– For ti år siden begynte begrepet 3. boligsektor å dukke opp i Oslo. Hva skal vi med det?

I Norge omtales ofte den såkalte 1. boligsektoren som eiermarkedet, gjerne knyttet til den såkalte «selveiermodellen». Modellens mål var å hjelpe folk inn i eiemarkedet.

Husbanken hadde en sentral rolle her frem til 1980-tallet. Men siden virkemidlene til å hjelpe folk inn i markedet er blitt sterkt begrenset, er i praksis også selveiermodellen sterkt svekket. Markedet skal løse dette.

Roper varsku om Oslo-leiepriser: – 17.000 kroner er allerede skyhøyt

Mange land Norge gjerne sammenlikner seg med, som Danmark, Nederland og Østerrike, har en sosial boligpolitikk i tillegg til et fritt boligmarked. I disse «andre» landene er offentlig-sosiale boliger en bred velferdsorientert sektor langt utover krisehjelp, mens i Norge finnes i dag nesten ingenting mellom å eie selv og sosial nødhjelp.

I Norge snakker mange om en 3. boligsektor. Men hva er det egentlig? Begrepet brukes om vidt forskjellige modeller innen leie og eie og mangler en klar definisjon. 

Begrepet brukes i minst tre ulike betydninger: a) ikke-kommersiell leiesektor (klassisk europeisk), b) mellomsegment mellom eie og leie, c) politisk samlebetegnelse på «alt vi mangler». Det er uklart om det er det offentlige, kommersielle markedsaktører eller sivilsamfunnet som skal utvikle og drive sektoren.

Skaper en illusjon

Resultatet er at begrepet gir en illusjon av handling uten at det finnes en klar definisjon, lovverk eller politikk bak. Det kan skape forventninger som ender i skuffelse. Når oppmerksomheten rettes mot å «finne opp» en ny sektor, risikerer man også å nedprioritere utviklingen av den eksisterende offentlige boligsektoren.

Uttrykket «3. boligsektor» begynte å dukke opp for ca. ti år siden i Oslo, under det rødgrønne byrådet. Tøyen boligbyggelag stiftes omtrent samtidig. Dette var i en periode preget av det omstridte salget av deler av Hauskvartalet. 

Utrykket fikk sitt gjennomslag da byrådet i 2019 lanserte sin egen kommunale 3. boligsektor, en sekkebetegnelse som omfattet lavere husleie mot egeninnsats, etableringsboliger og leie til eie-boliger. 

Helene (32) bodde seks år på 15 kvm på Bjølsen: – Jeg ble kvalt av plassen

Lidelseshistorier for 3. boligsektor

Det rødgrønne byrådet utpekte også Hagegata 30, Mor Go’hjertas vei på Bjølsen og Bergkrystallen på Lambertseter som pilotprosjekter. Ingen av dem ble realisert som planlagt.

Det er også riktig å nevne at kommunen som del av 3. boligsektor grunnla selskapet Oslobolig sammen med flere store kommersielle eiendomsselskaper (Bane NOR Eiendom, OBOS og internasjonale NREP - nå Urban Partners). Dette selskapet opererer i dag som et selvstendig utviklingsselskap. Er selskapet 3. boligsektor?

Mens Bergkrystallen endte som et ordinært boligprosjekt, ble Mor Go’hjertas vei ikke noe av. Etter mer enn ti år med et tomt bygg, ble også hovedpiloten Hagegata 30 solgt i 2025.

I Hauskvartalet ble eiendommene videresolgt flere ganger, og planene endret seg underveis. Tøyen boligbyggelag prøvde i siste fase å påvirke planene i Hauskvartalet i retning av en «3. boligsektor», men trakk seg ut. Bygget er revet og erstattet av et nytt leilighetsbygg. Leilighetene ligger nå ute for salg.

Alle disse eksemplene endte som «lidelseshistorier» for 3. boligsektor, men uttrykket er likevel etablert og brukes jevnlig av veldig mange. Ordet benyttes både av ildsjeler og politikere som mener noe må gjøres, men blir like ofte plukket fra hverandre av de som vil fortsette som i dag. Betegnelsen er sårbar fordi den er lite konkret.

Samfunnsinndelingen

Så, hva er egentlig 1., 2. og 3. boligsektor? Er den norske inndelingen kanskje inspirert av generell samfunnsteori?

