Kortversjon
- Høyre/Venstre-byrådet åpner for ekspropriering av Grenseveien 65–67 for å skaffe tomt til ny ungdomsskole på Ensjø.
- Rødgrønne partier har kritisert det borgerlige byrådet for å trenere bygging av ny ungdomsskole på tomta.
- Ifølge byutviklingsbyråd Anita Lerivik North (H) er kommunen og tomteeier Møller Eiendom uenige om pris.
- For å ekspropriere tomta må bystyret vedta en regulering for skole på tomta. Det kan i ytterste konsekvens ta flere år.
Etter kraftig politisk press fra rødgrønne partier i bystyret, åpner nå det borgerlige byrådet for å bruke ekspropriasjon for å erverve tomta i Grenseveien 65–67 på Ensjø.
I et notat til bystyret hevder byutviklingsbyråd Anita Leirvik North (H) at Oslo kommune under gitte forutsetninger har lov til å ekspropriere tomta som eies av Møller Eiendom.
– Ikke enige
– Når regulering til skole er vedtatt av bystyret, følger det av plan- og bygningsloven at kommunen har hjemmel til å ekspropriere eiendom for å gjennomføre reguleringen, skriver Leirvik North.
Notatet kom etter at MDG-politiker Sigrid Z. Heibergs spørsmål om fremdrift i den bystyrevedtatte skoleutbyggingen på Ensjø.
Ifølge Leirvik North fikk utdanningsetaten i begynnelsen av mai beskjed om at:
"... reguleringsprosessen for Grenseveien 65–67 videreføres, med sikte på å muliggjøre etablering av skole på tomta."
– Eiendoms- og byfornyelsesetaten har i lengre tid forhandlet med eier av Grenseveien 65–67 om kjøp av eiendommen uten at partene har kommet til enighet om kjøpesum, skriver byutviklingsbyråden i notatet.
– Forhandlinger stanset
Opplysningene fra byrådet om at det i lengre tid skal ha vært forhandlinger med eieren av tomta, Møller Eiendom, ble også nevnt av utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) i bystyrets spørretime onsdag denne uken.
Men de to Høyre-byrådenes beskrivelse av virkeligheten skiller seg fra det utviklingsdirektøren i Møller Eiendom, Jakob Krupka, beskrev overfor VårtOslo i en artikkel publisert 20. mai.
Da skolebehovsplanen planen kom til politisk behandling i bystyret i fjor, var nye skoler på Ensjø skubbet ut av planen. De skulle likevel ikke bygges, mente det borgerlige byrådet.
– Forhandlingene ble stanset av kommunen da nytt utkast til skolebehovsplan ikke lenger inkluderte skole på eiendommen i Grenseveien 65–67, forteller Krukpa.
– Har uttalt det vi har å si
– Vi måtte dermed legge en ny plan for eiendommen, og det ble inngått avtale med Møller Bil om forlengelse av kontrakt og parallelt gjenoppta boligreguleringen på eiendommen, sier utviklingsdirektøren i Møller Eiendom.
Da VårtOslo ble kjent med at Høyre/Venstre-byrådet vurderer ekspropriasjon av tomta, stilte vi i en epost flere spørsmål til Krupka og Møller Eiendom.
Skoleplanene på Ensjø
- I Høyre/Venstre-byrådets 2025-forslag til ny skolebehovsplan for Oslo, ble planlagt utbygging av både barneskole og ungdomsskole på Ensjø sløyfet.
- Tidligere hadde rødgrønt byråd ønsket skoleutbygging i delbydelen som har hatt eksplosiv befolkningsvekst de siste to tiårene.
- Etter kraftig protester fra lokalbefolkningen på Ensjø endret bystyreflertallet skoleplanene i desember 2025, og begge Ensjø-skolene ble vedtatt lagt inn i den nye skolebehovsplanen.
- Det betyr at bystyret har vedtatt at det på Ensjø skal bygges barneskole for 840 elever og ungdomsskole for 720 elever.
- Bystyrevedtaket innebærer også at skolene får en flerbrukshall og andre funksjoner som kan brukes av nærmiljøet utenom skoletid.
- I et notat til bystyret i mai 2026 sår imidlertid Høyre/Venstre-byrådet tvil om ungdomsskolen kan bygges i Grenseveien 65-67, angivelig fordi det skal være vansker med å kjøpe tomta fra Møller Eiendom.
- Møller Eiendom avviser kategorisk påstanden fra byrådet, og eiendomsselskapet fastholder at planen fortsatt er å selge tomta i Grenseveien 65-67 til Oslo kommune.
- Utviklingsdirektøren i Møller Eiendom sier til VårtOslo i mai 2026 at selskapet gjentatte ganger har purret på byrådsavdeling for utdanning, eiendoms- og byfornyelsesetaten og utdanningsetaten for å gjenoppta forhandlinger om salg av Grenseveien 65-67.
– Vi har ikke behov for å løse denne saken i media, og inntil videre har vi uttalt det vi har å si i saken, skriver utviklingsdirektøren i en tekstmelding til VårtOslo.
Ekspropriasjon betyr at staten eller kommunen "tvangskjøper" eiendom fra en privat eier, for eksempel når det skal bygges vei, skole eller sykehus.
Grunneieren kan ikke nekte å selge, men har krav på full erstatning. Normalt vil erstatningen tilsvare den antatte markedsverdien på tomta.
Møller Eiendom kan imidlertid rettslig bestride ekspropriering dersom selskapet mener erstatningen er for lav, eller dersom de mener ekspropriasjonen er uriktig.
Kan ta flere år
En eventuell ekspropriering av tomta kan imidlertid kun gjøres dersom en del forusetninger er oppfylt. Blant annet må, som byutviklingsbyråd Anita Leirvik North skriver, en regulering være vedtatt av bystyret.
For Ensjø-innbyggerne betyr det at skolen ikke bygges før både regulering og erverv av tomta, altså kjøp eller ekspropriasjon, er på plass.
I ytterste konsekvens kan det gå flere år før spaden stikkes i jorda og bygging av ny ungdomsskole settes i gang.
Tiden det har tatt å komme i gang med både kjøp og regulering av tomta var også gjenstand for kritikk fra Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson, Eivor Evenrud, i bystyremøtet på onsdag denne uken.
– Ble sjokkert
Hun påpekte at arbeidet med regulering av tomta var i gang under rødgrønt byråd i 2023. Men så skal det ifølge Ap-politikeren ha stoppet opp da de borgerlige fikk byrådsmakt.
– Årsaken var at Høyre/Venstre-byrådet ikke ville ha ny ungdomsskole på Ensjø, sa Evenrud i bystyrets spørretime.
– Men byrådet ble som kjent overkjørt av bystyret, og fikk marsjordre om at dialogen om erverv av tomt i Grenseveien skulle fortsette. Slik at beboerne på Ensjø skal få to skoler, sa hun.
– Jeg må si at jeg ble svært sjokkert da byrådet forrige uke oversendte bystyret et notat hvor det fremkommer at det ikke har vært noen fremdrift i ungdomsskolen på Ensjø det siste halve året, la Evenrud til.
