DEBATT
– Det skinner gjennom at motstanden ønskes delegitimert, sier arkitekt og byplanlegger Gerrit Mosebach.
Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter og Privat
– Striden om Oslo S handler ikke om en bedre togstasjon
Problemet er at Bane NOR Eiendom har knyttet stasjonen og høyhuset sammen. Selskapet har gått så langt at de truer med at Oslo S ikke får en full oppgradering av stasjonen dersom de ikke får det høyhuset de ønsker.
Bane NOR Eiendom AS har fremmet det som kan bli et av Oslos
høyeste bygg i akse til Det kongelige slott, på Oslo sentralbanestasjon.
Forslaget er allerede avvist av relevante faginstanser: Plan- og bygningsetaten,
Byantikvaren, Riksantikvaren og Rådet for byarkitektur har vært tydelig
kritiske.
Plan- og bygningsetaten nektet å fremme reguleringsplanen
fordi den ble vurdert å være i strid med kommuneplanen og andre overordnede
planer. Den folkelige motstanden er stor. Begrunnelsen for den negative
mottakelsen er i all hovedsak selve plasseringen og høyden.
God grunn til skepsis
Etter å ha kjørt reklamekampanjer ga byrådet i fjor høst grønt
lys til offentlig høring, til tross for faginstansenes kritikk og plan- og
bygningsetatens avvisning. Det er et viktig skritt mot regulering.
De som har fulgt prosessen så langt, har derfor all grunn
til å være skeptiske til «medvirkningen» som nå er del av høringen. Stridens
kjerne er høyhuset, ikke oppgraderingen av stasjonen for å gjøre den bedre
tilpasset flere reisende. Sistnevnte er helt ukontroversielt og ønskes
velkommen av de fleste.
Problemet er at Bane NOR Eiendom AS har knyttet dette
sammen. Selskapet har gått så langt at de truer med at Oslo S ikke får en full
oppgradering av stasjonen dersom de ikke får det høyhuset de ønsker.
Vil delegitimere motstanden
Nå skriver og skriver Bane NOR Eiendom AS. Det dukker opp
egne leserinnlegg og svar på andre både her og der. Det er full aktivitet i
sosiale medier, også med støtte fra konsulenter som Bane NOR Eiendom AS har
engasjert som «rådgivere ved utformingen».
Det er avholdt folkemøte, og det organiseres for tiden en
serie med «dialogperronger». I sitt siste innlegg svarer Bane NOR Eiendom AS på
et kritisk innlegg mot høyhuset skrevet av Erling Okkenhaug.
Svarinnlegget fra Bane NOR Eiendom AS tilfører verken ny
informasjon eller svarer på kritikken. I stedet flyttes debatten fra «høyhus»
til «nødvendig stasjonsløft». Det skinner også gjennom at motstanden ønskes
delegitimert: «Utforming og innhold i prosjektet kan ikke bare avgjøres (…) av
de som roper høyest eller av de som representerer en særinteresse».
Det er vanskelig å se at plan- og bygningsetaten,
Byantikvaren, Riksantikvaren, Rådet for byarkitektur og andre med ulike
kritiske innfallsvinkler representerer én og samme særinteresse. Det er heller
fristende å spørre om det ikke er Bane NOR Eiendom AS selv som roper høyest og
har særinteresser her.
Massive påvirkningskampanjer
Det skrives et lengre avsnitt om hvordan det privatrettslige
Bane NOR Eiendom AS, som overkjører kommunale fagetater og driver massive
kampanjer for å påvirke befolkningen, er organisert. Dette kan oppsummeres med:
«Vi spekulerer ikke, fordi staten eier oss».
Dette er selvsagt både feil og irrelevant for kritikken av
at stasjonsoppgraderingen skal finansieres gjennom svært intensiv
eiendomsutvikling på et kontroversielt sted.
Igjen: Det er kun høyhuset som er gjenstand for den brede
kritikken, og det er kun Bane NOR Eiendom AS som kobler dette til
stasjonsoppgraderingen. Det finnes ingen funksjonell sammenheng mellom et 100
meter høyt kontortårn og stasjonens logistikk.
Sammenhengen defineres med en elegant og like tom forklaring
om at det er «del av et helhetlig grep».
Vil påvirke skylinen negativt
Selskapet mener at høyhuset «øker arealkapasiteten» for de
150 000 menneskene som reiser kollektivt. Det er umulig å følge denne koblingen
når stasjonsområdets logistikk foregår på én, delvis to etasjer. Høyhusets
fotavtrykk og bærekonstruksjon vil derimot spise av det området der folk
beveger seg.
Jeg personlig er ikke imot høyhus, men jeg mener likevel at
det er svært viktig for byformingen at de ikke spretter opp tilfeldige steder
uten å være del av en helhetlig plan. Høyhuset på sørsiden av Oslo S anses av plan-
og bygningsetaten naturlig nok å være i strid med Oslos høyhusstrategi.
Plan- og bygningsetaten åpner for en høyhusklynge på
nordsiden av Oslo S. Bane NORs høyhus på motsatt side vil ligge ca. 150 meter
unna, på ensom post, og vil påvirke skylinen negativt fra alle sider. Jeg ser allerede
for meg at høyhusentusiaster kommer til å mene at det bør få seg noen venner.