– Vi vet at det bodde en vaktmester i huset til litt etter årtusenskiftet. Siden den gangen har det stått tomt, sier Espen Dysvik Hagen i Bymuseet.

Det lille trehuset i Frognerparken har en rik historie. Nå står det nedslitt og forlatt: – Det er virkelig en perle. Synd at det ikke blir tatt vare på

Rett ved Bymuseets lokaler i Frogner hovedgård ligger et lite hus som har blitt brukt som bolig av både portner og kusk. For noen år sidene ble de vakre syrinene rundt huset klippet helt ned. Da var det mange som for første gang oppdaget huset.

Publisert

Kortversjon

  • Et gammelt trehus i Frognerparken, kjent som kuskeboligen, står tomt og forfallent.
  • Huset har en rik historie og var opprinnelig portner- og kuskebolig til Frogner hovedgård.
  • Bymuseet og naboene håper på restaurering og ny bruk av bygget.
  • Kulturetaten venter på finansiering for å kunne starte rehabilitering.

I Frognerparken, nærmere bestemt Frogner hovedgård, ligger et gammelt nedslitt trehus, tomt og forfallent. Huset har en lang historie, men har den siste tiden ligget gjemt bak vegetasjon. 

– For noen år sidene ble de vakre syrinene rundt huset klippet helt ned, så da var det mange som for første gang oppdaget huset, forteller nabo Hilde Helene Rustad til VårtOslo. 

Hun uttrykker frustrasjon for at huset bare har blitt stående. 

– Det er virkelig en perle, antakelig opprinnelig portnerbolig til Frogner hovedgård. Synd at det ikke blir tatt vare på. 

– Liten, men interessant

VårtOslo tar kontakt med Bymuseet, som holder til på Frogner hovedgård. Kommunikasjonsleder Espen Dysvik Hagen forklarer at huset det er snakk om er kjent som “kuskeboligen”. 

– Vårt håp er at bygningen kan bli satt i stand, sier Espen Dysvik Hagen i Bymuseet.

– Kuskeboligen nederst ved Halvdan Svartes gate er en liten, men interessant del av miljøet rundt Frogner hovedgård, sier han om det lille huset fra midten av 1800-tallet.

En kuskebolig var boligen til kusken, en person som kjørte hest og kjerre for andre, en slags privatsjåfør på denne tiden. 

– På et kart fra 1837 står det en bygning der avmerket som portnerbolig, men vi vet at den ble nyoppført som Wegner-familiens portstue i 1844, forklarer Dysvik Hagen. 

Far i Wegner-familiens hus på Frogner hovedgård var Benjamin Wegner. En norsk-prøyssisk diplomat, godseier og industriherre, som fra 1823 var eier og generaldirektør for gruveselskapet Modum Blaafarveværk. Mellom 1836–1848 var han eier av Frogner hovedgård.

Kuskeboligen ved Frogner hovedgård ble oppført på midten av 1800-tallet av Wegner-familien, som bodde på gården da.
Kuskeboligen ved Frogner hovedgård ble oppført på midten av 1800-tallet av Wegner-familien, som bodde på gården da. Fotografiet er fra 1936.

Benjamin Wegner var gift med kvinnesaksforkjemper Henriette Wegner, som i 1850 startet Norges første kvinneorganisasjon; Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse, som arbeidet for fattige mødre. 

I 1848 solgte Wegner-familien gården, med det nå nedslitte huset, til kjøpmann Fredrik Georg Gade fra Bergen, som overtok gårdsdriften med familien. Det var da det lille huset ble brukt som kuskebolig. 

– Ikke noe liv på 25 år

I 1896 solgte Gade-familien tomten til Kristiania kommune, og i 1909 flyttet Bymuseet inn i hovedgårdens lokaler. 

Bymuseet leier i dag Frogner hovedgård og museumsanlegget rundt, men selve kuskeboligen eies fortsatt av Oslo kommune ved kulturetaten

– Vi vet at det bodde en vaktmester i huset til litt etter årtusenskiftet. Siden den gangen har det stått tomt. Så det har ikke vært noe liv der på rundt 25 år, sier Espen Dysvik Hagen.

Kuskeboligen på Frogner hovedgård, fotografert i 1983.
Kuskeboligen fotografert i 1983.

Han forteller at Bymuseet, slik som naboene, håper det snart kan skje noe med den gamle kuskeboligen. 

– Vi skjønner godt at mange er nysgjerrige på hva som vil skje med bygget, og vi deler ønsket om at det igjen kan få liv og bruk. 

– Vi blir gjerne med på idéutvikling og drodling rundt kuskeboligens fremtid. Vårt håp er at bygningen kan bli satt i stand og tas i bruk på en måte som både ivaretar historien og skaper ny aktivitet i området, sier Dysvik Hagen.

Venter på finansiering

Fungerende kommunikasjonssjef i kulturetaten, Nedim Dizdarevic, forklarer at bygget står tomt i påvente av finansiering. 

– Vi forstår at lokale beboere er opptatt av situasjonen og vi er klar over at bygget står tomt og har behov for restaurering. Per i dag har vi dessverre ikke funnet rom til å prioritere nødvendig rehabilitering i budsjettet for 2026, sier Dizdarevic.

– Vi jobber likevel med bygget i et lengre perspektiv, og vår ambisjon er å kunne igangsette restaurering fra neste år dersom økonomi og kapasitet tillater det. I mellomtiden følger vi opp tilstanden løpende for å sikre at bygget ikke utgjør en risiko for omgivelsene.

Powered by Labrador CMS