Hardt ut etter husleiesjokk på Torshov: – Dette er helt grotesk

VårtOslo kunne tidligere denne uken melde at flere beboere i kommunal bolig på Torshov får husleia økt med flere tusen kroner i måneden.

– Husleia mi stiger fra 14.400 til 19.500 kroner. Etter husleia sitter jeg igjen med bare 6000 kroner for resten av måneden, fortalte blant andre Irene Hovisto, som bor i en kommunal bolig på Torshov.

Boligbygg på sin side peker på at regulering hvert tredje år etter gjengs leie – hvilket betyr at leia justeres etter hvordan leieprisene for sammenlignbare boliger har utviklet seg i markedet – er politisk bestemt av Oslo kommune samt at kommunale leietakere samtidig får elleve prosent fratrekk gjennom Oslobostøtten.

Husleiesjokk i kommunale boliger på Torshov: – Det er et ran

Dette får Siavash Mobasheri, Rødts gruppeleder i bystyret og nestleder for helse- og sosialutvalget, til å reagere kraftig.

– Dette er helt grotesk. Folk som allerede har minst, får husleia skrudd opp med flere tusen kroner i måneden, sier han til VårtOslo og legger til:

– Når du sitter igjen med 6000 kroner til mat, strøm, klær og resten av livet, er det ikke en husleiejustering. Det er å flå folk. 

Lars (59): – Nå har jeg fått stille naboer for første gang. Ellers har det vært folk som pælma TV-en ut på gata, slåssing og ran om hverandre

– Det mest absurde

Mobasheri peker videre på det han mener er et stort paradoks.

– Det mest absurde er at disse menneskene bor kommunalt nettopp fordi de ikke har råd til det private boligmarkedet. Så bruker kommunen prisene i det samme markedet til å bestemme hva de skal betale. Det er sosial boligpolitikk snudd fullstendig på hodet.

– Kommunale boliger skal være et sikkerhetsnett for folk som trenger det. De skal ikke være en melkeku for kommunen eller en måte å presse mer penger ut av folk som allerede snur på hver krone, fortsetter han.

Harald Wisløff, kommunikasjonssjef i Boligbygg Oslo KF, påpekte i VårtOslos innledende sak at kontraktene går ut etter en viss tid fordi kommunal bolig skal være et midlertidig botilbud. 

– Tar jeg en sjanse ved å gå rundt her? – Ja, det gjør du!

Boligbyggs leieinntekter går til å vedlikeholde, utvikle, utvide og forvalte en stor portefølje med kommunale boliger, understreket han.

– Boligbygg Oslo KF har over 12.000 boliger og gir rundt 30.000 mennesker tak over hodet. Det er behov for flere kommunale boliger, og det er kostbart både å kjøpe flere boliger og vedlikeholde de vi har. Mange av våre bygårder er såkalte 1890-gårder, der vedlikehold både er krevende og kostbart.

– Må stoppes

Rødt-gruppelederen retter også kritikk mot byrådet.

– Byrådet kan ikke gjemme seg bak Boligbygg. Dette er politisk bestemt. Samtidig som leietakerne får husleiesjokk, henter kommunen hundretalls millioner kroner ut av Boligbygg som utbytte og inn i kommunekassa. 

Han går så langt som å betegne husleieøkninga som «en fattigskatt».

Hanne føler seg fanget i den belastete bygården på Sofienberg: – Jeg liker ikke å bo her, men har ikke noe annet valg

– Høyre og Frp liker å skryte av at de kutter eiendomsskatt. Men for folk som ikke engang eier boligen sin, har de laget en langt råere variant: en fattigskatt der husleia øker i takt med et boligmarked de aldri hadde råd til å være en del av, hevder Mobasheri.

– Nå må dette stoppes. Kommunen skal ikke finansiere seg ved å gjøre fattige folk fattigere. Husleia i kommunale boliger må ned på et nivå folk faktisk kan leve med, fastslår han.

– Dette kommer Rødt til å fremme forslag om. Så får vi se hvilke partier som faktisk er villige til å stille opp for byens mest sårbare – og hvilke som bare snakker om det, avslutter gruppelederen.

Åsmund (62) går fra matbutikk til matbutikk for å få hverdagen til å gå rundt: – Jeg blir deprimert av at prisene går opp så mye