Styret i Oslo idrettskrets 2024 til 2026:  2024 - 2026: Bak f.v: Rune Hebjerk (ansattes representant), nestleder Frode Jacobsen, Alexander Eriksson og Jamil Dost. Foran f.v: Nina Frivold, May Linn Hystad, leder Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Junjie Cao, Lars Trælvik og Caroline Saastad.
Styret i Oslo Idrettskrets 2024 til 2026: Bak fra venstre: Rune Hebjerk (ansattes representant), nestleder Frode Jacobsen, Alexander Eriksson og Jamil Dost. Foran fra venstre: Nina Frivold, May Linn Hystad, leder Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Junjie Cao, Lars Trælvik og Caroline Saastad.

– Styrer Oslo Idrettskrets mot grunnstøting?

– To revisjonsrapporter og en betent konflikt med Oslo kommune avdekker svakheter i styringen av Oslo Idrettskrets (OIK).

Publisert

Oslo Idrettskrets (OIK) forvalter store offentlige midler på vegne av fellesskapet. Dette er midler frivillige over hele byen er avhengige av for å skape aktivitet ute i klubbene og hjelpe kommune med å nå målene i kommuneplanen og visjonen: «Sammen skaper vi verdens beste by».

Nettopp derfor må kravene til åpenhet, økonomisk kontroll og tillit være høyere enn normalt.

Bekymringsfullt

Når disse kravene utfordres, handler det ikke bare om organisasjonsstyring – det handler om tilliten til den norske idrettsmodellen. 

Derfor er det urovekkende når man leser Ernst & Youngs (EY) gjennomgang av nabolagsklubbmidlene i sammenheng med Deloittes rapport om Campus Ekeberg-saken.

Da tegner det seg et bekymringsfullt bilde av styring, kontroll og økonomisk robusthet i Oslo Idrettskrets.

Begge rapportene peker på svake rapporteringsrutiner og mangelfull dokumentasjon. EY- rapporten konkluderer i tillegg med at øremerkede kommunale midler ikke ble disponert i tråd med kommunens forutsetninger.

Tillit under press

Parallelt står OIK i rettstvister med både Oslo kommune og entreprenøren Backe Stor-Oslo knyttet til Campus Ekeberg-saken. Denne saken har samtidig etterlatt OIK med betydelige økonomiske forpliktelser og et fortsatt uavklart økonomisk risikobilde. 

Som følge av disse forholdene er tillitsforholdet mellom Oslo Idrettskrets og Oslo kommune satt under betydelig press.

Dette har igjen ført til at Oslo kommune har strammet kraftig inn på forvaltningsrutinene knyttet til årets rammetilskudd til idretten.

Samtidig har kommunen igangsatt en bred revisjon av hele tilskuddsforvaltningen på idrettsområdet.

I årsrapporten som skal behandles på kretstinget 3. juni, erkjenner OIK selv at konflikten med Oslo kommune har utfordret både likviditeten og den administrative kapasiteten i organisasjonen.

128 millioner i gjeld

Samtidig ber kretsstyret om fullmakt til å benytte inntil fem prosent av Lokale aktivitetsmidler (LAM) til administrasjon av OIK – midler som tradisjonelt har gått uavkortet til aktivitet for barn og unge i idrettslagene.

Kretsstyret begrunner dette blant annet slik:

«Oslo kommune har utfordret OIK på forvaltningen av de kommunale tilskuddsmidlene som OIK håndterer på vegne av idretten i Oslo. Kravene til en trygg og forsvarlig forvaltning er økende.»

«Samtidig har Oslo kommune, som historisk har vært en stabil samarbeidspartner, det siste året blitt en mer uforutsigbar tilskuddsgiver. Dette medfører usikkerhet for OIKs økonomiske handlingsrom og påvirker vår evne til å tilby god service til idrettslagene.»

