– Restaurantbransjen i byen gir fullstendig blaffen i en særs viktig del av restaurantbesøket

J´acccuse.

Og hvem er det jeg anklager for hva? Det er kanskje dårlig gjort mot Zola å stjele formuleringen hans i sammenheng med at jeg anklager den store delen av restuarantbransjen for å gi fullstendig blaffen i en særs viktig del av et restaurantbesøk – tid for hygge. Hans anklage gjaldt tross alt noe langt viktigere.

Hygge krever tid

Hyggen og roen ved et måltid. Tiden til en samtale. Jeg tror ærlig talt det ikke er mange av oss som legger igjen mellom 1000 og 1500 kr pr kuvert bare for å skyfle noe i munnen, og gulpe det ned med vinslanten bare for å rekke å få tømt flasken i det minste. 

Eierne av Aker brygge-utestedet er lei av gjester på 20 år: – Hærverk økte og sprit ble smuglet inn

Flere steder kommer kuvertprisen greit over 2000 kroner om man hygger seg litt ekstra, men ting må foræres innenfor rammen av 1,5 timer. Hygge krever tid, men vertskapet er ubønnhørlig, selv om de prøver å trøste med at «det pleier å ordne seg». 

Jeg ønsker ikke å sitte med fullføringsangst, med trusselen om at «jeg må komme med regningen nå», lurkende i bakgrunnen.

«Slotsystemet», som svært mange driver med, er direkte uanstendig overfor en gjest: Vær klar over at dere har bordet i 1,5 timer! Herregud det er tiden jeg bruker ved middagsbordet hjemme om junior og jeg bare har litt å fortelle hverandre eller diskutere!

Slotsystemet

Jeg har begynt å skrive i bordbestillingen at reservasjonen kun gjelder om jeg får to «slots», tre timer klarer seg normalt. De gangene tre timer er kort, er det gjerne stort selskap, og da ordnes tingene greit etter min erfaring.

1,5 timer, menyen må skannes gjennom en QR-kode og du skal scrolle deg frem og tilbake før du bestiller, forhåndsbetaler (og blir bedt om tips…), får tildelt et nummer og må selv hente bestillingen fra skranken enkelte spisesteder. 

Om den kommer til bordet, så bann på at rekkefølgen på det som serveres kan være ganske tilfeldig. Serveringsbransjen kaller den seg, restaurantbesøket skal være en opplevelse, men du MÅ bruke smarttelefonen kan du skjønne – vi har gått vekk fra trykte menyer. 

Pluss

Familien står bak en rekke serveringssteder i Oslo. Nå tar de over det kjente lokalet på Youngstorget: – Det er jo litt ekstra press om å gjøre det bra

Smarttelefonen min har for øvrig ennå ikke gitt meg muligheten til å diskutere drikke til maten, jeg må scrolle lister av noe som virker som egenimporterte som viner – hvem fa… har oversikt?

Føler meg ikke lenger som gjest

Jeg føler meg dessverre ikke som gjest på mange av Oslos spisesteder lenger; jeg er aller nådigst sluppet inn for å bruke så mye penger som mulig i løpet av 1,5 timer. Det synes jeg er veldig synd, hyggen ved å spise ute er for meg mer enn 50 prosent av totalopplevelsen.

Eneste sikre omvei jeg har funnet er å reservere ved siste bordsetting; da blir det sen middag, men vi rekker som regel desserten før kokken for lengst bokstavelig har kastet inn håndkleet, eller forkleet.

Sen lunsj funker ikke på samme måten.

Hele slotsystemet har etter hvert gjort meg så forbanna at jeg vurderer å lage en FB-side som utelukkende skal ha som formål å formidle misnøye med systemet – gjerne med konkrete eksempler på steder og praksis.

Mange bra restauranter

Uansett, Oslo har mange bra restauranter, veldig mange, og etter en god samtale med en hovmester i går var jeg i dag søndag på en veldig hyggelig middagsstund før en konsert. Men i utgangspunktet herjer «slotsystemet» også der. Og vi betaler for kvalitet og mangfold, det er et bra utvalg i Oslo. 

Karpe-Chirag skal prøve seg som utelivsdesigner for gamle Deichman

København som eksempel, er blitt like dyrt, bare for å ha sagt det. Men om jeg ønsker å spise kvalitetskjøtt til magen strutter og lykkefølelsen er stor, så betales nesten flybilletten av den hyggelige restaurantregninga selv på Buenos Aires mest glitrende parillasteder.

Har akkurat vært der, og før noen rekker å skrive det; det er absolutt en helt annen del av verden.

Meningen med dette innlegget var ikke å skrive om kostnadsnivået ved å spise ute i Norge/Oslo; det er det helv…. «slotsystemet» som gjør alt det kan for å minske hyggen ved å spise ute.

Og i anstendighetens navn skal jeg innrømme at QR-koder funker på steder med begrenset utvalg og drikkeutvalget er mineralvann, øl eller husets vin. Men jeg forventer ikke å bli bedt om tips når jeg selv må hente bestillingen, det er regelrett frekt.