Driftsleder Jim Ekberg er åpen på at det har blitt tøffere å drive Kulturhuset enn tidligere.Foto: Per Karsten Heinrichs Ims og Daniel Fauske Bygstad
Fra stappfull storstue til spøkelseshus: Hva har skjedd med Kulturhuset på Youngstorget?
Kulturhuset på Youngstorget ble fra starten i 2013 en kjempesuksess. Det tidligere støvete postkontoret yret av mennesker, liv og arrangementer og løftet byens uteliv til et nytt nivå. «Pengemaskinen ved Youngstorget» ble Kulturhuset omtalt som. Men det var før. Går du inn der i dag, hender det at du observerer flere ansatte enn gjester.
Kulturhuset ble fra starten i 2013 en storstue for utelivet i Oslo.
Nå har omsetningen falt kraftig, og underskudd viser en krevende drift.
Eieren NOHO peker på svakere kjøpekraft blant folk.
Kulturhuset på Youngstorget har i en årrekke vært en
sentral møteplass, kjent for konserter, debatter, quizkvelder, natteliv og
arrangementer på tvers av kulturmiljøer. Institusjonen samler alle mulige
tilbud på samme sted, alt fra kafé på dagen til nattklubb på kvelden,
konsertscener, pub og quizsted, utleie til konferanser og bursdagsfester.
Flere ganger har VårtOslo vært innom utestedet for å
sjekke aktiviteten. Til tider har det vært flere ansatte på jobb enn kunder, på
det kjempestore utestedet. Stedet har begynt å åpne klokka 12.00 i stedet for 08.00. Samtidig viser regnskapstall de siste årene en
tydelig forverring av driften.
I 2015 omsatte Kulturhuset for rundt 59 millioner
kroner, med et resultat på 14,3 millioner kroner.
I 2019, da den finske restaurantkjempen NOHO tok over
Kulturhuset, hadde omsetningen falt til rundt 25 millioner kroner. Under korona
falt aktiviteten ytterligere, før stedet fikk et sterkt comeback i 2022 med en
omsetning på 64 millioner kroner og et rekordresultat på rundt 13 millioner
kroner.
De store lokalene på Youngstorget lyser av tomhet.Foto: Per Karsten Heinrichs Ims
Siden har utviklingen igjen blitt mer krevende, og på
bare to år har aktiviteten falt dramatisk. Nå er omsetningen nede på 36
millioner, altså en nedgang på 42 prosent i et veletablert strøk. I
resultatregnskapet lyser de røde tallene opp og viser et underskudd på 1,8 millioner.
Et prosjekt som vokste seg stort
Tidligere driftsleder Maria Christina Wood Moe
forteller at ideen med Kulturhuset var å samle hele kulturlivet i byen.
– Det var egentlig ment som et midlertidig
prosjekt, men det vokste veldig raskt.
Maria Wood Moe var driftsleder ved Kulturhuset fra starten i 2013 og helt til 2018. Hun var del av et driftig lag, som inkluderte Arnt O. Andersen, Ivar Mykland og Runar Eggesvik.Foto: Oliver Lyderik
Utviklingen tok av, og satsingen ble langt mer
omfattende enn først planlagt.
– Folk ble veldig glade i oss veldig fort.
Det kom veldig mange ulike miljøer, og plutselig var det ikke bare et
kulturhus, men et slags offentlig rom i byen.
Ble et coworking fellesskap
Hun beskriver stedet som åpent og gjestefritt.
– Det var en periode da mange i bransjen
opplevde at servicen var blitt litt for dårlig. Vi ville gjøre noe med det, og
bestemte oss for å ha et veldig bevisst fokus på gjestfrihet og
tilgjengelighet.
Maria peker også på at Kulturhuset fikk en rolle som
strakk seg utover bare et utested. Det ble brukt som arbeidsplass, møteplass og
sosial arena.
Kaféen er stengt, står det når vi besøker Kulturhuset på Youngstorget.Foto: Per Karsten Heinrichs Ims
Kulturhuset på YoungstorgetFoto: Per Karsten Heinrichs Ims
Kulturhuset på YoungstorgetFoto: Per Karsten Heinrichs Ims
Kulturhuset på YoungstorgetFoto: Per Karsten Heinrichs Ims
Kulturhuset på YoungstorgetFoto: Per Karsten Heinrichs Ims
Kulturhuset på YoungstorgetFoto: Per Karsten Heinrichs Ims
Kulturhuset på YoungstorgetFoto: Per Karsten Heinrichs Ims
– Stedet ble et slags «coworking-miljø».
Folk satt der og jobbet, hadde møter, arrangementer og sosiale samlinger. Det
var en veldig åpen og fleksibel bruk av lokalene.
Hun understreker at nettopp denne åpenheten var en
viktig del av identiteten.
– Vi ville at det skulle være et sted der
du både kunne ta en kaffe alene, gå på debatt på kvelden og være på fest
etterpå. Alt i samme bygg.
Utelivskjeden NOHO har de siste årene bygget opp en
bred portefølje av utesteder i Oslo som retter seg mot både kultur, servering
og natteliv, deriblant Oslo Camping, Eilefs landhandleri, Yng og The Dubliner.
Men ifølge driftsleder i utestedskonsernet NOHO, Jim
Ekberg, har utelivsbransjen blitt mer krevende enn tidligere:
– Vi driver i en bransje som har hatt et
krevende år. Vi er nødt til å tilrettelegge og endre oss med tiden for å få til
sunn drift.
Ifølge driftsleder Jim Ekberg har oslofolk dårligere råd, noe som gjør det tøffere å drive i utelivet.Foto: Daniel Fauske Bygstad
På Kulturhuset skaper den samme bredden som tidligere
utgjorde en styrke, en sårbarhet:
– Vi jobber hardere nå for å fylle huset,
særlig gjennom mer aktiv utleie, arrangementer og aktivitet på dagtid. Det som
tidligere gikk mer av seg selv, krever nå mer oppfølging og innsats. Skal vi holde
nivået oppe, er vi nødt til å tilrettelegge og jobbe mer aktivt med
programmering, sier Ekberg.
Kulturhuset ligger rett ved Youngstorget. Det er kanskje ikke like attraktivt som før.Foto: Per Karsten Heinrichs Ims
– Folk har mindre penger
Ifølge Ekberg har oslofolk rett og slett dårligere råd:
– Folk har mindre penger å rutte med, og
kulturliv er ofte noe av det første mange strammer inn på.
Til tross for dette beskriver han starten på 2026 som
positiv for Kulturhuset:
– 2026 ser så langt lovende ut for vår
del. Det har vært en fin start på året for oss, og det er mye optimisme rundt
kulturtilbudene.
Målet videre er, ifølge driftslederen, å videreføre
Kulturhuset som en kulturinstitusjon med et bredt tilbud.
Vi spør han hva Kulturhuset omsatte for i første
kvartal i år og i april måned. Det ønsker ikke Ekberg å svare på. Samtidig er det ikke bare Kulturhuset som blør. Også moderkonsernet NOHO Norway gikk med 51 millioner i minus i 2024, altså et tap på en million kroner i uka.