Direktøren erkjenner at hun unnlot å varsle politikerne om gigantsprekk: - Landet på at det ikke var riktig å si noe 

Sent onsdag ettermiddag redegjorde først miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V), og deretter Fornebubanens direktør Irene Måsøval for bystyrets miljø- og samferdselsutvalg.

Bakgrunnen for redegjørelsene er blant annet at Måsøval overfor bystyrets samferdselsutvalg 5. november i år sa at alt var i rute.

Så smalt det

Før hun spaserte ut av møtet 5. november hadde Måsøval to ganger sagt til bystyrepolitikerne at utbygging av Fornebubanen gikk helt etter planen og holdt budsjettet.

Gigantsprekk for Fornebubanen: Åpning utsettes i ett år

Så smalt det en uke senere. Alt var ikke i rute.

Hverken budsjettet eller tidsplanen holder, opplyste samferdselsbyråd Marit Kristine Vea plutselig i et notat datert 12. november.

I notatet blir det opplyst at Fornebubanen trenger en ukjent sum penger fra den såkalte usikkerhetsreserven. 

Denne reserven er en del av de 31,2 milliarder kronene satt av til det største kollektivprosjektet i Oslo siden T-banen ble bygget på 1960-tallet.

Fortsatt er det uklart hvor stor del av usikkerhetsreserven det nå blir nødvendig å benytte for ferdigstillelse av Fornebubanen.

- Vanskelig situasjon

- Jeg forstår selvfølgelig at det fremstår rart at vi melder om forsinkelse og behov for bruk av usikkerhetsavsetningen kun kort tid etter at det fremsto i utvalgsmøte som at alt var i orden, sier Irene Måsøval nå.

Overfor bystyrets miljø- og samferdselsutvalg erkjenner Fornebubanens direktør at hun 5. november visste om både budsjettsprekken og forsinkelsen på ett år. 

Her sier direktøren at alt er i rute. Så kom gigantsprekken som kan føre til mistillit mot miljøbyråden

- Det var en vanskelig situasjon vi sto i, men vi landet på at det ikke var riktig å si noe om faren for avlysning og forsinkelse før beslutningen var tatt, sier Måsøval.

Disse opplysningene kan skape vansker for miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea. 

Tidslinjen blir helt avgjørende for om gigantsprekken i Fornebubanen leder til at ett eller flere partier i bystyret fremmer mistillitsforslag mot Vea.

Tidslinje blir viktig

De sentrale spørsmålene er når Vea visste det Måsøval unnlot å informere bystyrepolitikerne om 5. november, og hvor raskt samferdselsbyråden deretter informerte bystyret om gigantsprekken.

I Oslos byparlamentariske system kjenner bystyret kun den ansvarlige byråden. Derfor kan bystyrepolitikerne kun forholde seg til om byråden har overholdt sin informasjonsplikt.

La oss se på tidslinjen tett opp til datoen der Irene Måsøval kjente til både forsinkelse og budsjettsprekk, men likevel unnlot å informere bystyrets samferdselsutvalg.

I et samarbeidsmøte 30. oktober mellom Fornebubanen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune blir det kjent at utbyggingen ved Fornebu stasjon og base ligger bak planen.

Kommunaldirektør informert

Dagen etter blir Marit Kristine Veas kommunaldirektør Inger-Anne Ravlum muntlig varslet om forsinkelsen. 

Informasjon om forsinkelsen skal ikke umiddelbart ha blitt videreformidlet til byråden.

Det fremgår av et skriftlige svar Vea har gitt på spørsmål fra Rødts bystyrerepresentant Mari Rise Knutsen.

FN-svartelisting kan føre til T-banemangel i Oslo: – Vil ha behov for å kjøre buss en tid

- Kommunaldirektøren får en mer utdypende muntlig orientering onsdag morgen den 5. november, skriver Vea og hevder hun fortsatt ikke var informert.

- Der konkluderes det med at Fornebubanen raskt må vurdere om den påfølgende entreprisen blir berørt av denne forsinkelsen og hvilke konsekvenser dette har for framdrift og kostnader for prosjektet som helhet, skriver samferdselsbyråden til Rødt.

Ifølge Vea blir hun hverken informert av Fornebubanen eller sin egen kommunaldirektør Ravlum før ti dager senere.

