- Slik situasjonen er på Mortensrud skole nå så har vi ikke lenger noen elever vi er spesielt bekymret for, sier tillitsvalgt Barbro Eiker og rektor Hebbe Johansen.Foto: Arnsten Linstad
For fem år siden sa rektor Hebbe at elevene hadde kriminelle forbilder. I dag er alt snudd ved Mortensrud skole
- De fire siste årene har vi ikke hatt hærverk. Ingenting, sier rektor Hebbe Johansen mens han viser rundt på Mortensrud skole. Hva har skjedd ved skolen som var i dyp krise i 2019? Her er historien om en utrolig snuoperasjon.
Året er 2019 og Mortensrud skoles rektor Hebbe Johansen havner på forsiden av Aftenposten under overskriften:
"Barn helt ned i tiårsalderen har kriminelle som forbilder".
– Justisminister, nå står du på et område hvor det i helgen ble stoppet flere barn i 10–11 årsalderen som man mistenkte bar kniv. Det er alvorlig, sa rektoren til daværende justisminister Jørand Kallmyr (Frp).
Våren 2024 rusler VårtOslo rundt i skolegården sammen med rektor Hebbe og Utdanningsforbundets tillitsvalgte ved skolen, Barbro Eiker.
- Vi kan ta intervjuet her ute, hvis dere vil. Eller hva sier dere?
- Nei, vi går opp på mitt kontor, sier rektoren.
- Det blir så mye styr når ungene hører at det er en journalist her, legger han til.
Mortensrud skole er definert inn i et såkalt "levekårsutsatt område" i Oslo. Media er flinke til å fortelle om gjengkriminalitet, fattigdom, innbyggere med minoritetsbakgrunn og utenforskap i delbydelen i bydel Søndre Nordstrand.
Faksimile fra Aftenposten i mai 2019.
Men noe har skjedd på Mortensrud skole siden den dagen i 2019, da rektoren vekket politikerne både på riksplan og lokalt i Oslo.
- Hva har skjedd siden du i 2019 sto på forsiden av Aftenposten og sa at barn ned i tiårsalderen har kriminelle som forbilder?
- I dag kunne jeg stått avbildet på forsiden av avisen med helt motsatt påstand. Slik situasjonen er på Mortensrud skole nå så har vi ikke lenger noen elever vi er spesielt bekymret for, sier rektoren alle Mortensrud-elevene bare kaller Hebbe.
- Handler om gode relasjoner
- De har ikke lenger kriminelle forbilder. Dette har utviklet seg i helt riktig retning. Elevene har fått mange positive forbilder både i nærmiljøet og gjennom ulike medier. Det er ikke lenger de kriminelle som er forbildene deres nå, sier Hebbe.
- Hva er hovedårsaken til at dere ved Mortensrud skole har klart å snu utviklingen 180 grader?
- Jeg tror ikke det bare handler om skolen. Jeg tror også det handler om en ny tilnærming, som forebyggende politiarbeid og den jobben folk i bydelen gjør, sier rektoren.
Gir mange æren for snuoperasjon: Rektor Hebbe Johansen snakker varmt om elever, foresatte, kolleger ved skolen og både politiet og folk ansatt i bydelen.Foto: Arnsten Linstad
- Det handler om at vi alle sammen er ute etter å skape gode relasjoner til elevene. Vi har snudd dem. I stedet for å fortelle dem hva de skal gjøre, så er vi blitt flinkere til å undre oss over hvordan vi kan endre oss for å gjøre noe for at barn og unge i dette området skal få det bedre, mener Hebbe.
- Rektor Hebbe er kriminell
Barbro Eiker sitter på andre siden av bordet og nikker mens Hebbe snakker. Hun har jobbet 25 år ved Mortensrud skole. Og som tillitsvalgt kjenner hun også til mye av bakgrunnen til konfliktene og uroen som var ved skolen.
- Barbro, hva bør være tittelen på denne artikkelen i VårtOslo? Du har jo vært med store deler av veien her ved skolen.
- Nei, jeg er ikke journalist. Sannelig om jeg vet. Jeg er lærer, sier hun.
- Elevene googlet frem tittelen i Aftenposten den gang. Så gikk alle rundt og sa: “Rektor Hebbe er kriminell!” Det var det de klarte å lese ut av den tittelen den gangen, sier hun mens rektoren får seg en god latter.
- Men hvilken fremtid har de elevene som iløpet av våren slutter i 7. klasse her og skal videre over til Lofsrud ungdomsskole rett borti nabolaget her?
- Nå håper jeg jo at de har litt verktøy i bakhånd, som de har fått her, og som gjør at de kan holde seg unna en del situasjoner som de ikke burde være i, sier Barbro.
Traumesensitiv opplæring
- Jeg har vært her så lenge og sett at to av mine tidligere elever er blitt drept de siste årene. Det håper jeg å slippe å oppleve flere ganger. Det er ganske tungt, sier hun
- Så de elevene som har gått her nå og fått den traumesensitive tilnærmingen til barndommen sin, har forhåpentligvis noen verktøy som gjør at livene deres kommer til å bli tryggere, legger den erfarne læreren til.
Barbro Eiker har 25 år bak seg som ansatt ved Mortensrud skole. Og sier hun trives bedre enn noensinne.Foto: Arnsten Linstad
- Kanskje viktigst av alt er at de har fått gode relasjoner til voksne gjennom årene her på Mortensrud skole. At de ser på voksne som jobber her som gode mennesker som vil dem vel, supplerer rektor Hebbe.
Verktøyet Barbro og Hebbe snakker om er såkalt traumesensitiv opplæring.
