DEBATT

Nora Hassel Mørch, Ole Pedersen og Gine Backer-Røed i Tøyen Boligbyggelag mener starten på en løsning på boligkrisa kan komme med de nye boligene på Grønlikaia.

– Den nye fjordbyavtalen åpner en unik mulighet for løsninger på byens boligkrise

Det er oppsiktsvekkende at SV og MDG har klart å få byrådet med på en avtale om at tjue prosent av boligene på Grønlikaia, Filipstad og Hjortnes skal være utenfor det ordinære markedet. Spesielt i lys av at byrådet ellers er opptatt av å avvikle tredje boligsektor.

Publisert

SV og MDG har nylig inngått en avtale med byrådet om hvor utenlandsfergene skal plasseres. Et av de sentrale punktene i avtalen kan sikre rimelige boliger og bane vei for en tredje boligsektor, som Oslo sårt trenger.

Diskusjonen om andre forhold rundt valget om å flytte utenriksfergene til Kongshavn overlater vi til andre. Det vi er opptatt av er muligheten til å utvikle rimelige boliger. Og i så måte er den nye fjordbyavtalen gode nyheter.

Det er oppsiktsvekkende at SV og MDG har klart å få byrådet med på en avtale om at tjue prosent av boligene på Grønlikaia, Filipstad og Hjortnes skal være utenfor det ordinære markedet. Spesielt i lys av at byrådet ellers er opptatt av å avvikle tredje boligsektor.

Boliger for folk flest

Det synes som om byrådets motstand mot en tredje boligsektor til dels beror på ulike oppfatninger av hva tredje boligsektor kan være. Et av argumentene de bruker for å selge seg ut av Oslobolig er at dette ikke er noe kommunen skal drive med.

Det er et legitimt og ideologisk standpunkt. Men en tredje boligsektor er heller ikke avhengig av kommunal drift.

For hva er egentlig den tredje boligsektoren? Jo, det er boliger utenfor det ordinære markedet, slik som avtalen legger opp til. Allmenne ikke-kommersielle boliger. Boliger, for folk flest, som er bygget og organisert uten profitt som formål.

En slik boligsektor er vanlig andre steder i Europa med Wien og København som kjente eksempler. Offentlig tilrettelegging, bortfall av profitt og ofte i kombinasjon med en innovativ tilnærming, gjør at boligene blir langt rimeligere enn det ordinære markedet.

Sektoren bygges og drives av en lang rekke uavhengige aktører og er ikke noe kommunen selv trenger å drive med. Men kommunen må drive en politikk som tilrettelegger for og muliggjør denne typen boligutvikling.

Ikke et boliglotteri for de få

Og det er nettopp det den nye fjordbyavtalen gjør. Her heter det at tjue prosent av boligene skal være unntatt markedet. Fem prosent skal være kommunale boliger og fem prosent studentboliger. Da er det ti prosent igjen som faller inn under en tredje boligsektor.

Dette er et veldig godt utgangspunkt. Samtidig er det, som Rødt påpeker, ikke noe som skjer av seg selv bare fordi man har en politisk avtale.

Erfaringene fra Bjørvika viser at det ikke er nok med politiske intensjoner. Intensjonene må konkretiseres og følges opp. Avtalen peker på boligkjøpsmodeller som en mulig løsning.

Da er det viktig å sikre at dette forblir varige rimelige boliger utenfor det ordinære markedet.. Og ikke et boliglotteri for de få, i form av et rabattert salg inn i det ordinære markedet.

Vanlig i resten av Europa

Tøyen Boligbyggelag har i vår siste rapport utarbeidet et konkret forslag til hvordan dette kan løses og er klare til å bidra til å oppfylle avtalen.

Som eier av tomten står kommunen fritt til å opprette et forsøkskvartal på Grønlikaia. Kommunen trenger ikke å utvikle dette selv, men kan utlyse en konseptkonkurranse der tilbydere ikke konkurrerer på pris, men på løsningsforslag for å oppnå rimelige boliger og andre kvaliteter som bomiljø, økologi, klima og arkitektur.

Denne type kvalitetskonkurranser for å sikre rimelige boliger er vanlige over hele Europa.

Åpne opp for ideelle boligutviklere

Dersom kvartalet deles opp i mindre tomter vil det være mulig for mindre aktører som Tøyen Boligbyggelag, byggfellesskap, arkitektkontorer, leieboersamvirker og andre å melde sin interesse. Oslo kan på denne måten få et større tilfang av ideelle boligutviklere.

Kommunen kan selv sette en tomtepris som muliggjør rimelige boliger. I flere europeiske storbyer er det vanlig at kommunen gir langvarige festeavtaler på for eksempel 100 år.

Dette gjør at tomtekostnaden for den sosiale boligbyggeren blir fordelt over tid, samtidig som kommunen beholder det langsiktige eierskapet til grunnen.

Startskudd på Grønlikaia

Kommunen kan også alene, eller i samarbeid med Husbanken, tilby garantier og gunstig finansiering som kan være med på å holde finansierings- og dermed bokostnadene lave.

Erfaringer fra et forsøkskvartal på Grønlikaia, kan videreføres til Filipstad og Hjortnes, slik at avtalens krav til rimelige boliger også kan ivaretas der.

Dersom Oslo skal fortsette å være en by for alle, der innbyggerne har råd til å bo, trenger vi en tredje boligsektor. Den nye fjordbyavtalen åpner opp for at startskuddet for dette kan gå på Grønlikaia.

Powered by Labrador CMS