- Korrekt informasjon

- Byråd for miljø og samferdsel og Akershus fylkesråd for samferdsel blir orientert i møte med Fornebubanen den 10. november, skriver Vea i svaret.

Dette er altså på et tidspunkt der Fornebubanen allerede har informert to toppbyråkrater i Oslo og Akershus 30. oktober om at det er vansker ved utbygging av Fornebu stasjon og base.

Vea fastholder likevel at hun har opptrådt korrekt og overholdt sin informasjonsplikt overfor bystyret.

- Jeg mener bystyret i denne saken har fått informasjon så effektivt, presist og korrekt som omstendighetene ga mulighet til, sier miljø- og samferdselsbyråden.

La oss spole frem til hva Fornebubanens direktør Irene Måsøval nå sier om hvorfor hun holdt tilbake informasjon for bystyrets miljø- og samferdselsutvalg 5. november.

- Forretningshemmeligheter 

- Det er ikke alt jeg kan si om forhold i våre pågående kontrakter av hensyn til entrepenørens forretningshemmeligheter og vår egen forhandlingsposisjon, sier Måsøval om hvorfor hun var taus i møte med bystyrepolitikerne 5. november.

Fornebubanen har imidlertid på sin egen nettside helt siden januar i 2024 hatt en rekke offentlig tilgjengelige opplysninger om kontrakten som ble inngått. 

Elleve vil bli byplansjef i Oslo, men hvem burde hatt jobben? – En uriaspost

På nettsiden står det blant annet at kontrakten for Fornebu stasjon og base har en estimert verdi på 2,25 milliarder kroner. 

Måsøval siteres også på at entrepenøren "leverte det beste tilbudet både på pris og kvalitet."

Nå sier Måsøval at opplysningene rundt totalentreprisen i kontrakten likevel ikke er offentlig. 

Hun begrunner dette med hjemmel i en paragraf i offentlighetsloven.

- I pågående kontraktsforhold vil partene ha behov for å skjerme noen opplysninger. Det gjelder entrepenørens forretningshemmeligheter. Og typisk er pris, som skal unntas etter offentlighetslovens paragraf 13, sier Fornebubanens direktør.

Demokratisk kontroll

I motsetning til det Fornebubanens direktør sier, er hovedregelen etter norsk anskaffelseslovgivning er at totalprisen i en offentlig kontrakt ikke er taushetsbelagt og dermed skal være offentlig tilgjengelig.

Årsaken til at totalentreprisen i offentlige store kontrakter normalt ikke skal være taushetsbelagt, er blant annet fordi det skal sikre allmenheten, media og politikere innsynsrett og demokratisk kontroll på bruk av fellesskapets penger. 

Derfor står tiden stille på Rådhusets gigantiske ur

Kostnader og fremdrift i store offentlige byggeprosjekter, som Fornebubanen, anses som kjerneinformasjon om bruk av offentlige midler.

Måsøval viser i sitt hemmeligold ikke bare til offentlighetslovens paragraf 13. 

Fornebubanens direktør mener at hun også kunne unnlate å opplyse bystyrets samferdselsutvalg med hjemmel i offentlighetslovens paragraf 23.

- Vi som byggherre vil ikke ønske å dele alle opplysninger om hvordan vi ser for oss å løse alle de kontraksmessige diskusjonene vi har eller hvilke strategier som er rasjonelle i kontraktsforhold med entrepenøren, sier Måsøval.

Feil lovanvendelse?

Tolkningen Fornebubanens direktør legger til grunn for å kunne holde opplysninger tilbake fra bystyrepolitikerne kan imidlertid være i strid med Justisdepartementets tolkning av offentlighetsloven i lignende saker.

På spørsmål om innsyn i såkalte utenrettslige avtaler, som kan omfatte den havarerte kontrakten ved Fornebu stasjon, skriver departementet følgende:

"Opplysninger i en slik avtale om økonomiske forpliktelser for partene, herunder om betaling av økonomisk kompensasjon, er ikke i seg selv å anse som personlige forhold i forvaltningslovens forstand, og således heller ikke underlagt taushetsplikt."

- Det er som regel et sammensatt årsaksforhold. Derfor er det vanskelig og ikke strategisk heldig å gi klare analyser til offentligheten om hvorfor forsinkelsen har oppstått og hvordan vi ser for oss å følge opp videre, sier Fornebubanens direktør.

DEBATT

– Bydelsreformen bryter med prinsippet om likebehandling av Oslos innbyggere