Endring i karakterer: Ved bruk av karakterdata ble elevenes resultater på de tre forsøksskolene sammenlignet med de andre videregående skolene i OsloIllustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Nå vet vi hvordan det gikk med karakterene til elever som testet fleksitid ved tre videregående skoler i Oslo
Elever ved de videregående skolene Elvebakken, Edvard Munch og Hellerud testet fleksitid i to år. Da endret karakterene seg i to fag mange elever sliter med.
Det var Ungdommens bystyremøte som opprinnelig vedtok og forslo fleksitid overfor byens "voksne" politikere i bystyret.
Forslaget ble tatt på alvor av bystyreflertallet, og Oslo fikk deretter tillatelse fra Utdanningsdirektoratet til å gjennomføre forsøk ved de tre videregående skolene Elvebakken, Edvard Munch og Hellerud.
- Motiverende
Etter to år er forsøket nylig blitt ferdig evaluert av konsulentfirmaet Rambøll og NTNU Samfunnsforskning.
Erfaringene som ble høstet kan resultere i en utvidelse av forsøket, slik at også andre videregående skoler i Oslo kan teste ut fleksitid.
- Jeg registrerer særlig at evalueringen viser at de fleste elever, lærere og skoleledere ved deltakerskolene er positive til fleksitidordningen, og at elevene finner den motiverende, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H).
Men hun understreker at selv om evalueringsrapporten er svært positiv i sin oppsummering, er det få skoler som har deltatt i forsøket og tidsperioden har vært avgrenset til to år.
Frivillig overtid
- Det kan derfor være ønskelig å undersøke effekter knyttet til fravær, læring og fullføring grundigere, samt få flere erfaringer knyttet til hvordan en slik ordning på best mulig måte kan gjennomføres hvis det tilgjengeliggjøres til flere skoler, sier skolebyråden.
Skjermdump fra Rambøll / NTNU-rapporten.
Litt forenklet har forsøksordningen ved de tre videregående skolene fungert slik at elevene får en viss frihet til å styre deler av egen skolehverdag, særlig når det gjelder når og hvor de jobber med skolearbeid.
Elevene har kunnet "stemple inn" to timer ekstra studietid i uka. Disse timene er en slags frivillig overtid, som elevene har brukt til å slette fravær eller avspasere.
- Jeg har oversendt evalueringsrapporten til Utdanningsdirektoratet, slik at de er kjent med denne, sier Remen Midtgarden.
- Med utgangspunkt i evalueringen og erfaringer fra forsøket vil jeg be utdanningsetaten utrede hvordan forsøket eventuelt kan utvides til å omfatte flere skoler og gå over lenger tid, sier skolebyråden.
Ulik praksis
Ifølge Rambøll og NTNU er både elevene og lærerne, i tillegg til skolelederne, svært positive til ordningen.
- Ordningen med fleksitid gjennomføres ulikt på de ulike skolene, og skolenes formål skiller seg også noe fra hverandre, skriver Rambøll og NTNU i rapporten.
Oppsummert kan de tre skolenes forskjeller og likheter oppsummeres slik, mener konsulentene:
Ved Hellerud videregående skole brukes ordningen hovedsakelig for at elever skal kunne slette fravær, noe som gjør at flere elever med høyt fravær fullfører og består videregående opplæring.
Ved Elvebakken videregående skole er ordningen rettet mot å gjøre elevene mer studieforberedte og selvstendige, og sletting av fravær er ikke mulig for elevene der.
Ved Edvard Munch videregående skole benytter få elever muligheten til å slette fravær, og ordningen brukes mest til å få ekstra veiledning, likt som på Elvebakken.
Elever ved alle tre skolene bruker ordningen til å avspasere timer.
Den frivillige studietimen oppleves som en sosial arena hvor elevene, særlig i matte og naturfag, forbereder seg til vurderinger sammen med venner.
Bedring i matte og naturfag
- Ved bruk av karakterdata, har vi sett på elevenes samlede resultater på de tre forsøksskolene sammenlignet med elever på andre skoler i Oslo, skriver Rambøll og NTNU.
Skjermdump fra Rambøll / NTNU-rapporten.
Karakteranalysene finner ingen forskjeller mellom elevene på forsøksskolene og de andre skolene i faget norsk.
Men i to andre fag er resultatene fra "flekseskolene" annerledes enn ved de øvrige skolene.
- Vi finner en forskjell i matematikk og i naturfag, der elevene ved forsøksskolene presterer noe bedre enn elevene ved de andre videregående skolene i Oslo, heter det i rapporten.
Ifølge konsulentrapporten er ikke funnet av bedring i matte- og naturfagskarakterene noen overraskelse. Ved samtlige av de tre forsøksskolene oppga elevene med fleksitid at dette er fagene de prioriterte i de ekstra studietimene.
Har ikke sett på fravær
Undersøkelsen av fleksitid har imidlertid ikke gitt noe svar på om fleksitid fører til mer eller mindre fravær.
- Vi har ikke data for elevenes fravær, og det er ingen av skolene som fører oversikt over elevenes tilstedeværelse og statistikk over antall timer avspasert eller fraværsdager som er slettet, skriver Rambøll og NTNU.
Skjermdump fra Rambøll / NTNU-rapporten.
Basert på intervjuene og spørreundersøkelsene, slår konsulentrapporten fast at den frivillige studietiden, som altså er en slags frivillig overtid to timer ukentlig, er svært populært blant alle elevene på de tre forsøksskolene.
- Alle elevene kan selv velge hva de vil jobbe med i studietimen, men siden ordningen er innrettet ulikt på de ulike skolene, varierer det hvordan studietimen gjennomføres. Likevel forteller både elever og lærer at de finner ordningen motiverende, skriver Rambøll og NTNU.
