– Mener Okkenhaug at gående nedover Karl Johans gate får varig svekkede sjelsevner hvis de ser et høyhus framfor Ekebergåsen?

Erling Okkenhaug gjør et stakkarslig forsøk på å angripe integriteten min framfor argumentene mine. Jeg ville ha gjort det samme, hadde argumentene mine vært så skrale som hans.

Som urbanist har jeg vært for høyhus siden Babels tårn. I hvert fall siden 1989, da en gruppe unge entusiaster grunnla tidsskriftet «for eksempel» og lagde vårt urbanisme-manifest. Det var 23 år før jeg laget en medlemsforening for byutvikling der utviklerne også fikk lov til å være med mot at de betalte dyrt.

Debatt

– Det finnes et rom mellom «underskudd» og «skyskraper» – det rommet kalles skjønn

Integritet handler om å argumentere kraftfullt for sitt syn, selv når du vet at det finnes mengder av Okkenhaugere der ute som vil kaste seg over deg som irriterende fluer mens de summer unisont «kjøpt og betalt, kjøpt og betalt».

Men som statsmannen Schweigaard en gang sa, da det stormet rundt ham på Stortinget: En løve er mer verdt enn 100 kaniner.

Kjøpt og betalt?

En tredjedel av de spurte i en spørreundersøkelse fra NRK vil ha høyhus på Oslo S. Mener Okkenhaug at de også er kjøpt og betalt av Bane NOR? La det ligge. Jeg skal svare på hans to-delte argumentasjon.

1. Vi forventer mer av Bane Nor enn andre grådige utviklere siden de er en del av staten, og det var folket som bygde jernbanen.

2. Dessuten anfører han plan- og bygningsetatens argumentasjon om at et høyhus vil få «betydelige og negative» konsekvenser for bylandskapet. Altså siktlinjene til Ekebergåsen sett fra Egertorget.

• Les også: – Bane NOR vil sette et spekulasjonstårn midt i Oslos hjerte

Kommunen betaler ikke

Til det første. Okkenhaug oppfordrer politikerne til å utvise skjønn i «rommet mellom underskudd og skyskraper». Han tror tydeligvis at det er Bane Nor Eiendom som stikker av gårde med hele fortjenesten hvis de får bygget høyhus.

Vet han ikke hvordan store deler av byutviklingen blir finansiert? Kommunen skal nemlig bruke så lite penger som mulig på byutvikling, og finansierer den vanligvis gjennom å ilegge utviklerne krav om infrastrukturbidrag per bygde kvadratmeter.

Nå foreligger det ingen utbyggingsavtale foreløpig, men kommunen har laget en rekkefølgebestemmelse.

Oslo verst i Europa på offentlige toaletter:
– Hvem er byen egentlig til for? De som kan holde seg?

Kommersiell finansiering

Det er staten som skal sørge for opprustning av jernbanestasjonen, slik at den kan frakte 300 000 passasjerer daglig en gang i framtiden. Men opprustning av byrommene må gjøres med kommersielle penger. 

Opprustninga av Christian Fredriks plass – Plata – og det nye stasjonstorget der drosjene står nå, har foreløpig ingen finansiering. Hvor vil Okkenhaug hente de pengene fra? Eller kanskje mener Okkenhaug at områdene rundt Oslo S ikke trenger opprustning?

Skjøt pøbelen med kanoner

Til det andre. Siktlinjer. Nå skal jeg ikke plage Okkenhaug med en historieforelesning om hvordan siktlinjer ble en del av byutviklingen, men den ble for alvor aktualisert tilbake i Paris på 1800-tallet da Napoleon III ble så rasende på pøbelen – altså folket – som gjorde revolusjonært opprør i 1848.

Han kommanderte da baron Hausmann til å rive de trange middelaldergatene der pøbelen barrikaderte seg. Hausmann lagde brede rette avenyer der de keiserlige tropper hadde full oversikt over folkesammenkomster, og kunne stille opp kanonene og skyte pøbelen ved behov.

Siktlinjene i Oslo har ikke en slik militær begrunnelse (selv om slottsarkitekten Linstow var begeistret for Versailles), men de skal blant annet sørge for at vi ser naturen så mye som mulig der vi ferdes i byen. De menneskeskapte byggene skal altså underordnes Moder Jord og naturen.

Ukrainske Yurii (49) tok trikken til Slottet med den enorme gaven til Kongen: – Jeg kunne ikke puste ordentlig ut

Hva med å tenke sjæl?

Mener virkelig Okkenhaug at gående nedover Karl Johans gate fra Egertorget får varig svekkede sjelsevner hvis de ser et høyhus framfor Ekebergåsen?

Jeg skulle gjerne hørt dine egne argumenter Okkenhaug. Hva med å tenke sjæl? Min påstand er at for rigid anvendelse av siktlinjer vil føre til byspredning og økte klimautslipp, og samtidig svekke det kompakte bylivet. Det er tre dårlige ting på en gang, det.

Note to self: Når høyhuset en gang blir bygget skal jeg jammen be Bane NOR om en bedre middag.