DEBATT
– Oslo S er utvilsomt riktig sted å fortette. Men fortetting trenger ikke bety høyest mulig bygg, mener Sigve Brouwer.
Illustrasjon: Visulent og Rodeo arkitekter / Foto: Privat
– Er ekstrem byggehøyde nødvendig på Oslo S. Eller snarere uttrykk for dagens byutvikling?
– Mange er enige om én ting: Det fungerer dårlig rundt Oslo S i dag. Schweigaards gate oppleves som lite trivelig, forbindelsene er svake, og store flater er preget av trafikk og baksidepreg.
Det er forståelig at prosjektet Oslo Horisont vekker
engasjement. Ombruk av brevsentralen, bedre byrom, mer liv og utvikling ved
landets viktigste kollektivknutepunkt er i utgangspunktet gode mål.
Sammenlignet med mye annet som bygges, har prosjektet flere klare kvaliteter.
Likevel er det grunn til å stoppe opp og stille et mer
grunnleggende spørsmål:
Er ekstrem byggehøyde nødvendig for å få til dette – eller
er det snarere et uttrykk for hvilken retning byutviklingen vår har tatt?
120 meter signalbygg er problematisk
Fra et dypøkologisk perspektiv handler bærekraft om mer enn
energieffektivitet og tekniske løsninger. Det handler om måtehold, skala og
respekt for både mennesker og omgivelser.
Filosofen Arne Næss beskrev det som å søke det
tilstrekkelige – ikke det maksimale.
I den forståelsen blir et 120 meter høyt signalbygg
problematisk, ikke fordi det mangler miljøambisjoner, men fordi det
representerer en logikk der vi alltid presser mer volum, mer høyde og mer
kompleksitet inn på de samme stedene. Også når mye allerede er godt.
Oslo trenger byreparasjon
Oslo S er utvilsomt riktig sted å fortette. Men fortetting
trenger ikke bety høyest mulig bygg. Tett, lavere bystruktur – med boliger,
arbeidsplasser, grønne byrom på bakken og korte avstander – kan gi både høy
kollektivbruk, lav bilavhengighet og bedre hverdagsliv. Mange byer i Europa
lykkes nettopp med dette, uten å bygge ekstremt høyt.
Det dypøkologiske spørsmålet er derfor ikke om Oslo skal
utvikles, men hvordan. Skal vi fortsette å løse byutvikling gjennom stadig
større og mer dominerende prosjekter, eller tør vi også velge løsninger som er
mer nøkterne, menneskelige og tilpasset stedet?
Oslo trenger byreparasjon rundt Oslo S. Men byreparasjon
handler ikke bare om å bygge nytt – det handler om å finne en balanse mellom
behov, natur, byliv og langsiktighet.
Kanskje er ikke den viktigste diskusjonen hvor høyt vi kan
bygge. Kanskje er den hvor mye som faktisk er nok.