– Man betaler jo for å hygge seg, ikke for å sluke maten, sier gjest Anne (72). Spisestedenes "slot-systemer" skaper splid

Jeg føler meg dessverre ikke som gjest på mange av Oslos spisesteder lenger; jeg er aller nådigst sluppet inn for å bruke så mye penger som mulig i løpet av 1,5 timer.

Dette skrev Harald Bøvre i et debattinnlegg hos VårtOslo i april, om det såkalte slot-systemet på spisesteder i Oslo. 

Slot-systemet er tidsbegrensninger for hvor lenge gjester kan bli sittende ved bordet. Harald er en av dem som mener at det de siste årene har blitt mer og mer populært for spisesteder å ta det i bruk, og han er ikke særlig glad for det. 

– Det hele startet vel kanskje med at noen spisesteder begynte å bli veldig populære, for eksempel nede på Solsiden på Akershusstranda. Jeg husker når det begynte å bli slik, allerede før covid, at jeg og andre snakket om at dette ligner julebordstider, sier Harald. 

– Altfor kort tid

I debattinnlegget nevnte Harald at tidsbegrensingene er så korte som 90 minutter på noen spisesteder.

– 90 minutter for å spise ute er altfor kort tid. Jeg synes at selv to timer er i korteste laget. I løpet av den tiden skal man ankomme stedet, bestille mat, vente på maten, så skal bordet ryddes og regningen skal betales, sier Harald. 

– Det avhenger også litt av stedet. Man trenger gjerne mer tid om man skal spise tre-retters enn om man drar på pizzarestaurant. Men man går uansett ut for å sosialisere og ha det hyggelig når man spiser ute, legger han til. 

Rådyr restaurant på Nasjonalbiblioteket? Planene for tidligere Michelin-restaurant klare

Szechuan Chengdu Restaurant i Trondheimsveien, er et av flere spisesteder i Oslo hvor gjestene ikke får sitte i lengre enn i 90 minutter. 

Rakk ikke drikke opp vinen

Anne Nordstrøm (72) setter ikke pris på begrenset spisetid, særlig ikke når det er kombinert med dårlig service. 

– I februar dro jeg og kjæresten min ut for å spise på Szechuan Chengdu Restaurant. Vi hadde bestilt bord på forhånd og var dermed klar over at vi kun hadde 90 minutter på oss, sier Anne.

– Maten var god, men alt gikk på løpende bånd. Vi bestilte både forrett og hovedrett, og vi hadde omtrent ikke blitt ferdig med forretten før de serverte oss hovedretten, sier hun. 

– Vi bestilte også en flaske vin på deling. Vi hadde ikke engang rukket å drikke opp flasken da servitøren kom med regningen. Da hadde vi sittet ved bordet i bare en time og ett kvarter. 

– Jeg er en godt voksen dame som har spist mange steder i Oslo opp gjennom årene, men noe sånt som dette har jeg aldri opplevd før. Så da servitøren dumpet regningen på oss uten at vi hadde bedt om den, og forventet at vi forlot lokalet nærmest umiddelbart, sa jeg ifra. Jeg sa at slik behandler man ikke sine kunder, legger Anne til. 

Munnrapp service  

Restauranten i Trondheimsveien, som serverer kinesisk mat, har fått et rykte på seg for å ha veldig god mat, kombinert med munnrappe servitører. Restauranten anbefaler at man reserverer bord i forkant da det er et populært spisested, og gjestene får ikke mer enn 90 minutter på å spise opp. 

Ifølge anmeldelser på Google, er det mange som finner det sjarmerende å bli servert god kinesisk mat av veldig direkte servitører. 

En av dem som er fornøyd med både maten og servicen hos Szechuan Chengdu Restaurant, er matblogger og kommunikasjonsrådgiver hos Norsk Cøliakiforening, Tjodunn Dyrnes (56). Tjodunn har spist på Szechuan Chengdu mange ganger, og roser maten deres i et innlegg på hennes Instagram-profil Smaken av Oslo. 

– Kan tolkes uhøflig

– Servicen er i mine øyne en del av opplevelsen. Jeg opplever de ansatte der som direkte, tydelige og velmenende. Noen gjester kan kanskje tolke deres måte å kommunisere på som uhøflig, men personlig synes jeg det er forfriskende med en slik direkthet som de har, innrømmer Tjodunn.

– For eksempel sier de fint, men tydelig ifra om de mener en rett blir for sterk for deg, eller om at nå er tiden ute og dere må dra, legger hun til. 

