder for forebyggende arbeid, Ole Kristian Lindstad, om hvilke vansker politiet støter på både internt og eksternt når det er mistanke om at en ungdom er blitt radikalisert.
- Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for politiets forebyggende arbeid. Det skaper ulik praksis mellom ulike politidistrikter, som svekker læring og rettssikkerhet, sa han.
Ikke unikt
Avsnittslederen påpekte at den drapssiktedes ekstremistiske holdninger før drapet på ingen måte utgjør en unik situasjon.
Lindstad sa at Oslo politidistrikt og PST håndterer mange saker der ulike personer har kommet med ekstremistiske ytringer.
Utfordringen for politiet er å sortere ut hvem som faktisk utgjør en reell risiko mot andre liv og helse, påpekte han.
Det er i denne sammenhengen Oslo-politiet mener taushetsplikten tolkes feil og for strengt hos ulike aktører rundt ungdommen med ekstreme holdninger.
- Denne saken viser at taushetspliktregelverket fortsatt gjør det utfordrende for helsevesenet å delta i det tverretatlige samarbeidet når det ikke foreligger fritak fra taushetsplikten, sa Lindstad.
Påpekte svakheter
Ifølge Oslo-politiets egen evaluering er det viktig at særlig helsevesenet deler informasjon med politiet og andre aktører rundt et barn eller ungdom som har uttrykt ekstremistiske holdninger.
- Det vil berike situasjonsbildet og gi mer helhetlig beslutningsgrunnlag i det forebyggende arbeidet, sa avsnittslederen i Oslo-politiet.
Det er fra før kjent at den nå drapssiktede 18-åringen var registrert hos PST før Tamima ble drept.
Likevel mener Oslo-politiet at samarbeidet med PST om ekstremistsaker er godt. Det er imidlertid avdekket svakheter i kjølvannet av Kampen-drapet.
- Det avhenger i for stor grad av manuelle rutiner og enkeltpersoners initiativ, sa Lindstad.
- Varsling skjer ikke alltid automatisk, og det er behov for tekniske og organisatoriske løsninger som sikrer informasjonsflyt, sa avsnittslederen i Oslo-politiet.
Han påpekte også at samarbeidet mellom politiet og ulike instanser i Oslo kommune må bli bedre og mer systematisk når barn og unge radikaliseres.
Trenger koordinator
- Erfaringene fra denne saken viser behov for en fast funksjon i Oslo kommune som koordinerer informasjon og beslutninger på tvers av instanser, sa Lindstad.
- En slik funksjon kan bidra til å redusere fragmentering, hindre dobbeltarbeid og sikre oversikt i komplekse saker, sa han.
Politiet og PST valgte begge, kort tid etter drapet, å være uvanlig åpne om detaljer rundt den drapssiktede 18-åringen.
Det samme kan ikke sies om Oslo kommune og Høyre/Venstre-byrådet. Der har bystyrets helse- og sosialpolitikere opplevd flere runder med ulik sladding av den mest omfattende granskingen, den såkalte KPMG-rapporten.
- Etter hendelsen valgte Oslo politidistrikt en åpen og proaktiv kommunikasjon for å redusere spekulasjon og styrke tilliten i befolkningen, sa Kristian Lindstad.
