Oslo 20130124.Oversiktsbilde over Oslo torsdag. Kaldt vær og forurensing fører til at luft presses ned over bygryta.
Jo høyere utdanning og mindre anstrengt husholdningsøkonomi, jo lavere forekomst av både fysiske og psykiske helseplager og fedme, viser Folkehelseundersøkelsen.

Ny rapport om folks helse i Oslo: Tydelig skille mellom øst- og vestkanten

I østlige bydeler er det flere helseproblemer, større økonomiske vansker og færre som rapporterer om høy sosial støtte. Vestlige bydeler preges av bedre helse og sosioøkonomiske forhold.

Publisert

Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!

Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 viser at de med lavest utdanning og dårligst økonomi har flest helseproblemer. Undersøkelsen viser også stor variasjon i helse og livskvalitet innad i bydelene.

7 av 10 voksne i Oslo vurderer egen helse som god og opplever trygghet i sitt nærmiljø.

– Folkehelseundersøkelsen gir oss viktig kunnskap om hvordan innbyggerne i byen vår har det og hvilke utfordringer vi har, skriver helsebyråd Thea Kristine Schjerven (H), i en pressemelding.

Sentrale funn

Noen sentrale funn fra undersøkelsen i Oslo:

  • er den sosiale tilliten særlig lav i noen grupper

har innbyggere gode sosiale relasjoner og er ofte med venner og familie

har ni av ti høy eller moderat grad av trygghet i nærmiljøet

har én av fire psykiske plager

har én av ti et udekket behov for psykiske helsetjenester

er nær én av seks ensomme

rapporterer én av fem lav tilfredshet med livet

er 14 prosent av innbyggere mye plaget av støy

er det tendens til et øst-vest skille, der innbyggere i vestlige bydeler rapporterer om bedre helse og høyere livskvalitet enn innbyggere i østlige bydeler

Stor variasjon mellom øst og vest

Undersøkelsen viser at vestlige bydeler preges av bedre helse og sosioøkonomiske forhold.

I østlige bydeler er det høyere forekomst av helseproblemer, økonomiske vansker og lavere andeler som rapporterer høy sosial støtte.

Sentrumsnære bydeler kan ha andre typer utfordringer, blant annet trangboddhet.

Resultatet viser også at det er stor variasjon innad i hver enkelt bydel når det gjelder livskvalitet og helse. Samtidig kommer det frem av Folkehelseundersøkelsen at Oslo er en god by å bo og leve i.

– Resultatene fra undersøkelsen kan bidra til at kommunens tilbud og tjenester fremmer god folkehelse, sier etatsdirektør i helseetaten Hege Farnes Hildrum.

Innvandrergrupper peker seg ut

Sammenlignet med andre fylker har Oslo lav andel dagligrøykere, men samtidig høy snusbruk og et hyppigere alkoholkonsum.

Innvandrere fra deler av Afrika, Asia og østlige Europa peker seg ut med dårligere selvrapportert helse, høyere ensomhet og lavere tillit sammenlignet med øvrig befolkning. Enkelte fødelandsgrupper har samtidig betydelig lavere alkoholkonsum enn snittet. 

De store forskjellene innenfor og mellom bydelene, inkludert variasjoner blant innvandrergrupper, understreker behovet for målrettede tiltak som tar hensyn til både sosioøkonomiske, kulturelle og helserelaterte faktorer.

Rekordmange har svart

Folkehelseundersøkelsen i Oslo ble gjennomført i november 2024, i tett samarbeid med Folkehelseinstituttet. 45 500 innbyggere deltok ved å svare på et spørreskjema om helse, livskvalitet og forhold av betydning for folkehelsen.

Det er første gang et stort antall folk har svart på en spørreundersøkelse om helse og livskvalitet. Det har gjort det mulig å se på resultatene i mindre bomiljøer innad i en bydel, såkalt delbydel.

 

 

Powered by Labrador CMS