– De fleste spisesteder virker å ha tidsbegrensinger på spisetid i dag, så Szechuan Chengdu skiller seg ikke ut på det viset. Og et tips om du vil sitte litt lengre, er å bestille siste bord for kvelden, da kommer det ingen etter deg, sier Tjodunn. 

– Jeg synes ikke de er strengere med tidsrammer enn på andre spisesteder, men de er kanskje mer direkte. Jeg har stor sympati for at restauranter trenger å servere flere omganger med bord for å få det til å gå rundt, legger hun til. 

Betaler for en opplevelse 

Tjodunn er alltid fornøyd med maten på restauranten og har prøvd det meste på menyen, inkludert den berømte "røde" menyen, som tidligere ble holdt hemmelig, men som de fleste nå kjenner til. 

– Aubergin-retten er nok favoritten min til nå. Vanligvis synes jeg ikke det er noe særlig godt, men der lager de den helt fantastisk, sier Tjodunn. 

Anne synes derimot at servicen på Szechuan Chengdu er for dårlig og tidsrammene på spisetid altfor strenge. 

– Det var første gangen jeg var der og jeg skal ikke tilbake. Det nytter ikke med god mat om servicen er så dårlig, sier hun. 

– Det koster såpass mye å dra ut for å spise at man har lyst til å nyte det når man gjør det. Man betaler jo for en opplevelse og for å hygge seg, ikke for å sluke maten, sier Anne. 

– Synes ikke noe om det

Det var ikke første gang Anne opplevde slot-systemet da hun dro ut for å spise i Oslo. Men noe mer fornøyd med det, blir hun ikke med tiden. 

– Jeg synes ikke noe om disse tidsbegrensingene. På helt spesielle anledninger, som på julebord, er det forståelig at man må operere med tid-slots, og slik har det vært på julebord i mange år. Men det er noe annet, sier Anne. 

– Jeg har opplevd slot-systemet på flere spisesteder, men Szechuan Chengdu er det første stedet jeg har vært som kun gir 90 minutter til sine gjester. Som oftest får man i hvert fall to timer, sier hun.

Orket ikke vente lenger

– Nå i påsken var jeg på Ostebutikken på Grunerløkka. Der hadde de tidsbegrensning på to timer, og i motsetning til på Szechuan Chengdu, ble vi på Ostebutikken høflig informert om at tiden begynte å nærme seg slutten, i stedet for å nærmest bli kastet ut av lokalet, utdyper hun.

– Nylig var vi også på Le Benjamin, også på Grünerløkka. Der stod eieren på pinne for oss. Det var egentlig fullt, men vi fikk plass på et lite bord allikevel, sier Anne. 

VårtOslo har forsøkt å komme i kontakt med Szechuan Chengdu Restaurant, men de ønsker ikke å kommentere saken.

I tillegg til slot-systemet, har Anne bemerket seg en annen uting i restaurantbransjen.

– Særlig under korona-restriksjonene, måtte man ofte betale for maten før man fikk den. Det måtte jeg for eksempel gjøre på Vippa under covid. Jeg betalte, og ble så ventende i opp mot en time på mat som ikke kom. Til slutt dro jeg bare derfra, uten å få hva jeg hadde betalt for, sier Anne. 

DEBATT

– Restaurantbransjen i byen gir fullstendig blaffen i en særs viktig del av restaurantbesøket

Helt nødvendig 

Mens noen gjester reagerer negativt på slot-systemet, mener mange i restaurantbransjen at det er helt nødvendig for å kunne overleve som spisested i dagens økonomiske klima. 

Carl Martin Jahren har jobbet i restaurantbransjen siden 90-tallet, som servitør, kokk og eier. I tillegg har han spist mye ute i Oslo gjennom årene. Han var en av dem som reagerte på debattinnlegget til Harald. 

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at mange restauranter opererer med tidsbegrensinger på så lite som en og en halv time. Det korteste jeg har sett er to timer. Men det kan så klart hende at noen spisesteder har kortere spisetid uten at jeg har fått det med meg, sier Carl Martin. 

Carl Martin var tidligere medeier hos restauranten Ansjosen. 

– Var helt avhengige av det

– Da jeg var medeier på Ansjosen hadde vi to runder med tids-slots per dag, hvor hver tids-slot varte to og en halv timer. Vi åpnet kl. 17 og stengte kl. 22, så kunder kunne enten bestille bord til kl. 17 eller til 19.30, sier Carl Martin, som nå jobber som booking-manager på Frognerseteren Restaurant, hvor det ikke benyttes tidsbegrensninger. 

