Kjeller’n på Sofienberg: – Noen sier de ikke ville levd uten oss

– Er det mulig å få kjøpt en kaffe?

Bak disken står det en slank mann med blank isse og måler meg med øynene.

– Kjøpe? Nei, men du kan få, svarer han og setter frem en kopp på disken og løfter frem en kanne kaffe.

– Jøss, det var da sjenerøst, sier jeg.

– Det er sånn det er her, sier han og trekker på skuldrene mens han smiler.

Redder liv

Det er fremdeles vinter. Fra utsiden kan Kjeller’n i Trondheimsveien 33 se ut som inngangen til en hvilken som helst kafé, men dette er et lavterskeltilbud for personer med rus- og psykiatriutfordringer i bydel Grünerløkka.

Den første gangen jeg kommer innom blir jeg møtt av spørrende blikk, men det tar ikke lang tid før jeg inviteres til å sette meg ned og er en del av praten.

I Kjeller’n serverer de gratis måltid på hverdagene. I tillegg til at det er biljardbord, spill, symaskiner og utstyr for å gjøre små reparasjoner og drive med kunst, er det også mulig å delta på en rekke aktiviteter her. 

Noen får også tilbud om arbeidstrening, og brukerne av stedet kan få praktisk hjelp til å kontakte Nav og hjelpeapparat.

– Det hender at vi får høre fra brukere at hvis det ikke var for oss, så ville ikke vedkommende ha levd lenger, forteller Kari Berg (62). Hun jobber her som miljøterapeut.

Sammen med fysioterapeut Dahlak Bsrat (45), tar Kari seg tid til å snakke om hvordan de jobber her.

Ville ha rusavhengige ut av sentrum

Kari forteller at tilbudet ble opprettet i 2021, etter at det forrige byrådet opprettet såkalte væresteder i bydelene. Tanken var å få personer med rus ut av sentrum.

– Vi er opptatt av brukermedvirkning. Det er tydelig at mange har et eierskap til Kjeller'n, sier hun.

– Vi ser at de som kommer hit blomstrer opp og at brukerne er opptatt av at tilbudet skal være her, sier Dahlak. 

– Vi har ikke opplevd hærverk, og det virker som beboerne ønsker å være en del av Kjeller'n.

Kanskje deres eneste måltid

Kari og Dahlak forteller at det er viktig å gi god ernæring til brukerne av stedet. 

– Det reduserer sjansen for overdose, forteller Kari. 

– Når man har spist, så er risikoen mindre. Man får mindre aggresjon, og det reduserer også risikoen for vold. Man får færre helseutfordringer og færre innleggelser, forklarer hun.

– Mange spiser ikke særlig mer enn det måltidet de får servert her, sier Dahlak. 

– Noen har dårlig råd, andre klare ikke kjøpe inn og lage maten selv.

På innsiden av «narkoblokka»: – Tar jeg en sjanse ved å gå rundt her? Ja, det gjør du!

Dahlak forklarer at rusavhengighet kan gjøre at man ikke har tilstrekkelig fokus på mat og ernæring. 

– Derfor er det viktig at vi fokuserer på betydningen av å spise og at vi skaper en hyggelig stemning rundt måltidet, sier han.

Kari sier at da de startet i 2021, hadde de litt mer enn to og et halvt tusen besøk her. Tallet på besøkende har hele tiden økt, og i 2025 tipper hun at de vil havne på rundt 7800 besøkende.

– Cirka 90 prosent av de som kommer hit spiser, sier hun.

Trening og fysioterapi med rus

Fysioterapeut Dahlak forteller at han har en treningsgruppe her hver dag. Her driver de med høyintensivtrening.

– Det er et eksempel på at det går an å trene med rusproblematikk, sier Dahlak. 

Det er forskningsbasert og veldokumentert at det har god effekt med trening for personer med rus og psykiatri, sier han.

– Hos meg får de gratis fysioterapi, men vi er opptatt av helheten rundt brukerne, forklarer han. 

– Når vi hjelper med å løse hverdagsproblemene, som varsel om ubetalt husleie, så åpner det for at beboerne i større grad kan gjøre noe med hovedproblematikken.

