— Da jeg kom til Norge hadde jeg ingen familiemedlemmer her. Da jeg skulle føde var det et savn, sier Nour. Nå er hun støtteperson for gravide minoritetskvinner

En doula er en støtteperson for gravide kvinner, noen som gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte før, under og etter fødselsprosessen.

Nour al Houda og Makkah Ahmed arbeider som flerkulturell doula på både Ullevål sykehus og Rikshospitalet. De er til stede for gravide innvandrerkvinner, og bistår med praktisk informasjon om det norske helsevesenet. Da Nour al Houda selv fødte sitt første barn i Norge var dette noe hun følte manglet.

— Da jeg kom til Norge hadde jeg ingen familiemedlemmer her. Da jeg skulle føde var det et savn, og den kulturelle forskjellen gjorde det ikke lettere, forteller hun.

• Les også: Synne (33) startet opprop for å redde grønnsaksbutikken på Helsfyr

Skal tilpasse kvinnene en ny kultur

For mange kvinner fra andre kulturer kan det være en stor overgang å føde i Norge. Med en doula som selv har vært gjennom fødsel i Norge, kjenner det norske helsevesenet, og er fra samme kultur og med samme morsmål som den fødende kvinnen, kan dette bidra med å gjøre hele opplevelsen for kvinnen lettere.

— Det er ikke lett med fødsel. En gravid kvinne jeg jobbet med hadde ikke tillit til helsevesenet her siden systemet der hun kommer fra var helt annerledes. Jeg måtte overbevise henne om at sykehuset her er trygt, at det ikke er noe svindel, at legene er snille og nøyaktige, forteller doula Makkah Ahmed.

— Jeg måtte forklare henne at maten på sykehuset var gratis. Hun trodde det kostet penger. Det handler derfor om å tilpasse kvinnene en ny kultur, fortsetter Makkah Ahmed.

Hun prater både somali og arabisk, og er en del av kull nummer to av de flerkulturelle doulaene i Oslo. al Houda er en del av kull nummer en, som ble ferdig med kurset allerede i 2018.

Opplevd tunge og vanskelige hendelser

Det er Sanitetskvinnene som startet og drifter ordningen med flerkulturell doula, en ordning som nå også er å finne på A-Hus i Lørenskog, Drammen, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim.

Det er til sammen 98 flerkulturelle doulaer i landet, som snakker 23 ulike språk.

Nylig ble det i budsjettforliket mellom Rødt og byrådet enighet om å sette av 1,4 mill kroner til tjenesten slik at det er mulig å drive det videre. Regionalt har tjenesten fått to millioner kroner i støtte. Tjenesten er gratis for de gravide.

For å få tittelen som flerkulturell doula må du selv ha barn, beherske både norsk og et morsmål, og gjennom et 40 timers kurs.

Fikk ikke med seg oslopolitikerne på å holde folkeavstemning om Ullevål sykehus

En stor del av arbeidet handler om tillitsbygging. Det er den fødende kvinnen som selv velger om hun vil ha en doula, og en jordmorkoordinator tilknyttet sykehusene formidler oppdragene til de flerkulturelle doulaene.

— Jeg har vært på mange fødsler, med både gode og vonde hendelser. Det er noen tunge og vanskelige opplevelser, men det har mye å si at vi kan være der med forståelsen vår. Det er viktig at kvinnen skal kunne føle det hun måtte føle, om det er å gråte, skrike eller være sint, sier al Houda.

Makkah Ahmed og Nour al Houda forklarer at arbeidet handler om å gi støtte i en sårbar tid. I flere kulturer er det ikke vanlig at mannen er til stede under fødselen. Da kan det være betryggende for den kommende moren å ha en hun kan holde i hånden, vel vitende om at denne personen har vært gjennom akkurat det samme tidligere.

— Mange kvinner kommer fra krigsområder og har traumer

Det er heller ikke uvanlig at den gravide minoritetskvinnen har opplevd kjønnslemlestelse, hvor kvinnens underliv ofte er sydd igjen. Dette kan skape komplikasjoner når barnet skal fødes.

— Da kan doulaene informere sykehusene om omstendighetene, slik at komplikasjoner blir unngått under fødselen. Mange kvinner kommer fra krigsområder og har traumer, og det er ikke mange i det norske helsevesenet som har kjennskap til dette, forteller Ubah Aden.

Aden er skole- og kulturpolitisk talsperson for Oslo Arbeiderparti, og har et mål om at tjenesten skal bli enda mer utbredt.

— Kvinnehelse er dessverre lite snakket om, og innvandrerperspektivet gir en dobbel belastning når kvinnene ikke kjenner systemet. Doula er midt i blinken, siden de kan redusere terskelen som er for høy for mange. De har en kulturkompetanse som mange i helsevesenet ikke har. De er døråpnere og brobyggere til det norske helsevesenet, forklarer hun.

Aden sitter i valgprogramkomitteen i Arbeiderpartiet til kommunevalget, og et av forslagene hun har lagt frem er at alle bydelene skal få dette tilbudet.

— Jeg tror at hvis tjenesten hadde vært kommunal hadde flere visst om dette. Mitt ønske er at dette skal bli kommunalt tilgjengelig i alle 15 bydeler. De er mer enn bare kulturtolkere, de gir trygghet og god oppfølging før og etter fødselen, forteller politikeren.

— Fint å stille opp for et annet menneske

— Det er en ære å være doula, og jeg ser meg selv i kvinnene da jeg selv kom til Norge og ikke hadde det tilbudet. Det var skummelt og frustrerende, sier Nour al Houda.

De to doulaene sier det til tider kan være vanskelig å forholde seg til familiemedlemmer til den fødende kvinnen, dersom de er til stede. Det er ikke alltid de ønsker hjelp av en doula, og mener kvinnen skal klare å føde på egenhånd. Å få emosjonell hjelp kan være et tegn på svakhet.

Arbeidstidene er også svært varierte, og styres av kvinnens egne behov. Men til tross for tøft arbeid med mange sterke følelser, kunne ikke de to doulaene bedt om noe annet.

— Selv om det er tungt og slitsomt til tider er det veldig gøy. Det er gøy å møte så mange forskjellige kvinner. Jeg hadde behovet da jeg selv fødte, og det savnet jeg hadde da vil jeg fylle for noen andre, forteller al Houda.

— Det er veldig fint å stille opp for et annet menneske på den måten. Det er jo ikke lett med fødsel, forteller Makkah Ahmed.