Regnskapet for 2025 gir ytterligere grunn til bekymring. Oslo Idrettskrets har om lag 128 millioner kroner i gjeld til kredittinstitusjoner, samtidig som rentekostnadene har økt fra 3,1 millioner kroner i 2024 til nærmere 9 millioner kroner i 2025.

Bør få grundige svar

Årsresultatet endte i minus. Samtidig er en betydelig del av balansen knyttet til et erstatningskrav mot Oslo kommune som fortsatt er gjenstand for rettslig behandling.

Det er ikke ulovlig å finansiere virksomhet gjennom lån.

Men når gjeldsbelastningen er høy, rentekostnadene øker kraftig og utfallet av sentrale tvister fortsatt er uavklart, reiser det naturlige spørsmål om økonomisk robusthet og risikostyring.

Dette er forhold delegatene på tinget bør få grundige svar på.

Særlig oppsiktsvekkende er det at disse forholdene tilsynelatende har fått utvikle seg over tid uten at de etablerte kontrollmekanismene fanget dem opp tidligere. Like viktig er spørsmålet om hvilke tiltak som faktisk ble iverksatt da utfordringene ble kjent.

Dette handler ikke om å undergrave det viktige arbeidet som ansatte, frivillige og idrettslag gjør hver eneste dag. Nabolagsklubber, inkluderingsarbeid og aktivitetstilbud i lokalmiljøene er blant de mest verdifulle samfunnstiltakene vi har.

Nettopp derfor er saken så alvorlig.

Nødvendige spørsmål

Når tilliten til forvaltningen svekkes, rammer det ikke først og fremst ledelsen eller administrasjonen. Det rammer barn og unge, og det rammer frivillige som gratis prøver å lage stabile og forutsigbare oppvekstkår.. 

Samtidig handler ikke dette bare om OIK. Det handler om tilliten til at idretten over hele landet forvalter offentlige midler som er ment å komme barn og unge til gode. Derfor er det på tide å stille noen nødvendige spørsmål:

  • Hvordan har OIK tenkt å vinne kommunens tillit tilbake?

  • Hva sier kommunen?

  • Hvilke tiltak er satt inn for å sikre at tilsvarende forhold ikke oppstår igjen?

  • Har delegatene fått tilstrekkelig informasjon om den økonomiske risikoen knyttet til gjeldsbelastningen og de pågående tvistene? 

  • Hvordan skal OIK håndtere en gjeldsbelastning på om lag 128 millioner kroner og kraftig økte rentekostnader i årene fremover? 

  • Er det riktig å finansiere OIKs administrasjon med midler som er ment for aktivitet blant barn og unge? 

  • Har Osloidretten den styringen som situasjonen nå krever? 

Samlet sett reiser disse forholdene spørsmål om hvorvidt dagens styrings- og kontrollsystemer er tilstrekkelige. Det er spørsmål Osloidretten – og idretten for øvrig – fortjener klare svar på.

Tillit forsvinner sjelden på grunn av én enkelt feil. Den svekkes når varselsignaler gjentas uten at nødvendige tiltak blir satt inn. Til syvende og sist handler dette om ledelse.

OIK svarer

*VårtOslo har gitt både OIKs generalsekretær og styreleder anledning til samtidig imøtegåelse av debattinnlegget.

Dette svarer generalsekretær Magne Brekke på vegne av Oslo Idrettskrets:

"Jeg noterer meg at noen forsøker å skape en historie om Oslo Idrettskrets på tynt, og dels feilaktig, grunnlag.

Vi rapporterer til delegatene på vårt kretsting i morgen kveld, og ser oss ikke tjent med å svare på helt urimelige spørsmål i dag.

Vesentlig å påpeke er imidlertid at ikke en eneste krone som skulle vært utbetalt idrettslag, eller på annen måte skulle kommet barn og unge til gode, er benyttet til annet formål eller holdt tilbake.

Vi har for øvrig god dialog med Oslo kommune."

 

Powered by Labrador CMS