– Mange har ikke BankID

Både Kari og Dahlak forteller at Kjeller’n etter hvert har blitt sentralt som bindeledd mellom ulike tjenester og brukerne. Blant annet bistår de i kontakten med både Nav og banker.

– Vi er brobygger mellom mange etater og brukerne, sier Dahlak. 

– Mange har ikke BankID og sliter med mange av de tingene som andre tar for gitt, for eksempel tannlegen.

En liten kafé på Grünerløkka står stengt etter ni måneder med sakshandling hos plan- og bygningsetaten

Han forklarer at når brukerne har tillit til Kjeller'n og tilbudet, så er det lettere å få møter mellom brukere og instanser her. 

– Instansene har også kjennskap og tillit til tilbudet, sier han. 

– Det er veldig tidsbesparende. Det går raskere når vi tar kontakt.

– Man kan si det er i tråd med samhandlingsreformen, kommenterer Kari. 

– Noen saksbehandlere jobber spesifikt med rus og psykiatri, og de har vi god kjennskap til. Dersom det er overkommelige problemer, så kan de bidra til å løse dette for beboerne og for Nav, forteller hun.

Noen klarer for eksempel ikke å styre pengene sine, da kan de hjelpe til med å lage trekkavtaler. 

– Noen har også problemer med språket, og da kan vi hjelpe med å forstå innholdet i brev, sier Kari.

I løpet av samtalen blir det lett å se hva hun mener. Det kommer stadig folk bortom, og telefonen ringer til stadighet. Kari svarer på både smått og stort.

Viktig arbeidstrening

Dahlak forteller at de ble spurt av Nav om de kunne ta imot noen som ville prøve å komme hit og jobbe. 

– Det takket vi ja til, sier han.

I tillegg er det også enkelte som får muligheter til å prøve ut å jobbe for motivasjonspenger. 

– Noen av dem har fortalt at de aldri har hatt en arbeidskontrakt i hele sitt liv, sier Kari.

Dermed fungerer Kjeller’n som en viktig arena for personer som har behov for å få arbeidstrening gjennom Nav-systemet og for personer som har falt helt utenfor jobbmarkedet.

– Jeg pantet flasker før. Dette er mye bedre, sier Helge fra Erlik Oslo. For tiden selger han påskekrim

Motvirker isolasjon

Kari forteller at veldig mange som kommer til Kjeller’n opplever utenforskap og isolasjon. 

– Det er veldig vanlig for mange i denne gruppa her. Det å ha et sted å gå til, en møteplass hvor man treffer andre, det er viktig, sier hun.

– Vi har hatt en bruker som var helt isolert, ingen sosiale nettverk, sier Dahlak. 

– Vedkommende kom hit, begynte å blomstre opp, ble med på trening og andre aktiviteter. Nå har han jobb tre dager i uka. Det er ikke alltid tiltakene fungerer, men vi ser at det er så mange tilfeller hvor det har stor betydning, sier han.

– Vi har mange solskinnshistorier, men det handler ofte om nyanser, sier Kari.

Hjelpere stiller opp

En viktig del av tilbudet til Kjeller’n handler om bidrag fra ulike samarbeidspartnere og støttespillere. 

Kari forteller blant annet at organisasjoner som Gatelangs og Gateengler ofte bidrar med mat, underholdning og klær, og at Lisaklinikken bidrar med veterinærtjenester og dyrefór til vanskeligstilte dyreeierne. 

– Dyrene betyr mye, sier Kari.

Kjeller’n har også et samarbeid med stiftelsen Petter Uteligger, som arrangerer utflukter, kommer innom og klipper hår og som nå nylig også bidrar med å arrangere brukerstyrt kafé her i helgene.

– Flere har fått hjelp via Eika-klinikken. De har en spesifikk kunnskap om rus, og vi ser at rusbruken går drastisk ned, sier Kari.

Hun forteller også at de nå vil forsøke å få til et kreativt verksted, med blant annet kor for folk som har sonet. Det er i et samarbeid med «Frikvarteret», som jobber opp mot Kriminalomsorgen.

Må tåle at folk ruser seg

– Når vi møter folk med respekt, så løfter folk seg, sier Kari. 