Samfunnet deles ofte inn i tre sektorer på tvers av samfunnsområder:

1. Offentlig sektor: Staten/kommunen leverer velferdstjenester og forvalter fellesskapets ressurser. Eksempler: sykehus, skole, politi. Kjennetegn: offentlig, ikke-kommersiell, demokratisk styrt.
2. Privat sektor: Næringslivet. Formål: skape profitt gjennom salg av varer og tjenester. Eksempler: banker, butikker, fabrikker. Kjennetegn: markedsorientert, konkurranseutsatt, privat eierskap.
3. Frivillig sektor: Sivilsamfunnet, ideell sektor. Formål: fremme medlemmenes interesser eller samfunnsnytte uten profitt. Eksempler: Røde Kors, idrettslag, velforeninger. Kjennetegn: frivillig, ikke-offentlig, ikke-profittbasert, demokratisk organisert.

Kjeller’n på Sofienberg: – Noen sier de ikke ville levd uten oss

Ulike forsøk på inndelinger

I boligsektoren i Norge brukes ofte denne tredelingen, noen ganger også en firedeling, men begrepene brukes inkonsistent. Sektorinndelingen er ofte forstått som at “1. boligsektor” er det kommersielle markedet, “2. boligsektor” er offentlig-sosiale boliger og “3. sektor” ikke-kommersielle alternativer.

Tredelingen av samfunnet brukes også i mange andre land, men ikke nødvendigvis i boligsektoren, eller i hvert fall ikke på samme måte. Det er mye vanligere å dele inn i offentlig-sosiale boliger og uregulerte private.

Danmark ofte brukes som referanse. De deler boligene sine inn fire sektorer (selveierboliger, andelsboliger, private utleieboliger og offentlige utleieboliger) + en minisektor for akutt boligbehov. Mange land har spesielt en større «sosial/ikke-kommersiell leiesektor».

I en rapport fra Høgskulen på Vestlandet beskrives det norske boligmarkedet som tre sektorer: eiersektor, leiesektor og kommunal boligsektor. Inndelingen følger ikke samfunnsteoriens sektortankegang.

Tøyen boligbyggelag (TBBL) har i en tekst forsøkt å definere 3. boligsektor: 1. sektor er markedsstyrte boliger, 2. kommunale boliger og 3. en mellomkategori som kan inkludere både eie og leie.

Sektorinndelingen skiller seg fra Høgskolen, men hverken TBBL eller Høgskole-rapporten følger sektorinndelingen fra samfunnsteori, som ville plassert offentlig bolig som 1. og privat som 2., men i alle fall kan TBBL-definisjonen gi inntrykk av at den 3. sektoren er en ideell sektor inspirert av samfunnsmodellen.

Det finnes flere andre sektorinndelinger i bruk. For eksempel deler noen privat sektor i eie og leie som egne sektorer. Da får vi fire sektorer.

Antall bostedsløse har doblet seg i Oslo på fire år: – Politikerne har sviktet

Skaper forvirring

Dette viser at begrepet mangler en klar og etablert betydning. Ulempen er at dette kan bidra til forvirring hos de som skal endre lover og praksis, og kan bli en hvilepute for «videre drøfting». Dette flytter også fokuset fra den offentlig-sosiale sektoren, som er meget liten og snever i Norge sammenlignet med mange andre land.

Det kan være veldig bra med ideelle boliger i tillegg, og hensikten er ikke å snakke ned forsøk med å etablere slike. Likevel er ikke problemet at vi mangler en «3. sektor», men at vi har en altfor svak offentlig-sosial boligsektor som burde defineres bredere.

Vi bør enten tydeliggjøre hva sektorene innebærer eller la være å snakke om sektorer og heller være spesifikke på løsningsforslag. Skal boligpolitikken faktisk treffe og dekke ulike behov, trenger vi trolig langt flere enn tre hovedløsninger.

Offentlig kjerneoppgave

Uansett må boligkrisen løftes til nasjonalt nivå og behandles som en offentlig kjerneoppgave og institusjonaliseres. Dette kan ikke løses av sivilsamfunnet alene, og trolig heller ikke av hver og en kommune, på sin egen måte.

For at politikerne skal vite hva som må gjøres, hvilke lover som må endres og incentivordninger og finansieringer som må innføres, må løsningsforslagene være tydelige og håndterbare. En sterkere offentlig boligsektor kan oppnås gjennom prisregulering av deler av leiemarkedet, flere kommunale boliger og målrettet støtte for å komme inn på eiersiden.

Det lille trehuset i Frognerparken har en rik historie. Nå står det nedslitt og forlatt: – Det er virkelig en perle. Synd at det ikke blir tatt vare på