Helene (32) bodde seks år på 15 kvm på Bjølsen: – Jeg ble kvalt av plassen

I seks år har Helene Fosse (32) bodd på 15 kvadratmeter på Bjølsen. Nå flytter hun til Haugesund, til en treroms leilighet hun får for det samme hun selger ettromsen for.

Likevel er det et valg med blandede følelser.

– Jeg kommer til å savne Oslo veldig. 

– Jeg endte opp i denne leiligheten fordi det var det jeg hadde råd til, sier hun.

– Det er ganske frustrerende

Fosse lever med bipolar lidelse og tics, og har tilbrakt mye tid som psykiatrisk pasient. Det preger hvordan hun opplever hverdagen i en svært liten bolig.

Boligpolitikken overser funksjonshindredes behov: – Dette er ikke luksus. Det er et hjem som fungerer for alle

– Det er ganske frustrerende. Jeg må ofte oppsøke andre steder for å føle at jeg kan puste. Samtidig inviterer jeg sjelden folk hjem, selv om jeg har lyst til å være sosial.

Da hun flyttet inn, så hun for seg et liv med mye aktivitet ute.

– Jeg trodde jeg kom til å være mye på farten. I stedet har jeg hatt behov for å være mer hjemme, og da blir det ekstra krevende når hjemmet er så lite.

– Det er ikke nok

I perioder med depresjon blir utfordringene enda tydeligere.

– Når jeg er deprimert, tilbringer jeg mye tid hjemme. Da er det veldig vanskelig å ikke føle at man kan puste i sitt eget hjem. Jeg har ikke mulighet til å trekke meg tilbake til et annet rom, eller engang bytte sone.

Hun forsøker å gjøre små grep, som å re opp sovesofaen hver dag for å skape en følelse av adskilte rom.

– Men det er ikke nok.

Mange trenger nærheten til byen

Den begrensede plassen påvirker også behovet for orden.

– Jeg har ikke kapasitet til rot. Selv litt uorden gjør at jeg føler meg kvalt, men samtidig er det vanskelig å holde det ryddig når man har for lite plass til tingene sine.

Mange peker på at løsningen er å flytte ut av byen. Det er ikke nødvendigvis enkelt, mener Fosse.

– Hvis du allerede har lite overskudd, kan det å bo lenger unna gjøre terskelen for å komme seg ut enda høyere. For meg kan en lengre reisevei bety at jeg lar være å dra.

Hun beskriver også hvordan sosiale aktiviteter kan få ettervirkninger.

– Etter et besøk eller en kafétur kan jeg få det som kalles ticsanfall. Da kan jeg ha sterk angst og mye symptomer på vei hjem. Allerede 20 minutter kan være veldig krevende. jeg klarer ikke å se for meg å utsette meg for noe lengre enn det.

Et bøttekott

Hun mener mange i Oslo står i et vanskelig valg.

– Jeg har venner som har flyttet ut av byen og blitt mer isolert, eller flyttet tilbake fordi det ble for ensomt.

Egne erfaringer har gjort henne mer engasjert i boligpolitikk.

– Vi trenger flere boliger i Oslo, men ikke så små som dette. Jeg er takknemlig for at jeg kom meg inn på markedet, men det burde ikke være nødvendig å kjøpe et bøttekott.

– Man sparer strøm

Likevel finnes det noen måter å håndtere hverdagen på.

– Det hjelper å bli kjent med nærområdet, ha venner i nærheten og bruke lokale tilbud som bibliotek.

Og én fordel finnes:

– Man sparer strøm. Og det viktigste: man kommer seg inn på boligmarkedet.

Når hun blir spurt om hva hun vil si til andre i samme situasjon, er hun ærlig:

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal anbefale. Jeg ville kanskje advart mot det, men samtidig hadde jeg ikke noe reelt valg selv.

– Jeg ville i hvert fall tenkt nøye gjennom hva det gjør med helsen før jeg tok samme valg igjen.

Ny leilighetsnorm: – Vi har vært her før. Små boliger er et historisk tilbakeskritt, mener boligforsker