En metode som nå benyttes hyppig både innen skolvesenet og barnevernet. Best forklart gjennom å sitere nettsiden traumesensitiv.no:
"Undervisningsressurs om traumesensitiv omsorg og behandling. Innholdet bygger på kunnskap om traumer, tilknytnings- og utviklingspsykologi og nevrobiologi. De tre gode hjelperne symboliserer hjernens alarm- og reguleringssystem. Metaforen kan hjelpe voksne å forstå – og forklare – barns reaksjoner under stress".
Men å sette i gang med en helt ny måte å tilnærme seg undervisning, som også innebærer mye miljøterapeutisk arbeid, er hverken enkelt eller kostnadsfritt.
Fikk ekstra penger
For snart fire år siden ble Mortensrud en av en knapp håndfull osloskoler i såkalte levekårsutsatt områder som fikk ekstra penger fra bystyret. Etterhvert har flere skoler blitt innlemmet i ordningen.
Hvert år siden 2020 har Mortensrud skole fått 2,8 millioner kroner ekstra. Det er brukt til helt målrettet arbeid, forteller Hebbe og Barbro.
- De fire siste årene har ikke vi hatt noe hærverk her på skolen. Ingenting. Ikke hærverk i det hele tatt. Det er jo nå folk i nærmiljøet som er glad i de ansatte her og i skolen sin, sier rektoren.
- Der vi tidligere hadde et krigsforhold mellom politi, skole, elever og andre, så har vi nå kommet i et mye bedre forholdt til elevene. Det tror jeg er nøkkelen hvis vi skal lykkes, sier han.
Frykter konsekvenser av kutt
- Hvis vi skal unngå svenske tilstander i Norge så handler det om å gode relasjoner til elevene, til de foresatte og da er vi nødt til å ha tilstrekkelig med verktøy, tid og ressurser. Det tar tid å utvikle gode relasjoner, mener Hebbe.
- Det er tryggere på Mortensrud nå, er det en god overskrift på denne artikkelen i VårtOslo, spør Barbro.
- Tryggere og hyggeligere, skyter Hebbe inn.
Rektor Hebbe Johansen ved Mortensrud skole frykter hva som skjer dersom de mister pengene som brukes til traumesensitiv undervisning.Foto: Arnsten Linstad
- La oss snakke om disse ekstra pengene Mortensrud skole har fått tilført de siste årene. 2,8 millioner kroner årlig er jo ikke veldig mye penger dersom man måler det mot kostnadene for en plass i ungdomsfengsel eller en plassering gjennom barnevernet? Hva skjer hvis byrådet og bystyreflertallet kutter bevilgningen fra neste år?
- Da går man tilbake til sånn det var her før. Det antar jeg skjer ganske fort. Elevgrunnlaget her vil jo være det samme. Det har ikke forandret seg. Dessuten er det jo fritt skolevalg, så det er kanskje elever som kunne gått her som hadde hatt bedre forutsetninger, men de går på en annen skole, sier Barbro Eiker.
Mener forebygging er nøkkelen
- Hvis vi mister de pengene så forsvinner en leder som driver med kompetanseutvikling for de ansatte, samtidig som den lederen driver oppfølging av enkeltlærere, enkeltelever og klasser i det daglige. Det er en oppfølging og støtte som lærerne og elevene ikke vil få lenger hvis disse ekstra pengene fjernes, sier Hebbe Johansen.
- I tillegg ville miljøteamet vårt forsvunnet, noe som gjør at læreren ikke ville ha verktøy til å jobbe forebyggende og ad hoc, når det er nødvendig, sier rektoren.
- I tillegg ville jeg som leder og resten av ledergruppa fulgt opp resten av personalet, og dette gjelder alle ansatte ved Mortensrud skole, på en vesentlig dårligere måte. Vi ville vært nødt til å bruke all vår tid på brannslukking fremfor utvikling og forebygging, slik som vi nå jobber, legger han til.
- Jeg ville fått undervist elever mye mindre. Som tillitsvalgt ville jeg måtte brukt mye mer tid på å rydde opp i konflikter og ting som skjer, sier Barbro.
Har mer enn tredoblet undervisning
- Vi har en kvalitativ undersøkelse som sier at for fem-seks år siden brukte vi cirka 20 til 30 prosent av tiden vår på undervisning. Resten var atferdshåndtering og takling av andre vansker. Nå er vi oppe i at mellom 70 og 80 prosent av tiden brukes til undervisning, legger rektoren til.
- Og det er jo nødt til å gi resultater for elevenes utvikling inne lesing, skriving og regning. De faglige resultatene til elevene, hvis ikke de er høyere om sju år, så skjønner jeg ingenting, sier han.
- Det er nå mye, mye mer av tiden som brukes på læring enn tidligere. Nå gir vi eleven den utdanningen og grunnlaget de tidligere ikke fikk. Vi sendte elevene fra oss uten at de hadde de nødvendige lese-, skrive- og regneferdighetene, sier Hebbe Johansen.
Over 90 prosent på foreldremøte
- Det var et foreldremøte i klassetrinn her i går. Hvordan var oppmøtet?
- Det var 94 prosent oppmøte, sier rektoren.
- Hva har det vært tidligere?
- Alt fra 20 til 30 prosent. Så 60 til 70 prosent. Og nå nesten samtlige foresatte tilstede. Vi har jobbet veldig mye med relasjoner til foresatte. Holde tett kontakt. Miljøteamet vårt ringer rundt til alle i forkant av foreldremøtene for å få dem til å komme, sier Hebbe.
- Og teamet er opptatt av at de foresatte skal forstå viktigheten av møtene. Når vi får tak i dem, så møter de opp og synes det er viktig. De foresatte bidrar også positivt inn i nærmiljøet ellers. Så det er mange viktige ringvirkninger, sier rektoren ved Mortensrud skole.