– Vi er ikke noe mestringshus. Her kan du komme og drikke kaffe og bare være her. Men vi ser at det å bli møtt på en ordentlig måte kan ha mye å si, sier hun.

Kari forteller at de har mange brukere med veldig ulike problemstillinger. 

– Vi tåler mye og rommer mye. Det er veldig sjeldent at vi har hatt behov for å kaste ut noen, sier hun.

– Folk skal få lov å være som man vil, forklarer Dahlak. 

– Noen spiller TV-spill, og vi har en «grønn gruppe» som har tilbud i Sofienbergparken, hvor de dyrker grønnsaker.

Dahlak forklarer at en av de viktigste suksessfaktorene er at det ikke er noe krav om rusfrihet her.

– Det er et krav at vi opptrer med respekt, og det er ikke tillat å ruse seg her, men er du rusa når du kommer hit, så får du lov å være her. Vi kan ikke peke finger og stigmatisere, sier han. 

– Vi ser folk som mennesker og individer. Vi bidrar til at noen kanskje får en følelse av at de er mer samfunnsverdige enn de tenker selv, sier han.

Kari forteller at de deler ut brukerutstyr til rusavhengige her. Hun har selv jobbet med ungdom og rus tidligere. Da var det et krav at de måtte være rusfrie. 

Hanne føler seg fanget i den belastete bygården på Sofienberg: – Jeg liker ikke å bo her, men har ikke noe annet valg

– Men når vi skal jobbe med folk som har rusproblemer, så må vi tåle at folk faktisk ruser seg, sier hun.

– Vi vet jo at det er snakk om personer med rusproblematikk. Det er bedre at de får utstyr her, enn at de bruker gammelt utstyr på nytt, sier Dahlak.

– I mange tilfeller er vi forbi dette med rusforebygging, men vi reduserer andre problemstillinger rundt beboerne, følger Kari opp.

– Vi er stolte

Dahlak og Kari forteller at de har tall fra en kartlegging som viser at det de driver med her er bra og at det har en virkning.

– Det har vært mye fleksibilitet og nytenkning. Det skyldes at vi har en ledelse som har støttet oss på de verdiene vi jobber etter. Det er ikke nødvendigvis frie tøyler, men vi får mulighet til å teste tiltak. Fungerer det ikke, så har vi i alle fall fått testet ut, sier han.

– Vi er stolte av stedet, sier Kari. 

– Det tror jeg smitter over på det vi leverer, at vi er stolte av arbeidet vi gjør.

Satses på av kommunen

Ifølge bydelen ser man at Kjeller’n har tiltak som virker og at det er en innsparende effekt. Derfor prioriteres Kjeller’n i kommunebudsjettet, til tross for en ellers vanskelig kommuneøkonomi.

– På mange måter var vi litt heldige med timingen. Det snakkes mer åpent om rus og psykiatri nå, og om hvilke tilbud man kan gi. Vi må utnytte fokuset så godt vi kan og få til så mye vi kan, for å få erfaringer som kan vises frem. Det handler ikke nødvendigvis om millioninvesteringer, men betydningen av å bidra til at folk får en verdighet, sier Dahlak.

Samtidig påpeker han at tjenestene ikke er lovpålagte. 

– Det vil alltid være slik med sånne steder. Vi må forsvare noe vi vet at virker. Dette er jo forebyggende arbeid, og effekten kommer etter hvert. Derfor er det viktig at kommunen og bydelen investerer i det.

Lars (59): – Nå har jeg fått stille naboer for første gang. Ellers har det vært folk som pælma TV-en ut på gata, slåssing og ran om hverandre

Dahlak forklarer at de bidrar til at tiden det tar fra å ta kontakt med offentlige tjenester til å få hjelp blir vesentlig kortere. 

– Vi veileder brukerne underveis. Dette kan ikke vises frem i en konkret økonomisk gevinst, selv om vi vet at det er det som skjer, sier han.

– Av og til kommer det 40 personer innom her. Hvis vi ikke hadde vært her, hvor hadde de vært da? spør Dahlak.

Mens vi snakker, blir vi avbrutt av en av de besøkende i Kjeller’n. Hun serverer muffins som hun har vært med å lage. Da er det bare å avslutte intervjuet. Muffinsen er varm.