Jødisk families arvinger krever tilbake maleriet. Men nå er striden med Munchmuseet helt fastlåst

Munchmuseet forvalter i dag, på vegne av Oslo kommune, eierskapet til Edvard Munchs maleri "Historien". Men de siste årene har det vært en heftig strid rundt eierskapet.

For å forstå striden må vi tilbake til nazi-Tyskland rett før krigsutbruddet i 1939.

Solgt under flukt

På flukt fra nazistene og en raskt voksende antisemittisme ankom tysk-jødiske Florence Flersheim det da ikke-okkuperte Nederland sammen med sønnen Fritz.

– Handler ikke om at jeg er opptatt av å ha Munch hengende på kontoret mitt

Med seg til Amsterdam hadde Florence noen få av verkene i kunstsamlingen etter hennes avdøde ektefelle Martin Flersheim. Ett av verkene var altså "Historien".

I 1939 var livet for jøder i Tyskland preget av frykt og ekstrem undertrykking. De var fratatt alle borgerrettigheter.

Nazi-regimet konfiskerte systematisk tyske jøders eiendom, og jødene ble utsatt for vold og mange ble tvunget til å emigrere. De levde i konstant frykt for ytterligere forfølgelse.

Hvor fri er en flyktning?

Bakgrunnshistorien er vesentlig fordi den reiser et etisk dilemma:

Florence og sønnen var på flukt fra systematisk antisemittisme, riktignok kom de til et da foreløpig fritt Nederland, da Munch-maleriet ble solgt.

Slår alarm etter Oslo-funn: – Rasisme i alvorlig grad og stort omfang

Men hvor "fritt" er et menneske på flukt? Ville jødiske Florence Flersheim solgt maleriet dersom hun og sønnen hadde vært trygge i Tyskland?

Flersheim-arvingene har i flere år krevd å få tilbake Munch-maleriet "Historien", som den norske kunstsamleren og forretningsmannen Rolf Stenersen kjøpte i 1939.

Munch-verket er en del av den omfattende Stenersen-samlingen Oslo kommune fikk i gave etter kunstsamlerens død.

- Ikke tvunget salg

Ifølge et notat fra kulturbyråd Kaan Inan har nå en "uavhengig etikkomité" ikke funnet grunnlag for at Edvard Munchs maleri ble solgt under tvang i Nederland i 1939.

- Selv om enkelte historiske forhold ikke kan fastslås med full sikkerhet, vurderer komitéen at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å anse verket som tvunget salg, skriver Kaan Inan i notatet.

Etikkomitéen er oppnevnt av Munchmuseet, altså den kommunale virksomheten som forvalter kommunens Stenersen-arv. Komiteén er sammensatt av eksperter innen kunsthistorie, kultur- og arkitekturteori, jødisk historie, museumspraksis og internasjonal rett.

Komitéen har bestått av professor dr. Uwe Fleckner, professor Mari Lending, professor emerita Irene Levin, director emerita Frances Morris og professor emeritus Geir Ulfstein.

Nazi-konfiskert kunst

Den norske stat har anerkjent de såkalte Washington-prinsippene, som offisielt heter "Washington Conference Principles on Nazi-Confiscated Art".

Her vokste Jens Stoltenberg opp. Samme sted bodde også Arbeiderpartiets første statsminister

Dette er et internasjonalt anerkjent, etisk rammeverk vedtatt i 1998 for håndtering av kunst og kulturgods som ble konfiskert, stjålet eller tvunget solgt av nazistene under Holocaust-perioden fra 1933 til 1945.

Det betyr at norske museer, inkludert Munchmuseet, forplikter seg til å følge Washington-prinsippene.

Det er dette etiske rammeverket arvingene etter Flersheim-familien viser til når de krever å få tilbake Munch-maleriet "Historien" fra Oslo kommune og Munchmuseet.

Ifølge kulturbyråd Kaan Inan har etikkomitéen oppnevnt av Munchmuseet vurdert kravet opp mot Washington-prinsippene.

- Antisemittisk urett

- Komitéen mener at det etiske rammeverket basert på Washington-prinsippene ikke kommer til anvendelse, og at det ikke er grunnlag for å forhandle om tilbakeføring, skriver han.

Sissa (80) har den mest originale bakgården på Kampen

I stedet foreslår etikkomitén at det sikres "åpenhet om verkets proveniens og om den antisemittiske urett som Flersheim-familien ble utsatt for under det nasjonalsosialistiske regimet".

Proveniens er et kunstverks herkomst, altså den dokumenterte historien om hvem som har eid verket og hvor det kommer fra.

- Dette innebærer blant annet formidling av historiske opplysninger og tydeliggjøring av konteksten rundt familiens situasjon, skriver Kaan Inan.

Munchmuseet har ifølge kulturbyråden sagt seg enig i den såkalt uavhengige etikkomitéens vurderinger. Hvordan Florsheim-arvingene vil forholde seg er foreløpig ukjent.

- Støtter museet

Arvingene har allerede tatt juridiske skritt for å få tilbake Munch-maleriet. Nå har altså saken fått en ny omdreining ved at Oslo kommune ikke vil gi fra seg verket.

Eier av eksklusiv tomt på Bygdøy tapte rettssak: Må fjerne gjerder langs sjøen

- Etter norsk rett er det lite som taler for at Flersheims etterkommere vil vinne frem med et restitusjonskrav, da overdragelsen i 1939 neppe var ugyldig, mener Mehmet Kaan Inan.

- Jeg tar Munchmuseets grunnlagsdokumenter til orientering og har tillit til at det her er gjort et grundig arbeid og gode vurderinger av de juridiske, etiske og prinsipielle sidene av saken, skriver han.

- Jeg støtter museets anbefaling og videre arbeid med å sikre åpenhet, historisk formidling og faglig utvikling knyttet til maleriet Historien fra 1914 og Flersheim-familiens historie, avslutter kulturbyråden.