Jim Ekberg
Driftsleder Jim Ekberg er åpen på at det har blitt tøffere å drive Kulturhuset enn tidligere.

Fra stappfull storstue til spøkelseshus: Hva har skjedd med Kulturhuset på Youngstorget?

Kulturhuset på Youngstorget ble fra starten i 2013 en kjempesuksess. Det tidligere støvete postkontoret yret av mennesker, liv og arrangementer og løftet byens uteliv til et nytt nivå. «Pengemaskinen ved Youngstorget» ble Kulturhuset omtalt som. Men det var før. Går du inn der i dag, hender det at du observerer flere ansatte enn gjester.

Publisert

Kortversjon

  • Kulturhuset ble fra starten i 2013 en storstue for utelivet i Oslo.
  • Nå har omsetningen falt kraftig, og underskudd viser en krevende drift.
  • Eieren NOHO peker på svakere kjøpekraft blant folk.

Kulturhuset på Youngstorget har i en årrekke vært en sentral møteplass, kjent for konserter, debatter, quizkvelder, natteliv og arrangementer på tvers av kulturmiljøer. Institusjonen samler alle mulige tilbud på samme sted, alt fra kafé på dagen til nattklubb på kvelden, konsertscener, pub og quizsted, utleie til konferanser og bursdagsfester.

Flere ganger har VårtOslo vært innom utestedet for å sjekke aktiviteten. Til tider har det vært flere ansatte på jobb enn kunder, på det kjempestore utestedet. Stedet har begynt å åpne klokka 12.00 i stedet for 08.00. Samtidig viser regnskapstall de siste årene en tydelig forverring av driften.

De røde tallene lyser

I 2015 omsatte Kulturhuset for rundt 59 millioner kroner, med et resultat på 14,3 millioner kroner.

I 2019, da den finske restaurantkjempen NOHO tok over Kulturhuset, hadde omsetningen falt til rundt 25 millioner kroner. Under korona falt aktiviteten ytterligere, før stedet fikk et sterkt comeback i 2022 med en omsetning på 64 millioner kroner og et rekordresultat på rundt 13 millioner kroner.

Kulturhuset på Youngstorget
De store lokalene på Youngstorget lyser av tomhet.

Siden har utviklingen igjen blitt mer krevende, og på bare to år har aktiviteten falt dramatisk. Nå er omsetningen nede på 36 millioner, altså en nedgang på 42 prosent i et veletablert strøk. I resultatregnskapet lyser de røde tallene opp og viser et underskudd på 1,8 millioner.

Et prosjekt som vokste seg stort

Tidligere driftsleder Maria Christina Wood Moe forteller at ideen med Kulturhuset var å samle hele kulturlivet i byen.

– Det var egentlig ment som et midlertidig prosjekt, men det vokste veldig raskt.

Maria Christina Wood Moe
Maria Wood Moe var driftsleder ved Kulturhuset fra starten i 2013 og helt til 2018. Hun var del av et driftig lag, som inkluderte Arnt O. Andersen, Ivar Mykland og Runar Eggesvik.

Utviklingen tok av, og satsingen ble langt mer omfattende enn først planlagt.

– Folk ble veldig glade i oss veldig fort. Det kom veldig mange ulike miljøer, og plutselig var det ikke bare et kulturhus, men et slags offentlig rom i byen.

Ble et coworking fellesskap

Hun beskriver stedet som åpent og gjestefritt.

– Det var en periode da mange i bransjen opplevde at servicen var blitt litt for dårlig. Vi ville gjøre noe med det, og bestemte oss for å ha et veldig bevisst fokus på gjestfrihet og tilgjengelighet.

Maria peker også på at Kulturhuset fikk en rolle som strakk seg utover bare et utested. Det ble brukt som arbeidsplass, møteplass og sosial arena.

– Stedet ble et slags «coworking-miljø». Folk satt der og jobbet, hadde møter, arrangementer og sosiale samlinger. Det var en veldig åpen og fleksibel bruk av lokalene.

Hun understreker at nettopp denne åpenheten var en viktig del av identiteten.

– Vi ville at det skulle være et sted der du både kunne ta en kaffe alene, gå på debatt på kvelden og være på fest etterpå. Alt i samme bygg.

– Har hatt et krevende år

Utelivskjeden NOHO har de siste årene bygget opp en bred portefølje av utesteder i Oslo som retter seg mot både kultur, servering og natteliv, deriblant Oslo Camping, Eilefs landhandleri, Yng og The Dubliner.

Men ifølge driftsleder i utestedskonsernet NOHO, Jim Ekberg, har utelivsbransjen blitt mer krevende enn tidligere:

– Vi driver i en bransje som har hatt et krevende år. Vi er nødt til å tilrettelegge og endre oss med tiden for å få til sunn drift.

Jim Ekberg
Ifølge driftsleder Jim Ekberg har oslofolk dårligere råd, noe som gjør det tøffere å drive i utelivet.

På Kulturhuset skaper den samme bredden som tidligere utgjorde en styrke, en sårbarhet:

– Vi jobber hardere nå for å fylle huset, særlig gjennom mer aktiv utleie, arrangementer og aktivitet på dagtid. Det som tidligere gikk mer av seg selv, krever nå mer oppfølging og innsats. Skal vi holde nivået oppe, er vi nødt til å tilrettelegge og jobbe mer aktivt med programmering, sier Ekberg.

Kulturhuset på Youngstorget
Kulturhuset ligger rett ved Youngstorget. Det er kanskje ikke like attraktivt som før.

– Folk har mindre penger

Ifølge Ekberg har oslofolk rett og slett dårligere råd:

– Folk har mindre penger å rutte med, og kulturliv er ofte noe av det første mange strammer inn på.

Til tross for dette beskriver han starten på 2026 som positiv for Kulturhuset:

– 2026 ser så langt lovende ut for vår del. Det har vært en fin start på året for oss, og det er mye optimisme rundt kulturtilbudene.

Målet videre er, ifølge driftslederen, å videreføre Kulturhuset som en kulturinstitusjon med et bredt tilbud.

Vi spør han hva Kulturhuset omsatte for i første kvartal i år og i april måned. Det ønsker ikke Ekberg å svare på. Samtidig er det ikke bare Kulturhuset som blør. Også moderkonsernet NOHO Norway gikk med 51 millioner i minus i 2024, altså et tap på en million kroner i uka.

Powered by Labrador CMS