Oslos butikker og bakerier selger noe de kaller «bagetter».
– Å spise en norsk baguett er som å tygge skinn-nikkers. Det er en skam og et kulturelt overgrep mot Frankrike å selge dette seige bakverket som baguetter! mener Njål Helgheim.
Det må være åpenbart for alle som overhører samtalen vår, der vi småslurper en kaffe i Vogts gate på Torshov, at Njål tar disse seige greiene som en personlig fornærmelse.
– En fransk baguette skal ha sprø skorpe, knase høyt når den brytes og innmaten skal være lett og luftig.
– Jeg vil spise en frokost som gjør meg glad! En glad frokost er jo også sunt, ikke sant!
– Kan det være melet?
Njål gikk videregående i Rouen i Normandie, og har vært mye i Frankrike senere også.
– Der får du de samme knasende gode baguettene overalt, du trenger ikke oppsøke noe fancy sted. Men i Oslo har jeg gitt opp å finne noe som minner om en ekte fransk baguette.
Heller ikke på det franske bakeriet La Bakeri de Jean i Bentsebrugata på Torshov, klarer de å lage en fransk baguett, mener Njål.
– Han hadde bare grove baguetter, men det var ikke grovheten som var problemet, men det at den ikke var knasende utvendig, og at den var kjipt svampete kompakt innvendig i stedet for luftig, og bunnen var seig.
– Kan det være det norske melet som er årsaken til at ingen i Norge greier å lage en lett og luftig baguette? spør Njål på utpust.
Flybåren baguett
Det er ikke sånn at franskmennene ikke bryr seg om hvordan andre nasjoner lager baguetter. Den franske ambassaden i København har for eksempel i flere år arrangert en konkurranse for å kåre den beste franske baguetten bakt i Danmark.
Deltakende bakverk er blitt disket på grunn av lengde, bredde og konsistens. Etter det VårtOslo erfarer har den franske ambassaden i Oslo ingen planer om å følge danskens eksempel.
På spørsmål om ambassadens kokk lager sine egne baguetter her i Oslo, er svaret at det er det ikke tid til. Hvor den franske ambassaden skaffer seg sine baguetter, har vi ikke lykkes å få svar på.
Men med mer enn fem daglige ankomster fra Paris til Gardemoen, er det mulig baguetten kommer flyvende.
Har verdensarvstatus
Den har siden 2022 tross alt hatt verdensarvstatus, som immateriell kulturarv, beskyttet av Unesco.
Og i 2024 ble den hyllet av det franske postvesenet med et «skrape-og-lukt» frimerke (med duft av nybakt brød). President Macron har beskrevet den som «250 gram magi og perfeksjon».
Neste gang du kjøper en baguette på bakeri og er i tvil om det er ekte vare du blir tilbudt: Se strengt på bakeren og spør om hen har fulgt «brødekretet fra 1993», loven som skal beskytte baguetten, eller «det klassiske franske brødet», mot industrielle overdrivelser.
Loven forbyr bruk av frossen deig, tilsetningsstoffer og kjemiske prosesser, og krever at brødet lages fra bunnen av på utsalgsstedet: Mel, vann, surdeig eller gjær, og salt. Ingenting annet.
Spørsmålet til Njål overlates til leserne av VårtOslo: Hvor i byen vår kan man spise en klassisk fransk baguette, av den tynne, smale og lette varianten?
