Oslo 19940212; Edvard Munch sitt maleri ''Skrik'' ble stjålet gjennom dette vinduet i Nasjonalgalleriet. Det står en stige opp mot vinduet. (Senere ble Pål Enger dømt for tyveriet.)Foto: Stig B. Hansen, NTB / NTB
En stige opp mot et vindu, som ble knust, viste hele verden hvor elendig sikret Nasjonalgalleriet var mot tyveriet av Munchs "Skrik".

Under OL-åpningen for 30 år siden: En stige sto mot veggen ved Nasjonalgalleriet. Ett av verdens mest berømte malerier var borte

Edvard Munchs «Skrik» ble stjålet fra Nasjonalgalleriet for 30 år siden. Store deler av Oslos politistyrke var lånt ut til åpningen av Lillehammer OL. Ved plassen der maleriet hang, la tyven igjen et postkort til politiet.

Publisert

«Takk for dårlig sikring» sto det skrevet på postkortet som lå igjen på gulvet i Nasjonalgalleriet etter tyveriet. I dag er det annerledes.

– Sikkerhetsarbeidet har blitt mer profesjonalisert, og vi fokuserer blant annet på å skape god sikkerhetskultur blant alle ansatte, sier avdelingsdirektør Rune Bjerkås ved Nasjonalmuseet.

Kunst-kupp under OLs åpningsseremoni

– Et viktig poeng er at vi må balansere sikkerhetstiltak mot publikums opplevelse av kunsten. Det aller sikreste hadde selvsagt vært å låse alle kunstverkene ned i et hvelv, men da hadde vi ikke løst samfunnsoppdraget vårt, sier Bjerkås.

12. februar 1994 er verdens øyne var rettet mot Lillehammer og åpningsseremonien for vinter-OL. 

Samtidig smeller det i Oslo. En stige er satt opp utenfor Nasjonalmuseet, og en rute er knust.

OSLO, 11.MAI.94 - Konservator Plahter ved Nasjonalgalleriet er fornøyd med å ha Munch-maleriet 'Skrik' på plass i samlingen. Plate viser hvor på bildet det finnes en liten skade. Maleriet vil nå få en litt mer tyverisikker plass i galleriet.
Konservator Leif Arne Plahter ved Nasjonalgalleriet viser et nesten uskadd Skrik som var returnert etter tyveriet.

På innsiden er Edvard Munchs «Skrik» borte fra veggen, og på gulvet ligger postkortet med hilsenen fra mannen bak tyveriet, Pål Enger.

Den oppsiktsvekkende nyheten går verden rundt.

– Det var andre tider

Etter en intens og langvarig politietterforskning kom Skrik til rette igjen. Og Enger ble tiltalt og dømt for å ha stått bak tyveriet.

– Det vil aldri bli hengt slik det gjorde den gang, i dag. Det var andre tider og andre sikkerhetskrav da, sier Bjerkås.

30 år etter et av norgeshistoriens mest kjente tyverier blir historien stadig tatt opp igjen.

Oslo 19940212; Edvard Munch sitt maleri ''Skrik'' ble stjålet gjennom dette vinduet i Nasjonalgalleriet. (Senere ble Pål Enger dømt for tyveriet.)Foto: Stig B. Hansen, NTB / NTB
Den tomme veggen der Skrik opprinnelig hang. I bakgrunnen vinduet som ble knust da tyven kom seg inn i Nasjonalgalleriet.

Nasjonalgalleriet på Tullinløkka er blitt til Nasjonalmuseet ved den gamle Vestbanetomta. En ny generasjon ansatte er kommet til, blant dem Bjerkås. 

Men historien om tyveriet har fulgt med på lasset.

– Det er noe som sitter i hukommelsen til institusjonen. Vi glemmer det ikke, sier Bjerkås.

Ny sikkerhetskultur

Bjerkås, som blant annet har ansvaret for drift og sikkerhet ved Nasjonalmuseet, påpeker at sikkerhetskulturen er annerledes i dag. 

Han forteller at det hjalp betydelig at Nasjonalmuseet flyttet i 2022.

– I et nytt og moderne bygg er det gjort en rekke sikkerhetstiltak, både bygningsmessige, tekniske og organisatoriske.

Bjerkås sier at det alltid vil være en risiko for at kunstverkene kan bli stjålet, men at sannsynligheten med dagens sikring er svært nær null.

Hindret aktivister

En annen utfordring for museets sikkerhet, er hærverk. Det er stadig en utfordring.

11. november 2022 forsøkte to aktivister å lime seg fast i rammen til «Skrik». Samtidig filmet en tredje aktivist hendelsen. Maleriet ble ikke skadd.

– Gode planer og god beredskap gjorde at vi fikk hindret dem, sier Bjerkås.

Han forteller at mesterverket til Munch er beskyttet på linje med Leonardi Da Vincis «Mona Lisa» som henger på Louvre-museet i Paris. 

Senest 28. januar i år kastet to aktivister suppe på dette maleriet. Suppen traff glasset, og maleriet tok dermed ikke skade av suppeaksjonen.

– Det er mange faktorer som spiller inn når vi vurderer hva slags sikkerhetstiltak vi gjør overfor hvert enkelt kunstverk, blant annet verdi og sårbarhet, sier Bjerkås.

Powered by Labrador CMS