– For det meste opplevde jeg ikke at kunder reagerte negativt på vårt slot system da jeg jobbet på Ansjosen. Vi var helt avhengige av å operere på denne måten, og det gjelder også for mange andre restauranter, sier han. 

– Vi måtte ha mulighet til å ta imot to bordsettinger på hvert bord i løpet av en kveld, for å få omsetningen til å gå rundt, legger han til. 

– De fleste forstår

Carl Martin mener at de aller fleste gjester forstår hvorfor slot-systemet er nødvendig. 

– Noen gjester blir så klart irriterte og sier at da kommer de ikke tilbake. Men jeg har opplevd at de aller fleste, når vi forklarer dem hvorfor det er slik, har forståelse, sier han.

– De skjønner at vi må gjøre det på denne måten for å få det til å gå rundt økonomisk. Alternativet blir at hvis man skal sitte så lenge man vil, så må prisene opp. Og det er det nok heller ikke så mange som er gira på, legger Carl Martin til. 

I tillegg er Carl Martin skeptisk til måten noen matanmeldere skriver om restaurantbransjen. 

– Det er dessverre mange matanmeldere som ikke kjenner godt nok til restaurant-bransjen og ikke har tilstrekkelig kompetanse, og som uttaler seg om hvordan restauranter bør håndtere reservasjoner, bestilling av mat også videre. Slike anmeldelser kan få store konsekvenser for spisesteder, og i verste fall avgjøre skjebnen deres, sier han. 

Det var stor feiring da den historiske fergen ble Oslos første badstubåt. Nå ligger den tom, rusten og ubrukt

Skaper forutsigbarhet 

Som Carl Martin understreker, er det dyrtid også for restaurantbransjen, og slot-systemet kan være en nødvendighet for at restauranter skal kunne overleve. Det er Ole Michael Bjørndal, fagdirektør i næringspolitikk hos NHO, enig i. 

– Slot-systemet gir aktører i bransjen forutsigbarhet for planlegging, og muligheter for bedre kapasitetsutnytting, sier Bjørndal. 

– Etter covid har vi sett en økning i innkjøpspris på råvarer som kjøtt, sjømat, kaffe og bakervarer. Dette er den desidert største utfordringen for restaurantbransjen nå etter covid, utdyper Bjørndal. 

Berg- og dalbane for serveringsbransjen

Bjørndal påpeker at tiden etter covid har vært varierende for restaurantbransjen. 

– Det har generelt vært en berg- og dalbane for serveringsbransjen. Like etter gjenåpningen var det gode tider, da mange ville ut å spise og ta igjen det tapte. Men sommeren og høsten 2022 fikk vi strømprissjokket og tiltagende inflasjon, som også påvirket Oslo. Spisesteder får heller ikke den samme strømstøtten som private husholdninger får, sier Bjørndal. 

– Vi ser også at selv om det er god etterspørsel av restauranttjenester, så har folk litt mindre å rutte med, og vi bruker ikke like mye penger som før når vi går ut for å spise, legger han til. 

Naturlig å prøve ut

Bjørndal peker også på det økte rentenivået og inflasjonen i alle ledd i bransjen. I disse tider kan det dermed være naturlig at aktører prøver ut ulike tiltak, som slot-systemet, for å se om det kan bidra til mer økonomisk stabilitet, påpeker han. 

– Næringsvirksomheter står fritt til å teste ut ulike konsepter, og slot-systemet er et konsept som mange har tatt i bruk. Når det er snakk om ekstreme kostnadsøkninger, som vi så etter covid, så må bransjen se på hvilke muligheter som finnes for å overleve, og sørge for best mulig inntjening, sier han. 

Ikke hørt at gjester mistrives

Til tross for at bruken av slot-systemet har blitt populært i Oslo, mener Bjørndal at ikke alle spisesteder nødvendigvis opererer så strengt med sine slot-systemer. 

– Det vi vet er at restauranter som regel ikke er 100 prosent rigide på disse tidsbegrensningene, men at det ofte er rom for tilpasning og tilrettelegging, sier Bjørndal. 

Til sist legger han til at hos NHO har de hørt lite til at gjester mistrives med slot-systemet.

– Vi har ikke erfart at folk opplever det som utrivelig med tidsbegrensinger. 

Konkursbølge blant serveringsstedene i byen: – Det er økonomisk tungt for oss hjemme nå. Sushi-restauranten på Vålerenga var alt familien hadde