DEBATT
Nora Hassel Mørch, Ole Pedersen og Gine Backer-Røed i Tøyen Boligbyggelag mener starten på en løsning på boligkrisa kan komme med de nye boligene på Grønlikaia.
Foto: Dark arkitekter og Privat
– Den nye fjordbyavtalen åpner en unik mulighet for løsninger på byens boligkrise
Det er oppsiktsvekkende at SV og MDG har klart å få byrådet med på en avtale om at tjue prosent av boligene på Grønlikaia, Filipstad og Hjortnes skal være utenfor det ordinære markedet. Spesielt i lys av at byrådet ellers er opptatt av å avvikle tredje boligsektor.
SV og MDG har nylig inngått en avtale med
byrådet om hvor utenlandsfergene skal plasseres. Et av de sentrale punktene i
avtalen kan sikre rimelige boliger og bane vei for en tredje boligsektor, som
Oslo sårt trenger.
Diskusjonen om andre forhold rundt valget om å
flytte utenriksfergene til Kongshavn overlater vi til andre. Det vi er opptatt
av er muligheten til å utvikle rimelige boliger. Og i så måte er den nye
fjordbyavtalen gode nyheter.
Det er oppsiktsvekkende at SV og MDG har klart
å få byrådet med på en avtale om at tjue prosent av boligene på Grønlikaia,
Filipstad og Hjortnes skal være utenfor det ordinære markedet. Spesielt i lys
av at byrådet ellers er opptatt av å avvikle tredje boligsektor.
Boliger for folk flest
Det synes som om byrådets motstand mot en
tredje boligsektor til dels beror på ulike oppfatninger av hva tredje
boligsektor kan være. Et av argumentene de bruker for å selge seg ut av
Oslobolig er at dette ikke er noe kommunen skal drive med.
Det er et legitimt og ideologisk standpunkt.
Men en tredje boligsektor er heller ikke avhengig av kommunal drift.
For hva er egentlig den tredje boligsektoren?
Jo, det er boliger utenfor det ordinære markedet, slik som avtalen legger opp
til. Allmenne ikke-kommersielle boliger. Boliger, for folk flest, som er bygget
og organisert uten profitt som formål.
En slik boligsektor er vanlig andre steder i
Europa med Wien og København som kjente eksempler. Offentlig tilrettelegging,
bortfall av profitt og ofte i kombinasjon med en innovativ tilnærming, gjør at
boligene blir langt rimeligere enn det ordinære markedet.
Sektoren bygges og drives av en lang rekke
uavhengige aktører og er ikke noe kommunen selv trenger å drive med. Men
kommunen må drive en politikk som tilrettelegger for og muliggjør denne typen
boligutvikling.
Ikke et boliglotteri for de få
Og det er nettopp det den nye fjordbyavtalen
gjør. Her heter det at tjue prosent av boligene skal være unntatt markedet. Fem
prosent skal være kommunale boliger og fem prosent studentboliger. Da er det ti
prosent igjen som faller inn under en tredje boligsektor.
Dette er et veldig godt utgangspunkt. Samtidig
er det, som Rødt påpeker, ikke noe som skjer av seg selv bare fordi
man har en politisk avtale.
Erfaringene fra Bjørvika viser at det ikke er
nok med politiske intensjoner. Intensjonene må konkretiseres og følges opp.
Avtalen peker på boligkjøpsmodeller som en mulig løsning.
Da er det viktig å sikre at dette forblir
varige rimelige boliger utenfor det ordinære markedet.. Og ikke et boliglotteri
for de få, i form av et rabattert salg inn i det ordinære markedet.
Vanlig i resten av Europa
Tøyen Boligbyggelag har i vår siste rapport utarbeidet et konkret forslag til
hvordan dette kan løses og er klare til å bidra til å oppfylle avtalen.
Som eier av tomten står kommunen fritt til å
opprette et forsøkskvartal på Grønlikaia. Kommunen trenger ikke å utvikle dette
selv, men kan utlyse en konseptkonkurranse der tilbydere ikke konkurrerer på
pris, men på løsningsforslag for å oppnå rimelige boliger og andre kvaliteter
som bomiljø, økologi, klima og arkitektur.
Denne type kvalitetskonkurranser for å sikre
rimelige boliger er vanlige over hele Europa.
Åpne opp for ideelle boligutviklere
Dersom kvartalet deles opp i mindre tomter vil
det være mulig for mindre aktører som Tøyen Boligbyggelag, byggfellesskap,
arkitektkontorer, leieboersamvirker og andre å melde sin interesse. Oslo kan på
denne måten få et større tilfang av ideelle boligutviklere.
Kommunen kan selv sette en tomtepris som
muliggjør rimelige boliger. I flere europeiske storbyer er det vanlig at
kommunen gir langvarige festeavtaler på for eksempel 100 år.
Dette gjør at tomtekostnaden for den sosiale
boligbyggeren blir fordelt over tid, samtidig som kommunen beholder det
langsiktige eierskapet til grunnen.
Startskudd på Grønlikaia
Kommunen kan også alene, eller i samarbeid med
Husbanken, tilby garantier og gunstig finansiering som kan være med på å holde
finansierings- og dermed bokostnadene lave.
Erfaringer fra et forsøkskvartal på
Grønlikaia, kan videreføres til Filipstad og Hjortnes, slik at avtalens krav
til rimelige boliger også kan ivaretas der.
Dersom Oslo skal fortsette å være en by for
alle, der innbyggerne har råd til å bo, trenger vi en tredje boligsektor. Den
nye fjordbyavtalen åpner opp for at startskuddet for dette kan gå på
Grønlikaia.